Ordliste A–Å | Sukkersyke.net

Diabetes kommer med et helt eget ordforråd, og mye av det møter du først i et prøvesvar eller på en legetime. Her er 154 ord og forkortelser forklart på vanlig norsk.

Ordene er også lenket automatisk fra artiklene våre – ser du et understreket faguttrykk, går det hit.

A

ACE-hemmer: Gruppe blodtrykkssenkende legemidler som demper et hormonsystem som ellers trekker blodårene sammen. De brukes ofte ved diabetes fordi de i tillegg skåner nyrene.Også: ACE-hemmere
Aceton: Et av ketonstoffene kroppen lager når den forbrenner fett i stedet for sukker. Gir en søtlig, fruktaktig lukt fra pusten, og er et varseltegn på ketoacidose.Også: acetonlukt, acetonpust
Acetylsalisylsyre: Blodfortynnende virkestoff som gjør blodplatene mindre klebrige, slik at det dannes færre blodpropper. Ved diabetes gis det ikke lenger rutinemessig til alle som ennå ikke har hatt hjerteinfarkt eller hjerneslag.Også: ASA
Albumin/kreatinin-ratio: Forholdet mellom proteinet albumin og avfallsstoffet kreatinin i én urinprøve. Tallet viser om nyrene lekker protein, og står som u-AKR på prøvesvaret.Også: u-AKR
Albuminuri: Protein (albumin) i urinen. Et tidlig tegn på at nyrene er påvirket, og noe som måles på årskontrollen lenge før man merker noe selv.Også: mikroalbuminuri, mikroalbumin
Alfaceller: Cellene i bukspyttkjertelen som lager glukagon – hormonet som hever blodsukkeret. Motstykket til betacellene.
Antistoff: Protein immunforsvaret lager. Ved diabetes type 1 finnes antistoffer som er rettet mot kroppens egne insulinproduserende celler, og de kan påvises i en blodprøve.Også: autoantistoff, autoantistoffer
Arbeidsavklaringspenger: Ytelse fra NAV mens arbeidsevnen utredes eller behandles, typisk etter at sykepengene tar slutt. Kravet er at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten – og nedsatt til alt arbeid du er kvalifisert for, ikke bare til jobben du har.Også: AAP
Arbeidsgiverperiode: De første 16 dagene av en sykmelding, der arbeidsgiveren betaler sykepengene. Varer sykmeldingen lenger, overtar NAV utbetalingen.Også: arbeidsgiverperioden
Autoimmun sykdom: Sykdom der immunforsvaret angriper kroppens eget vev. Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom; type 2 er det ikke.Også: autoimmun, autoimmunitet
Autonom nevropati: Skade på nervene du ikke styrer selv – de som driver fordøyelse, puls, svette og ereksjon. Den merkes sjelden som smerte, men som at kroppens automatikk svikter.

B

Barnediabetesregisteret: Det nasjonale kvalitetsregisteret der alle norske barn og unge med diabetes følges. Derfra kommer tallene på hvor mange barn som får sykdommen, og på hvordan behandlingen går.
Barnekoordinator: En navngitt person kommunen skal oppnevne for familier som har barn med alvorlig sykdom og behov for tjenester fra flere hold. Koordinatoren skal holde i trådene, slik at foreldrene slipper.
Basalinsulin: Langtidsvirkende insulin som dekker kroppens grunnbehov gjennom døgnet, uavhengig av måltider. Kalles også bakgrunnsinsulin.Også: bakgrunnsinsulin, basaldose
Belgvekster: Fellesnavn på bønner, erter, linser og kikerter. De har mye fiber og protein, og hever blodsukkeret langsommere enn de fleste andre karbohydratkilder.
Betaceller: Cellene i bukspyttkjertelen som lager insulin. Ved type 1 blir de ødelagt av immunforsvaret; ved type 2 klarer de over tid ikke å produsere nok.Også: betacelle
Blodfettstoffer: Samlenavn på fettstoffene som måles i en blodprøve, blant annet kolesterol og triglyserider. De sier noe om risikoen for hjerte- og karsykdom, og måles på årskontrollen.Også: blodfett
Blodsukker: Mengden glukose i blodet, målt i millimol per liter (mmol/L). Hos friske ligger det som regel mellom 4 og 6 fastende.Også: blodsukkernivå, blodglukose
Blodsukkerstrimler: Engangsstrimlene du dypper i bloddråpen når du måler med apparat. De hører til én bestemt apparattype, tåler dårlig fukt og varme, og dekkes på blå resept.
Blå resept: Ordningen der staten dekker mesteparten av utgiftene til legemidler og utstyr ved alvorlig eller kronisk sykdom. Diabetesmedisiner og blodsukkerstrimler går på blå resept.
Bolus: En ekstra insulindose som settes til et måltid eller for å korrigere et høyt blodsukker. Motstykket til basalinsulin.Også: bolusdose, måltidsinsulin
Brødskalaen: Merkeordningen som viser hvor stor andel av melet i brødet som er sammalt mel, hele korn eller kli. Den måler grovhet, ikke karbohydrat, og sier derfor ikke alt om hvordan brødet virker på blodsukkeret.

C

C-peptid: Et stoff som frigis i like store mengder som kroppens eget insulin. Måles for å se hvor mye insulin kroppen fortsatt lager selv, og brukes til å skille type 1 fra type 2 når bildet er uklart.
CGM: Kontinuerlig glukosemåling. En liten sensor på huden måler sukkeret i vevsvæsken døgnet rundt og sender verdiene til en mottaker eller mobiltelefon.Også: kontinuerlig glukosemåling, sensor
Charcot-fot: En tilstand der knoklene i foten svekkes og kan brytes ned uten at det gjør særlig vondt. Foten blir varm, rød og hoven, ofte i midtfoten, og den skal vurderes av lege raskt.Også: charcotfot
Closed loop: System der en glukosesensor og en insulinpumpe snakker sammen, slik at pumpen justerer insulintilførselen automatisk. Kalles også kunstig bukspyttkjertel.Også: hybrid closed loop, kunstig bukspyttkjertel

D

Dawn-fenomenet: Den naturlige blodsukkerstigningen tidlig om morgenen, drevet av hormoner som gjør kroppen klar til å våkne. Kalles også morgenstigning. Navnet brukes ikke i norske retningslinjer.Også: morgenstigning, dawn-fenomen
Diabetes distress: Den følelsesmessige belastningen ved å drive behandlingen selv, hver eneste dag. Det er ikke det samme som depresjon, og det måles med egne spørreskjemaer.
Diabetes insipidus: En helt annen sykdom enn sukkersyke, til tross for navnet. Den skyldes at kroppen ikke klarer å holde på vann, og har ingenting med blodsukker å gjøre.
Diabetes mellitus: Det medisinske navnet på sukkersyke. «Mellitus» betyr honningsøt, og viser til at urinen smakte søtt – slik sykdommen ble påvist før blodprøver fantes.Også: diabetes
Diabetes type 3c: Diabetes som skyldes at selve bukspyttkjertelen er skadet – av betennelse, operasjon eller annen sykdom i organet. Da svikter gjerne både insulinet og fordøyelsesenzymene.Også: type 3c
Diabetesrisiko.no: Norsk nettskjema som anslår hvor stor risiko du har for å utvikle diabetes type 2 de neste ti årene. Det bygger på det finske FINDRISK-skjemaet, og er ikke prøvd ut på personer under 45 år.Også: FINDRISK
Diabetisk fot: Samlebetegnelse på fotproblemer som følger av nedsatt følsomhet og dårligere blodsirkulasjon. Sår på føttene kan bli alvorlige uten at man kjenner smerte.Også: diabetesfot, fotsår
Diabulimi: Å utelate eller redusere insulin for å gå ned i vekt. Det er en livstruende spiseforstyrrelse, og langt mer utbredt enn mange tror.
DPP-4-hemmer: Tablettgruppe som forlenger virketiden til kroppens egne tarmhormoner, slik at insulinet kommer når du spiser. De gir sjelden lavt blodsukker og påvirker vekten lite.Også: DPP-4-hemmere

E

eAG: Estimert gjennomsnittsglukose – HbA1c regnet om til et blodsukkertall som er lettere å kjenne igjen. Det er en beregning og ikke en måling, og sier ingenting om hvordan verdiene har svingt.Også: estimert gjennomsnittsglukose
Egenandel: Det du betaler selv for helsetjenester og medisiner. Når du har betalt nok egenandeler i løpet av et kalenderår, får du frikort.Også: egenandeler
Egenandelstak: Beløpsgrensen for hvor mye du selv må betale i egenandeler i løpet av et kalenderår. Er grensen passert, kommer frikortet automatisk. Stortinget fastsetter beløpet hvert år.Også: egenandelstaket
eGFR: Estimert glomerulær filtrasjonsrate – et mål på hvor godt nyrene renser blodet. Måles i en vanlig blodprøve og følges hvert år.
Endokrinolog: Lege som er spesialist på hormonsykdommer, blant annet diabetes.Også: endokrinologi
Erektil dysfunksjon: Vedvarende problemer med å få eller holde ereksjon. Ved diabetes kan det skyldes skade på nerver og blodårer, og det regnes som et tegn legen bør spørre om på årskontrollen.Også: ereksjonsproblemer
Ernæringspåstand: Ord på pakken som sier noe om innholdet – «sukkerfri», «lett», «høyt fiberinnhold». De er regulert, og hvert uttrykk har en tallgrense produsenten må holde seg innenfor.Også: ernæringspåstander
Erytritol: En sukkeralkohol som smaker søtt, men som kroppen nesten ikke tar opp som energi. Den er unntaket blant sukkeralkoholene, fordi den ikke gir blodsukkerstigning.

F

Fastende blodsukker: Blodsukkeret målt etter at du ikke har spist på flere timer, vanligvis siden kvelden før. Grensen for diabetes går ved 7,0 mmol/L.Også: fastende glukose, fastende plasmaglukose
Fiber: Karbohydrater kroppen ikke fordøyer. Fiber gir lite eller ingen blodsukkerstigning, og står i egen kolonne i Matvaretabellen – altså utenom karbohydrattallet.Også: kostfiber
Fingerstikk: Måling av blodsukkeret i en dråpe blod fra fingeren. Den viser sukkeret i blodet akkurat nå, og brukes til å kontrollere sensoren når tallet ikke stemmer med hvordan du føler deg.
Foreldelse: At et krav blir for gammelt til å kunne fremmes. Ved pasientskade løper fristen fra du burde ha forstått at det var behandlingen som ga skaden, og den stanses ved at kravet meldes inn.Også: foreldelsesfristen
Frikort: Kortet du får automatisk når du har betalt over egenandelstaket i løpet av et kalenderår. Da slipper du egenandeler resten av året.
Fruktose: Fruktsukker. Sukkerarten i frukt, honning og en del søtningsmidler. Den tas opp langsommere enn glukose, men regnes med i det frie sukkeret kostrådene ber deg begrense.Også: fruktsukker
Fullkorn: Hele kornet – skallet, kimen og den melholdige kjernen – i samme forhold som i kornet på åkeren. Det er her fiberen sitter, og andelen fullkorn er det Brødskalaen måler.Også: sammalt mel
Føling: Lavt blodsukker, under 4 mmol/L. Kjennes som skjelving, svetting, sult, hjertebank og uklarhet, og skal behandles med raske karbohydrater med én gang.Også: hypoglykemi, følinger
Følings-hangover: Diabetesforbundets ord for at en kraftig føling preger resten av dagen selv etter at blodsukkeret er rettet opp. Man er ikke sur, man er tom – og barn kan være slitne i timevis etterpå.
Førerkortgruppe: Inndelingen som helsekravene til førerkort bygger på. Gruppe 1 er personbil, moped, motorsykkel og traktor; gruppe 2 og 3 er lastebil, buss, kjøreseddel og utrykning, med strengere krav.Også: førerkortgrupper

G

GAD-antistoffer: Antistoffer mot enzymet glutamatdekarboksylase. Påvises hos de fleste med diabetes type 1 og ved LADA, og brukes til å skille disse fra type 2.Også: anti-GAD
Gastroparese: Treg magesekk fordi nervene som tømmer den er skadet. Maten blir liggende, og karbohydratene kommer ut i blodet lenge etter at insulinet har begynt å virke.
GLP-1-analog: Legemiddel som settes med sprøyte og etterligner et tarmhormon kroppen selv skiller ut når du spiser. Det demper blodsukkerstigningen etter måltid og gir sjelden lavt blodsukker alene.Også: GLP-1-analoger
Glukagon: Hormonet som hever blodsukkeret ved å frigjøre sukker fra leveren. Finnes også som legemiddel, til bruk ved alvorlig føling der personen ikke kan svelge.
Glukose: Druesukker. Det enkleste sukkermolekylet, og den formen kroppen bruker som drivstoff. Det er glukose som måles i blodsukkeret.Også: druesukker
Glukosebelastning: Test der du drikker en standardisert sukkerløsning og får målt blodsukkeret etter to timer. Brukes når HbA1c ikke kan brukes, og ved svangerskapsdiabetes.Også: sukkerbelastning, OGTT
Glukosegel: Sukkergelé på tube, laget for å rette opp lavt blodsukker raskt. Den fås på apotek, og er lett å ha med i lomma, sekken eller bilen.
Glykemisk belastning: Glykemisk indeks ganget med hvor mye karbohydrat porsjonen faktisk inneholder. Sier mer om et måltid enn GI alene, fordi mengden teller med.Også: GB
Glykemisk indeks: En skala fra 0 til 100 for hvor raskt en matvare hever blodsukkeret, med ren glukose som 100. Sier ingenting om hvor mye karbohydrat porsjonen inneholder. Forkortes GI.
Grunnbeløpet: Beløpet ytelsene i folketrygden regnes ut fra, forkortet G. Det justeres hver vår, og mange grenser i NAV-regelverket er oppgitt som et antall G i stedet for i kroner.Også: grunnbeløp
Grunnstønad: Ytelse fra NAV til varige ekstrautgifter på grunn av sykdom. Den dekker ikke medisiner, og diabetes gir ikke automatisk rett til den.
Gråsonen: Verdiene mellom det normale og det diagnostiske – HbA1c mellom 42 og 47 mmol/mol. Kalles ofte prediabetes, men er ikke en diagnose på linje med diabetes.Også: prediabetes

H

HbA1c: Langtidsblodsukkeret. Viser gjennomsnittlig blodsukker de siste to til tre månedene, og oppgis i Norge i mmol/mol. Diagnosen diabetes stilles ved 48 mmol/mol eller mer.Også: langtidsblodsukker, langtidsblodsukkeret
Helseattest: Skjemaet fastlegen fyller ut for å bekrefte at du oppfyller helsekravene til førerkort. Bruker du blodsukkersenkende legemidler, gis den med begrenset varighet, og den leveres til Statens vegvesen.
Helsekrav: Kravene som må være oppfylt for å få eller beholde førerkort. Ved diabetes gjelder egne regler avhengig av hvilken behandling du bruker.
Helsepåstand: Påstand om at en matvare gjør noe godt for helsen. Bare påstander på EUs godkjente liste er lovlige, og påstander om å forebygge, behandle eller kurere sykdom er forbudt på mat.Også: helsepåstander
Hemolyse: At de røde blodcellene brytes ned raskere enn normalt. Fordi HbA1c måler hvor lenge sukkeret har fått sitte på blodcellene, blir prøven for lav når cellene ikke lever lenge nok.
Hyperglykemi: For høyt blodsukker. Gir tørste, hyppig vannlating, tretthet og tåkesyn, og kan over tid gi skader på øyne, nyrer og nerver.Også: høyt blodsukker
Hypoglykemi-uvarhet: Når kroppen slutter å varsle at blodsukkeret faller. Skyldes ofte gjentatte lave verdier, og kan bedres ved å legge blodsukkeret noe høyere i en periode – sammen med lege.Også: nedsatt følingsvarsling

I

IFG: Forhøyet fastende glukose: fastende blodsukker over det normale, men under grensen for diabetes. Det er WHOs betegnelse på den ene halvdelen av gråsonen.
Individuell plan: En skriftlig plan den som trenger langvarige og koordinerte helsetjenester har rett til. Den samler hvem som gjør hva, og hvilke mål som gjelder, i ett dokument.
Infusjonssett: Den tynne slangen med kanyle som fører insulinet fra pumpen og inn under huden. Det byttes med noen dagers mellomrom, og stedet må varieres på samme måte som ved sprøyte.
Insulin: Hormonet som slipper sukkeret fra blodet inn i cellene. Lages av betacellene i bukspyttkjertelen. Uten insulin blir sukkeret værende i blodet.
Insulinanalog: Insulin der molekylet er endret litt, slik at det tas opp raskere eller jevnere enn insulinet kroppen lager selv. De fleste insuliner i bruk i dag er analoger.Også: insulinanaloger
Insulinpumpe: Liten apparat som gir insulin kontinuerlig gjennom en tynn slange under huden, med ekstra doser til måltider.Også: pumpe
Insulinresistens: Når cellene reagerer dårligere på insulin, slik at det trengs mer for samme effekt. Kjernen i diabetes type 2, og en normal tilpasning i siste halvdel av svangerskapet.Også: insulinresistent
Interkurrent sykdom: Annen sykdom som kommer i tillegg – typisk infeksjon med feber. Slik sykdom hever blodsukkeret, og krever egne sykedagsregler.

K

Kalibrering: Å fortelle et måleapparat hva den riktige verdien er, slik at det regner riktig videre. Enkelte sensorer og blodsukkerapparater må kalibreres eller kodes for å vise riktig.Også: kalibreres
Kanyle: Den tynne nålen som går inn under huden på en insulinpenn eller et pumpesett. Den er ment for én gangs bruk, og kastes i en hard boks slik at ingen stikker seg på den.Også: kanylen, kanyler, pennkanyler
Karbohydrater: Sukker, stivelse og fiber. Det er karbohydratene i maten som gir blodsukkerstigning. I Matvaretabellen oppgis de uten fiberen.Også: karbohydrat, karbo
Karbohydratredusert kost: Kosthold der karbohydratene er skrudd ned, men ikke borte. I moderat form er det ett av kostmønstrene Helsedirektoratet anbefaler ved type 2 – streng keto er ikke det samme.
Karbohydrattelling: Å regne ut hvor mange gram karbohydrat et måltid inneholder, som grunnlag for måltidsinsulinet.Også: karbotelling
Karboratio: Hvor mange gram karbohydrat én enhet insulin dekker hos akkurat deg. Den er individuell og fastsettes sammen med diabetesteamet.Også: insulin-karbohydrat-forhold
Ketoacidose: Livstruende syreforgiftning som oppstår ved alvorlig insulinmangel. Gir magesmerter, tung pust, kvalme og acetonlukt fra pusten. Ring 113.Også: syreforgiftning, diabetisk ketoacidose
Ketogen diett: Streng lavkarbokost der kroppen går over til å bruke fett som hovedbrensel og danner ketoner. Den står ikke blant kostmønstrene Helsedirektoratet anbefaler, og kan øke risikoen for ketoacidose ved type 1.Også: keto
Ketoner: Syrer kroppen lager når den forbrenner fett i stedet for sukker. Måles i blod eller urin, og høye verdier er et faresignal.Også: keton, ketonstoffer
KMI: Kroppsmasseindeks – vekten delt på kvadratet av høyden. Et grovt mål som ikke skiller muskler fra fett, og der grenseverdiene ikke er like for alle befolkningsgrupper.Også: BMI, kroppsmasseindeks
Kortikosteroider: Betennelsesdempende legemidler i familie med kroppens eget stresshormon, for eksempel prednisolon. De hever blodsukkeret, og kan utløse diabetes hos den som ligger i grenseland.Også: kortisonpreparater
Kostregulert diabetes: Diabetes som holdes i sjakk med kosthold og aktivitet alene, uten blodsukkersenkende legemidler. Det har praktisk betydning for førerkortet, fordi helsekravene da er de vanlige.Også: kostregulert

L

LADA: Langsomt utviklende autoimmun diabetes hos voksne. Har samme årsak som type 1, men kommer gradvis og forveksles ofte med type 2.
Laktose: Melkesukker. Karbohydratet i melk og meieriprodukter, og grunnen til at naturell yoghurt inneholder sukkerarter selv uten tilsatt sukker.Også: melkesukker
Lansett: Den lille engangsnålen i stikkeren du bruker til fingerstikk. Den blir sløv etter bruk, og en sløv lansett gjør vondere enn en ny.Også: lansetten, lansetter
LDL-kolesterol: Det kolesterolet som legger seg i åreveggene, ofte kalt det «farlige». Det er denne verdien legen ser på når statin skal vurderes ved diabetes.Også: LDL
Likeperson: En som selv har diabetes, eller er pårørende, og som er lært opp til å snakke med andre i samme situasjon. Diabetesforbundet formidler kontakt, også for pårørende.Også: likepersoner
Lipohypertrofi: Fortykkelser eller «fettkuler» i underhuden der man har satt insulin mange ganger. Insulinet tas opp ujevnt derfra, og det er en av de vanligste grunnene til uforklarlige svingninger.Også: fettkuler, fettkule

M

Makrovaskulær: Som gjelder de store blodårene – kransårene på hjertet, halspulsårene og årene i bena. Skader der gir hjerteinfarkt, hjerneslag og dårlig sirkulasjon.Også: makrovaskulære
Makulaødem: Væske som samler seg i det lille området midt på netthinnen der skarpsynet sitter. Det merkes tidlig, fordi det går ut over lesesynet og evnen til å se ansikter.Også: diabetisk makulaødem
Mangeinjeksjonsbehandling: Insulinbehandling med langtidsvirkende insulin som grunnlag og hurtigvirkende til hvert måltid. Det er den ene av de to formene for intensivert behandling; insulinpumpe er den andre.
Metformin: Det vanligste legemidlet ved diabetes type 2, og førstevalget i behandlingen. Senker leverens sukkerproduksjon og bedrer insulinfølsomheten.
Mettet fett: Fettet som stort sett er fast i romtemperatur, og som finnes i smør, fett kjøtt og mange bakevarer. Kostrådene ber deg bytte en del av det ut med matoljer, nøtter og kjerner.Også: mettede fettsyrer
Midjemål: Omkretsen rundt livet, målt med målebånd. Det sier mer om risikoen enn vekten alene, og grenseverdiene er ikke de samme for alle befolkningsgrupper.Også: midjeomkrets
Mikrovaskulær: Som gjelder de aller minste blodårene – de i netthinnen, nyrene og nervene. Det er disse skadene årskontrollen leter etter, lenge før de merkes.Også: mikrovaskulære
mmol/L: Millimol per liter – enheten blodsukker måles i i Norge. USA og en del andre land bruker mg/dL, der tallene blir omtrent 18 ganger så høye.Også: millimol per liter
mmol/mol: Enheten HbA1c oppgis i. Erstattet prosent i Norge, men prosenten brukes fortsatt i utenlandske kilder og eldre prøvesvar.
MODY: Arvelig diabetes forårsaket av én genfeil. Debuterer ofte i ung alder, og forveksles lett med både type 1 og type 2.Også: monogen diabetes

N

Nedsatt glukosetoleranse: At blodsukkeret faller for langsomt tilbake etter en glukosebelastning, uten at verdien er høy nok til diabetes. Forkortes IGT, og hører til gråsonen.Også: IGT
Nefropati: Nyreskade som følge av diabetes. Utvikler seg i det stille, og fanges opp med blodprøve og urinprøve på årskontrollen.Også: diabetisk nefropati, nyreskade
Neonatal diabetes: Diabetes som oppstår i de første levemånedene. Den skyldes som regel én genfeil og ikke immunforsvaret, og behandlingen er derfor ikke nødvendigvis den samme som ved type 1.
Netthinnefoto: Fotografi av øyets bakvegg, tatt med et kamera gjennom pupillen. Bildet graderes, og graderingen avgjør hvor ofte øynene skal undersøkes videre.Også: netthinnefotografering
Nevropati: Nerveskade som følge av diabetes. Gir prikking, nummenhet, brennende smerter eller nedsatt følsomhet, oftest i føttene.Også: diabetisk nevropati, nerveskade
Noklus: Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser. Driver blant annet Norsk diabetesregister for voksne og diabetesskjemaet som brukes på årskontrollen.
Norsk pasientskadeerstatning: Det statlige organet som behandler krav om erstatning etter svikt i helsetjenesten. Det er gratis å søke, og de utreder saken selv.Også: NPE
Næringsdeklarasjon: Tabellen på pakken med energi, fett, karbohydrat, protein og salt per 100 gram. Det er linjen «karbohydrater» som betyr mest for blodsukkeret – ikke linjen «herav sukkerarter».Også: næringsdeklarasjonen
Nøkkelhullet: Merkeordningen som gjør det lettere å finne sunnere varer i butikken, vurdert innenfor hver produktgruppe.

O

Obstruktiv søvnapné: Pustestopp under søvn fordi luftveien faller sammen. Det er vanlig ved overvekt og type 2, og gir dårlig søvn, tretthet på dagtid og høyere blodtrykk.Også: søvnapné
Omsorgspenger: Dagene du kan være borte fra jobb med lønn når barnet er sykt. Har barnet en kronisk sykdom som gir markert høyere fravær, kan du søke NAV om flere dager.

P

Pankreas: Bukspyttkjertelen. Organet bak magesekken som lager både insulin og fordøyelsesenzymer.Også: bukspyttkjertelen, bukspyttkjertel
Periodontitt: Betennelse som bryter ned festet mellom tannen og kjevebeinet. Personer med diabetes er mer utsatt, og betennelsen gir i sin tur dårligere regulert blodsukker.
Pleiepenger: Penger fra NAV til foreldre som må være borte fra jobb for å pleie et sykt barn. De erstatter inntekt, og forutsetter en viss årsinntekt fra før.
PMOS: Polycystisk ovarie-syndrom, tidligere kalt PCOS. En hormonforstyrrelse som ofte følges av insulinresistens, og som er grunn nok til at legen måler blodsukkeret uten å bruke risikoskjema først.Også: PCOS
Postprandial: Etter måltid. Postprandialt blodsukker er verdien målt halvannen til to timer etter at du begynte å spise.Også: postprandialt

R

Raske karbohydrater: Sukker som tas opp i blodet i løpet av minutter – druesukker, saft, honning eller sukkerholdig brus. Det er dette som brukes ved føling, ikke sjokolade, fordi fettet i sjokolade bremser opptaket.
Remisjon: Når blodsukkeret er normalt uten blodsukkersenkende legemidler. Det er ikke det samme som å være kurert – diabetesen kan komme tilbake.
Retinopati: Skade på netthinnen som følge av diabetes. Gir sjelden symptomer før den er kommet langt, og er derfor grunnen til at øynene undersøkes regelmessig.Også: diabetisk retinopati, netthinneforandringer

S

Sekundær diabetes: Diabetes som er følge av noe annet – en sykdom i bukspyttkjertelen, en hormonsykdom eller et legemiddel. Da er det årsaken som avgjør hvordan blodsukkeret skal håndteres.
Senkomplikasjoner: Skadene som kan komme etter mange år med for høyt blodsukker – på øyne, nyrer, nerver, hjerte og blodårer. De utvikler seg stille, og det er dem årskontrollen leter etter.Også: senkomplikasjon
SGLT2-hemmer: Legemiddel som får nyrene til å skille ut sukker i urinen. Beskytter hjerte og nyrer, men krever egne forholdsregler ved akutt sykdom.Også: SGLT2-hemmere
Somogyi-effekten: Teorien om at en ubemerket føling om natten utløser en kraftig motregulering, slik at du våkner med høyt blodsukker. Den er omstridt, og norske retningslinjer bruker ikke navnet.Også: Somogyi
Startkurs: Opplæringen du får like etter at diagnosen er stilt, som regel i gruppe på sykehus eller lærings- og mestringssenter. Der går de gjennom sykdommen, utstyret og hverdagen.Også: startkurset
Statin: Legemiddelgruppen som senker LDL-kolesterolet ved å bremse leverens egen produksjon. Ved diabetes vurderes det ut fra samlet risiko, ikke ut fra kolesteroltallet alene.Også: statiner
Statsforvalteren: Statens representant i fylket, som blant annet behandler klager på helsetjenester og på skolemiljø. Klagen sendes til den som traff avgjørelsen, og går derfra videre.Også: statsforvalter
Stivelse: Den vanligste formen for karbohydrat i mat – lange kjeder av glukose i potet, ris, pasta, brød og mel. Fordøyelsen klipper kjedene opp, og da er det glukose som havner i blodet.
Sukkeralkohol: Søtningsstoffer med navn som ender på -ol: sorbitol, xylitol, maltitol og erytritol. De fleste gir noe energi og noe blodsukkerstigning, og kan gi løs mage i større mengder.Også: sukkeralkoholer, polyoler
Sukkerarter: Linjen «herav sukkerarter» i næringsdeklarasjonen. Den omfatter alt enkelt sukker i varen, både det som er tilsatt og det som er der naturlig – som melkesukkeret i yoghurt.
Sukkerfri: Merking som betyr at varen har svært lite sukkerarter per 100 gram eller 100 milliliter. Den sier ingenting om stivelse, så et sukkerfritt produkt kan likevel heve blodsukkeret.Også: sukkerfritt
Sulfonylurea: Eldre tablettgruppe som får bukspyttkjertelen til å skille ut mer insulin. Kan gi føling, i motsetning til de fleste andre tablettene ved type 2.
Svangerskapsdiabetes: Høyt blodsukker som oppstår i svangerskapet. Har egne, lavere grenseverdier enn diabetes ellers, og går som regel over etter fødselen.
Sykedagsregler: Planen for hva du gjør med blodsukker, insulin, ketoner og væske når du blir syk med feber eller omgangssyke. Den lages med diabetesteamet i forkant, ikke når du ligger nede.
Sykepenger: Inntekten arbeidsgiveren eller NAV erstatter mens du er sykmeldt. Det er arbeidsevnen som vurderes, ikke diagnosen – diabetes gir ikke sykmelding i seg selv.
Søtstoff: Stoffer som gir søt smak uten å være sukker. De intense søtstoffene gir ingen blodsukkerstigning, mens sukkeralkoholene er en egen gruppe som oppfører seg annerledes.Også: søtstoffer

T

Tallerkenmodellen: En enkel måte å sette sammen et måltid på: halvparten grønnsaker, en firedel karbohydratkilde og en firedel proteinkilde.
Tilsatte sukkerarter: Sukker som er tilsatt under produksjonen. Honning, sirup, fruktjuice og fruktkonsentrat regnes med når de er brukt for å gi søt smak.Også: tilsatt sukker
Time in Range: Andelen av tiden blodsukkeret ligger innenfor målområdet, målt med sensor. Sier noe HbA1c ikke gjør, nemlig hvor mye verdiene svinger.Også: tid i målområdet, TIR
Trendpil: Pilen på sensorens skjerm som viser om blodsukkeret er på vei opp, på vei ned eller ligger stille. Den sier noe tallet alene ikke gjør, nemlig hvor du er på vei.Også: trendpiler
Type 1-diabetes: Autoimmun sykdom der immunforsvaret ødelegger de insulinproduserende cellene. Krever insulin fra første dag, og kan ikke forebygges.Også: diabetes type 1
Type 2-diabetes: Den vanligste formen, der cellene reagerer dårligere på insulin og produksjonen etter hvert ikke strekker til. Utvikler seg over år, ofte uten symptomer.Også: diabetes type 2

U

Uføretrygd: Varig ytelse fra NAV når inntektsevnen er varig nedsatt. Diabetes i seg selv gir ikke uføretrygd – det er eventuelle senkomplikasjoner som vurderes, og vurderingen er individuell.
Uten tilsatt sukker: Merking som betyr at ingenting søtt er tilsatt under produksjonen. Varen kan likevel inneholde mye naturlig sukker – tørket frukt og juice er de vanligste eksemplene.

V

Varedeklarasjon: Alt som står på pakken om innholdet: ingredienslisten og næringsdeklarasjonen. Ingrediensene står i synkende mengde, så det det er mest av, står først.Også: varedeklarasjonen
Vevsglukose: Sukkeret i væsken mellom cellene, som er det en sensor måler. Verdien ligger noen minutter etter blodsukkeret, og derfor kan sensor og fingerstikk vise ulikt når verdien endrer seg raskt.

Å

Åreforkalkning: At det legger seg fettholdige avleiringer i åreveggen, slik at åren blir trangere og stivere. Ved diabetes skjer det tidligere og mer stille enn ellers.