Prikking og nummenhet i føtter og hender ved diabetes

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Nedsatt følsomhet, nummenhet, prikking, stikking og brennende eller verkende smerte som starter i tærne og brer seg til føttene og leggene – det er slik Helsedirektoratets retningslinje beskriver symptomene ved diabetisk polynevropati. Rekkefølgen er ikke tilfeldig: de lengste nervene rammes først, og det er derfor tærne alltid er stedet det begynner.

Dette er symptomer som sjelden gjør vondt nok til at man rydder plass i kalenderen, og som mange forklarer med alder, kalde føtter eller sko som satt feil. Samtidig er de akkurat det legen leter etter på årskontrollen, og de har praktiske følger for hvordan føttene dine skal følges opp videre.

Slik kjennes tidlige nervetegn

Beskrivelsene varierer, men de går igjen. Noen sier at det kjennes som om foten har sovnet og aldri våkner helt. Andre beskriver maurkryp, en brennende følelse under fotsålen om kvelden, eller at sokken føles som om den er brettet dobbelt uten at den er det.

To trekk peker mot nerveskade fremfor noe annet. Det ene er at det som regel gjelder begge føttene noenlunde likt. Det andre er tidspunktet: mange merker det tydeligst om kvelden og natten, når det er stille rundt dem.

Nedsatt følsomhet er den formen som er lettest å overse, fordi den ikke gjør noe. Den melder seg ikke – den bare er der, og den oppdages ofte først når noen tester den, eller når det har oppstått et sår ingen kjente at kom.

Et enkelt hverdagstegn er verdt å merke seg: at du slutter å kjenne temperatur like godt under føttene. Noen oppdager det ved at badevannet kjennes lunkent på foten og varmt på hånden, eller ved at de ikke merker at gulvet er kaldt. Andre kjenner at de har mistet noe av balansen i mørke, fordi føttene gir dårligere tilbakemelding om underlaget. Ingen av delene er en diagnose, men begge er verdt å nevne på kontrollen.

Hvorfor det begynner i tærne

Nervene som forsyner føttene, er kroppens lengste. Skade på nervefibre gir seg derfor til kjenne lengst ute først, og brer seg gradvis oppover. Det er grunnen til at retningslinjen beskriver forløpet i akkurat den rekkefølgen: tær, deretter føtter, deretter legger.

Diabetisk polynevropati er ikke det eneste nerveproblemet som kan oppstå. Autonom nevropati rammer nervene som styrer organer du ikke tenker på – og gir seg utslag som treg magesekk, blodtrykksfall når du reiser deg, blæreproblemer og ereksjonssvikt. Den er vanskelig å diagnostisere og regnes som en spesialistoppgave. De to formene opptrer ofte sammen. Mer om det står i artiklene om mage, fordøyelse og gastroparese og ereksjonsproblemer og seksualitet, og selve komplikasjonen er gjennomgått i nerveskade og nervesmerter.

Slik undersøkes nervene i Norge

Alle med diabetes bør undersøkes årlig med et 10-grams monofilament. Det er en liten plastfiber som presses mot huden under foten til den bøyer seg, og du skal si om du kjenner den. Undersøkelsen tar omtrent ett minutt, gjør ikke vondt, og er god nok til formålet: sammenlignet med nevrografi har den en sensitivitet på 77 prosent og en spesifisitet på 96 prosent.

Er funnet usikkert, testes vibrasjonsfølsomheten i tillegg. Da brukes en stemmegaffel som settes mot den benete delen av stortåens ytterste ledd, fire ganger på hver stortå – åtte stimuli til sammen.

Selve diagnosen settes ut fra både symptomer og undersøkelse. Ett symptom eller ett unormalt funn gir «mulig» polynevropati. Ett symptom og et unormalt funn gir «sannsynlig» polynevropati, og det regnes som godt nok grunnlag både hos fastlegen og på diabetespoliklinikken. Nevrografi hos nevrolog er bare nødvendig ved tvil – eller hvis bildet er uvanlig, for eksempel ved tydelig forskjell mellom høyre og venstre side, eller ved mistanke om karpaltunnelsyndrom.

Undersøkelsen skal inngå i årskontrollen: ved type 2 fra diagnosetidspunktet, ved type 1 fra og med fem års sykdomsvarighet. Har du ikke blitt bedt om å ta av deg sokkene på en kontroll, er det en rimelig ting å be om selv.

Det kan også være noe annet

Diabetisk nevropati er en eksklusjonsdiagnose. Det betyr at legen først må vurdere andre årsaker som gir det samme bildet – og flere av dem er behandlingsbare.

• Skiveprolaps i ryggen, særlig midtstilte prolapser
• Høyt alkoholforbruk over tid
• Vitamin B12-mangel
• Enkelte legemidler
• Nyresvikt

Dette er grunnen til å ta prikkingen opp selv om du vet at du har diabetes: det er ikke gitt at diabetesen er forklaringen, og noen av alternativene kan rettes opp. Alkohol er for øvrig et tema som berører diabetes på flere måter samtidig, og reglene er verdt å kjenne – de står i alkohol og diabetes.

Prikking i hender har dessuten ofte en helt annen forklaring enn prikking i føtter. Karpaltunnelsyndrom, nakkeplager og trykk på nerver er vanligere enn generell nevropati i hendene, og mønsteret er annerledes: det rammer bestemte fingre, gjerne én hånd mer enn den andre, og er ofte verst om natten.

Hva funnet betyr for føttene dine

Påvist nevropati endrer hvilken risikogruppe du havner i. Nedsatt monofilamentfunn plasserer deg i moderat eller høy risiko for fotsår, og det utløser konkrete tiltak: opplæring i daglig fotundersøkelse, regelmessig oppfølging hos fotterapeut med kompetanse på diabetesføtter, og trykkavlastende fottøy. Rekvisisjon til individuelt tilpassede fotsenger må fylles ut av spesialist, og du skal informeres om rettighetene dine til slikt utstyr.

Begrunnelsen er enkel og alvorlig: en fot uten følelse melder ikke fra. Et sår kan utvikle seg og bli alvorlig før du oppdager det, og det er akkurat derfor sår som ikke gror og nedsatt følsomhet hører sammen. Tørr hud, sprekker og fotsopp blir også viktigere enn de ellers ville vært, fordi de er inngangsporter – mer om det i kløe, tørr hud og soppinfeksjoner. Hele fotstellet er samlet i artikkelen om diabetesfot.

Nevropati øker i tillegg risikoen for fall, og det er en grunn til å nevne det for legen selv om det ikke gjør vondt. Hvordan du trener trygt når følsomheten er nedsatt, er tema i trening når du har komplikasjoner.

Hva som kan gjøres

Det ærlige svaret er at nerveskade som har oppstått, sjelden går helt tilbake av seg selv. Det er nettopp derfor tidlig kartlegging betyr noe: tiltakene handler om å bremse utviklingen og om å forhindre fotsår, ikke om å reparere.

Det som virker, er stabile blodsukkerverdier over tid, oppfølging av blodtrykk og lipider, røykfrihet og et fotstell tilpasset risikoen din. Nervesmerter kan behandles medikamentelt, og det finnes flere aktuelle legemidler, men valg og dosering hører hjemme hos legen din – vi oppgir ikke doser her, og du skal ikke endre eller avslutte behandling på egen hånd.

Ett forhold er verdt å kjenne: et for raskt fall i blodsukkeret kan i seg selv forverre nevropati og øyekomplikasjoner. Går HbA1c ned med to til tre prosentpoeng i løpet av tre måneder, er det for bratt. Det betyr ikke at du skal la verdiene ligge høyt – det betyr at tempoet planlegges sammen med legen. Hva tallet betyr, står i gjennomgangen av HbA1c, og du kan regne om mellom mmol/mol og prosent i HbA1c-kalkulatoren.

Kjenner du ikke igjen noe av dette ennå, men lurer på om andre plager kan høre sammen, står hele oversikten i symptomer på diabetes. Terskelen for når du bør ta kontakt, finner du i når bør du kontakte lege, og resten av tegnene under symptomer og tegn på diabetes.

Vanlige spørsmål

Hva er de første tegnene på nerveskade ved diabetes?

Nedsatt følsomhet, nummenhet, prikking, stikking og brennende eller verkende smerte. Det starter i tærne, brer seg til føttene og deretter leggene, og rammer som regel begge sider omtrent likt. Mange merker det tydeligst om kvelden og natten.

Hvordan tester legen om jeg har nevropati?

Med et 10-grams monofilament som presses mot huden under foten. Undersøkelsen bør gjøres årlig, fra diagnosetidspunktet ved type 2 og fra fem års sykdomsvarighet ved type 1. Er funnet usikkert, testes vibrasjonsfølsomhet med stemmegaffel på stortåen i tillegg.

Går prikking i føttene over av seg selv?

Sjelden. Nerveskade som allerede har oppstått, går som regel ikke tilbake, og derfor handler tiltakene om å bremse utviklingen og forebygge fotsår. Samtidig kan andre årsaker som vitamin B12-mangel, legemidler eller prolaps gi det samme bildet – og flere av dem kan behandles.

Kan prikking i hendene skyldes diabetes?

Det kan det, men prikking i hender har ofte andre forklaringer. Karpaltunnelsyndrom og nakkeplager er vanligere, og mønsteret er da gjerne ensidig og begrenset til bestemte fingre. Retningslinjen nevner nettopp mistanke om karpaltunnelsyndrom som en grunn til å henvise videre.