Hva er sukkersyke? Diabetes forklart fra bunnen

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Sukkersyke er det norske hverdagsordet for diabetes – en tilstand der blodsukkeret blir liggende for høyt fordi kroppen mangler insulin, eller fordi insulinet virker for dårlig. I Norge lever om lag 375 000 mennesker med sykdommen, ifølge Folkehelseinstituttets tall for 2025. De aller fleste har type 2, og rundt 68 000 av dem vet det ikke selv ennå.

De fleste som havner på en side som denne, har enten fått et prøvesvar de ikke skjønner, eller kjent igjen noe hos seg selv eller en de er glad i. Derfor begynner vi helt nederst: hva blodsukker er, hva insulin gjør, og hva som skjer når systemet svikter. Deretter kommer typene, tallene, tegnene, grenseverdiene og behandlingen – i den rekkefølgen.

Sukkersyke og diabetes er samme sykdom

Ordet sukkersyke peker på det som var sykdommens synlige kjennetegn lenge før man kunne måle blodsukker: kroppen skilte ut sukker i urinen, sukker den ikke klarte å nyttiggjøre seg. I dag bruker norsk helsevesen ordet diabetes, og det medisinske navnet er diabetes mellitus. Ingen av delene er en annen sykdom enn den andre. Hvorfor ordbruken skiftet, og hvorfor «sukkersyke» likevel lever videre i dagligtale, har vi skrevet mer om i artikkelen om sukkersyke eller diabetes.

Én forvirring er verdt å rydde opp i med en gang: diabetes insipidus er en helt annen tilstand som gir store urinmengder uten at blodsukkeret er høyt. Den har ingenting med sukkersyke å gjøre, og navnelikheten er en historisk tilfeldighet.

Slik styrer kroppen blodsukkeret når alt virker

Karbohydratene i maten brytes ned til glukose – druesukker – som tas opp i blodet. Glukose er drivstoff. Musklene, hjernen og resten av kroppen går på det hele døgnet, også mens du sover.

Men glukosen kommer ikke inn i cellene av seg selv. Den trenger en nøkkel, og nøkkelen heter insulin. Insulin er et hormon som lages av betacellene i bukspyttkjertelen. Når blodsukkeret stiger etter et måltid, skiller betacellene ut insulin, insulinet åpner cellene, glukosen går inn – og blodsukkeret faller tilbake til utgangspunktet. Går blodsukkeret for lavt, skrus insulinproduksjonen ned, og andre hormoner henter fram lagret sukker fra leveren i stedet. Hele samspillet som holder blodsukkeret stabilt er finstilt nok til at en frisk kropp holder seg innenfor et ganske smalt område uten at du merker noe som helst.

Det er dette regnestykket som ryker ved diabetes. Vil du ha detaljene om selve hormonet, går vi grundigere gjennom hva insulin er og hva det gjør i en egen artikkel.

Hva som går galt ved diabetes

Det finnes to måter systemet kan svikte på, og de gir hver sin hovedtype.

Den første er at insulinet rett og slett ikke er der. Immunforsvaret angriper og ødelegger betacellene i bukspyttkjertelen, produksjonen stopper, og glukosen blir stående i blodet fordi ingen åpner cellene for den. Det er type 1.

Den andre er at insulinet er der, men virker for dårlig. Cellene svarer svakere på signalet – det kalles insulinresistens – og bukspyttkjertelen kompenserer en stund ved å lage mer. Etter hvert klarer den ikke å holde tritt, og blodsukkeret kryper oppover. Det er type 2, og prosessen kan pågå i årevis før noen måler noe. Hva som utløser den, hva arv har å si og hva du faktisk kan gjøre noe med, tar vi for oss i artikkelen om hvorfor man får diabetes.

I begge tilfeller er resultatet det samme sett fra blodårene: for mye sukker, for lenge. Det er ikke det høye tallet i seg selv som er farlig på en vanlig tirsdag – det er summen av år med for høye verdier som sliter på små og store blodårer.

Type 1 og type 2 – de to hovedtypene

Omtrent alle med diabetes i Norge har en av disse to. De behandles ulikt, de rammer ulike aldersgrupper og de utvikler seg i helt forskjellig tempo, men de deler samme grunnproblem.

Det er verdt å merke seg at diabetes type 1 ikke er en barnesykdom, selv om det er et seiglivet inntrykk. Om lag 450 barn og nær 600 voksne får den hvert år i Norge. At den kan debutere i voksen alder, er en av grunnene til at typen av og til blir feilbestemt i starten.

Og diabetes type 2 er ikke en alderdomssykdom alene, selv om alder er den sterkeste enkeltfaktoren: i aldersgruppen 80–89 år har over 18 prosent type 2. Motsatt vei er den svært sjelden hos norske barn – i aldersgruppen 0 til 17 år er minst 95 prosent av all diabetes type 1, og bare åtte nye tilfeller av type 2 er registrert. Blander du de to, har vi satt dem opp mot hverandre punkt for punkt i forskjellen på type 1 og type 2.

De andre formene du kan møte

Bildet er ikke helt tosidig. LADA er en langsomt utviklende autoimmun diabetes hos voksne som ofte blir tatt for type 2 i begynnelsen, fordi den kommer snikende og pasienten ikke er et barn. MODY er en arvelig form som følger familier tett og debuterer ung. Sekundær diabetes oppstår i kjølvannet av annen sykdom eller behandling – for eksempel skade på bukspyttkjertelen eller langvarig bruk av kortison.

Svangerskapsdiabetes er en egen kategori med egne regler. Den oppdages vanligvis i svangerskapsuke 24 til 28, og den stilles med glukoseprøver – ikke med HbA1c, som ikke er pålitelig i svangerskap. Med dagens kriterier og testing av alle gravide viser fire norske undersøkelser en forekomst på 10,3 prosent.

Hvor mange har diabetes i Norge?

Folkehelseinstituttets tall for 2025 gir et ganske klart bilde. Om lag 36 000 personer har type 1, tilsvarende 0,64 prosent av befolkningen. Om lag 271 000 har diagnostisert type 2, altså 4,8 prosent. I tillegg kommer anslagsvis 68 000 som har type 2 uten å vite det, fordi omtrent én av fem tilfeller går uoppdaget. Til sammen blir det rundt 375 000 mennesker.

Hvert år kommer det mer enn 16 000 nye tilfeller av type 2. Det tallet har vært relativt stabilt siden 2015 – veksten i hvor mange som lever med sykdommen skyldes altså like mye at folk lever lenger med den som at flere får den. Blant barn og unge under 18 år fikk 440 type 1-diabetes i 2025.

Antallet som bruker blodsukkersenkende legemidler har økt fra rundt 170 000 i 2015 til rundt 255 000 i 2025. Samtidig brukte om lag 23 prosent av alle med type 2 ingen slike legemidler i perioden 2020 til 2025. Diabetes betyr altså ikke automatisk medisiner. Flere tall, brutt ned på alder og utvikling over tid, finner du i oversikten over diabetes i Norge.

Risikoen er ikke jevnt fordelt. Personer med bakgrunn fra Asia og Afrika har som gruppe to til tre ganger høyere risiko for type 2 enn personer født i Norge. For type 1 går forskjellen motsatt vei: det er færre nye tilfeller blant barn og unge med bakgrunn fra blant annet India og Pakistan enn blant etnisk norske barn.

Symptomer – hva du ser etter

De tre klassiske tegnene henger sammen. Når blodsukkeret blir høyt nok, skiller nyrene ut sukker i urinen, og sukkeret drar med seg vann. Du tisser mer, du blir tørst, og du drikker mer for å ta igjen væsketapet. Samtidig kommer ikke energien fram til cellene, og kroppen begynner å tære på egne reserver.

• Du er oftere tørst og drikker mer enn før
• Du tisser ofte og mye, gjerne flere ganger om natten
• Du går ned i vekt uten å spise mindre
• Slapphet, tretthet og dårligere fysisk kapasitet
• Uskarpt syn og synsforstyrrelser
• Kløe i huden eller i underlivet, ofte på grunn av soppinfeksjon
• Gjentatte urinveisinfeksjoner eller infeksjoner i huden

Ved type 1 utvikler symptomene seg gjerne over uker eller måneder, og de tre første på listen er de mest talende. Har du ingen av dem, men kjenner deg igjen i ett av de andre punktene, er diabetes sjelden forklaringen.

Ved type 2 er det stille lenger. Går du lenge med sykdommen før den blir påvist, vil du typisk føle deg slapp og sliten, kanskje gå ned i vekt og være unormalt tørst – men mange har ingenting å melde i det hele tatt. Det er hovedgrunnen til at 68 000 nordmenn går rundt med en diagnose de ikke har fått. En gjennomgang av symptomene på diabetes og hvordan de skiller seg mellom typene, ligger i symptomseksjonen.

Slik stilles diagnosen i Norge

Diagnosen settes på blodprøve, ikke på symptomer. Helsedirektoratet anbefaler at HbA1c brukes som primært diagnostikum i Norge. HbA1c er et mål på hvor mye sukker som har festet seg til de røde blodlegemene, og sier noe om blodsukkeret de siste to–tre månedene. Det er derfor tallet ikke lar seg påvirke av om du spiste frokost eller ikke.

Ett av disse kriteriene er nok. Men en enkeltverdi over grensen er ikke en diagnose: verdien må bekreftes i en ny prøve. Unntaket er hvis du har en tilfeldig glukose på 11,1 mmol/L eller høyere og symptomer på diabetes – da er saken klar uten ny prøve. Fremgangsmåten steg for steg står i artikkelen om hvordan diabetesdiagnosen stilles.

HbA1c er ikke til å stole på i alle situasjoner. Ved graviditet, anemi og nystartet anemibehandling, alvorlig nyresykdom med eGFR under 30 ml/min, hemolyse, enkelte hemoglobinvarianter og etter blodoverføring gir prøven misvisende svar. Den stiger også langsommere enn blodsukkeret gjør, og skal derfor ikke brukes når legen mistenker en rask utvikling – typisk type 1 hos barn og unge. Da tas fastende glukose eller en glukosebelastning i stedet. Hva tallet ditt faktisk betyr, og hvordan det henger sammen med gjennomsnittlig blodsukker, kan du lese om i gjennomgangen av HbA1c eller regne på i vår HbA1c-kalkulator.

Gråsonen: når prøven ligger like under

Mange får et svar som ikke er normalt, men heller ikke diabetes. En HbA1c mellom 42 og 47 mmol/mol (6,0–6,4 prosent) ligger i det retningslinjen kaller gråsonen. Det innarbeidede ordet er prediabetes, men det er ikke en diagnose på linje med diabetes – det er et varsel.

Varselet er verdt å ta imot. Personer med høy risiko bør få tilbud om strukturert, intensiv livsstilsoppfølging og måle HbA1c hos fastlegen én gang i året. Hva gråsonen betyr, og hvor mye som faktisk skal til for å snu utviklingen, er tema i artikkelen om prediabetes.

Norge screener ikke befolkningen for diabetes. I stedet skal fastlegen vurdere risiko hos den som har diabetes i nær familie, har overvekt eller er lite i bevegelse, eller har bakgrunn fra Asia eller Afrika. For personer over 45 år med etnisk europeisk bakgrunn er Diabetesrisiko.no, som bygger på FINDRISK, første skritt: en skår på 15 eller mer bør følges opp med en HbA1c-måling. Ved skår mellom 15 og 20 utvikler én av tre diabetes i løpet av ti år, ved skår over 20 én av to. Kalkulatoren er ikke validert for personer under 45 år, og den kan ikke brukes for etniske minoriteter med høy risiko – der måler legen HbA1c direkte. Du kan prøve den norske risikotesten for type 2 selv, men svaret erstatter ikke en prøve hos fastlegen.

Hva behandlingen går ut på

Ved type 1 er svaret insulin, og det er ikke valgfritt. Insulinet må tilføres utenfra resten av livet, enten som mangeinjeksjonsbehandling – hurtigvirkende insulin til måltidene og langtidsvirkende insulin som grunnlag – eller med insulinpumpe. Doser og opplegg er noe du finner fram til sammen med lege og diabetessykepleier, og de er strengt individuelle. Det finnes ingen kur mot type 1, men behandlingen er god nok til at de aller fleste lever tilnærmet vanlige liv.

Ved type 2 begynner man med levevaner: kosthold, fysisk aktivitet og, der det er aktuelt, vektreduksjon. Helsedirektoratet anbefaler et intensivt livsstilsprogram på minst seks måneder med et mål om mer enn fem prosent varig vektnedgang. Når det ikke er nok, er metformin førstevalget blant legemidlene, og derfra finnes det flere klasser å bygge videre med. Rekkefølgen og vurderingene bak står i behandlingstrappen ved type 2. Kostrådene er de samme norske kostrådene som gjelder alle andre, med tilpasning av stivelse og sukker; grunnprinsippene har vi samlet i kosthold ved diabetes.

Behandlingsmålet for de fleste er en HbA1c omkring 53 mmol/mol (7 prosent) – men bare når det kan oppnås med god livskvalitet og uten uakseptable følinger. Målet er ikke lavest mulig tall. For eldre, for den som har hatt diabetes lenge, for den som har nedsatt nyrefunksjon eller kjent hjerte- og karsykdom, er 53–64 mmol/mol (7,0–8,0 prosent) ofte det riktige. Målet settes individuelt, sammen med legen din, og det kan endre seg gjennom livet. Et for raskt fall er heller ikke ufarlig: går HbA1c ned med to til tre prosentpoeng på tre måneder, kan det forverre nerveskade og øyekomplikasjoner.

Noen med type 2 oppnår remisjon – normalt blodsukker uten blodsukkersenkende legemidler. Det er ikke det samme som at sykdommen er borte. Den kan komme tilbake, og oppfølgingen fortsetter. Snakk alltid med legen din før du endrer på medisinene dine, uansett hvor bra tallene ser ut.

Hvorfor oppfølgingen finnes

Diabetes behandles ikke bare for tallets skyld. Over tid sliter høyt blodsukker på blodårene, og skadene kommer sjelden med forvarsel. Netthinnen, nyrene, nervene og hjertet er de fire som følges tettest. Derfor har norsk diabetesomsorg faste kontroller: to til fire konsultasjoner i året i stabil fase, minst én av dem hos lege, og én av dem som en full årskontroll med blant annet netthinneundersøkelse, nyreprøver og fotstatus. Hva som sjekkes og hvorfor, går vi gjennom i seksjonen om komplikasjoner ved diabetes.

Psykisk helse hører med i det samme bildet. Å leve med en sykdom som krever daglige beslutninger sliter på folk, og retningslinjen har et eget kapittel om det. Det er en legitim ting å ta opp på kontrollen.

Vanlige spørsmål

Er sukkersyke og diabetes det samme?

Ja. Sukkersyke er det eldre norske ordet, diabetes er det som brukes i helsevesenet i dag. Det medisinske navnet er diabetes mellitus. Unntaket er diabetes insipidus, som tross navnet er en helt annen sykdom og ikke har med blodsukker å gjøre.

Hvor høyt må blodsukkeret være for at det er diabetes?

Diagnosen stilles ved HbA1c på 48 mmol/mol (6,5 %) eller mer, fastende glukose på 7,0 mmol/L eller mer, eller 11,1 mmol/L eller mer to timer etter en glukosebelastning. Ett kriterium er nok, men verdien må bekreftes i en ny prøve – med mindre du har en tilfeldig glukose over 11,1 mmol/L sammen med symptomer.

Kan man bli kvitt diabetes type 2?

Noen oppnår remisjon, altså normalt blodsukker uten blodsukkersenkende legemidler. Det skjer som regel etter et betydelig vekttap. Remisjon er likevel ikke det samme som at sykdommen er borte: den kan komme tilbake, og oppfølgingen hos fastlegen fortsetter.

Hvor mange har diabetes i Norge?

Om lag 375 000 mennesker i 2025, ifølge Folkehelseinstituttet. Av dem har rundt 36 000 type 1 og rundt 271 000 kjent type 2. I tillegg anslås det at om lag 68 000 har type 2 uten å ha fått diagnosen.