Karbohydrater i matvarer

Er det mye karbohydrater i banan?

Gram per banan etter størrelse – og hva vi faktisk vet om moden kontra grønn.

En vanlig banan på 120 gram gir 23,6 gram karbohydrat. Per 100 gram er tallet 19,7 gram, pluss 2,0 gram fiber og 88 kilokalorier. Det plasserer bananen i det øvre sjiktet blant frukt – men langt under en middagsporsjon ris eller pasta, som ligger på 40 til 46 gram.

Bananen har fått et ufortjent dårlig rykte blant folk med diabetes. Den er ikke forbudt, den er ikke farlig, og den er ikke engang den frukten som gir mest karbohydrat per porsjon. Men den er lett å undervurdere, fordi størrelsen varierer mye og fordi en banan sjelden blir liggende halvspist. Her er tallene, porsjonene og de tingene vi faktisk ikke vet.

Banan i tall

Per 100 gram
19,7 g karbohydrat: 15,4 g sukkerarter og 4,3 g stivelse. 2,0 g fiber kommer i tillegg. 88 kcal.
Én banan, 120 g
23,6 g karbohydrat
Kokebanan, 100 g
29,6 g karbohydrat, hvorav 14,6 g stivelse. 132 kcal.
Én kokebanan, 180 g
53,3 g karbohydrat
Sukker
15,4 g sukkerarter per 100 g, beregnet som karbohydrat minus stivelse. Tilsatt sukker: 0,0 g.

Hvor mye karbohydrat er det i én banan?

Matvaretabellen oppgir 19,7 gram karbohydrat per 100 gram rå banan, og det er dette tallet som betyr noe for blodsukkeret. Det er summen av stivelse og sukkerarter. Fiberen ligger i en egen kolonne og er ikke regnet med, så du skal ikke trekke fra de 2,0 gramene fiber for å få et «netto» tall – de kommer i tillegg til de 19,7 gramene, ikke inni dem.

En middels banan uten skall veier rundt 120 gram, og gir dermed 23,6 gram karbohydrat. Til sammenligning gir et Pink Lady-eple på 125 gram 15,4 gram, og en desiliter blåbær bare 4,1 gram. Bananen ligger altså høyere enn de fleste andre frukter per porsjon, men den er også en større og mer mettende frukt. Flere tall å sammenligne med finner du i karbohydrattabellen, og eplet har vi tatt for seg i en egen gjennomgang av karbohydrater i eple.

Størrelsen avgjør mest

Den største kilden til feil når folk regner på banan, er ikke modenhet eller sort – det er vekt. Bananer i norsk dagligvare varierer fra små på rundt 80 gram uten skall til store på 160 gram og mer. Det gir en spennvidde fra omtrent 16 til over 31 gram karbohydrat for «én banan».

Størrelse uten skallKarbohydratKilokalorier
Liten, 80 g15,8 g70
Middels, 120 g23,6 g106
Stor, 160 g31,5 g141
Halv middels banan, 60 g11,8 g53

Skallet utgjør omtrent en tredjedel av vekten, så en banan som veier 180 gram i butikken, gir rundt 120 gram spiselig frukt. Veier du et par bananer på kjøkkenvekta én gang, slipper du å gjette resten av året. Bruker du måltidsinsulin, er denne øvelsen mer verdt enn de fleste andre; fremgangsmåten står i artikkelen om karbohydrattelling steg for steg.

Moden eller grønn – hva vet vi egentlig?

Påstanden om at en overmoden banan «slår hardere» enn en fast, grønnlig en, dukker opp overalt. Det er en rimelig antakelse, og delvis en riktig beskrivelse av hva som skjer i frukten: stivelse brytes ned mens bananen modner. Men vi har ingen norsk kilde som tallfester forskjellen, og Matvaretabellen oppgir bare én verdi for rå banan, uten å skille på modenhet. Derfor er 19,7 gram per 100 gram tallet du skal regne med, enten bananen er grønn i tuppen eller full av brune flekker.

Det samme gjelder glykemisk indeks. Matvaretabellen måler ikke GI, og vi har ikke en kilde for akkurat denne varen, så vi oppgir ikke noe GI-tall for banan. Hva glykemisk indeks er, hvor godt det egner seg som beslutningsgrunnlag og hvorfor glykemisk belastning ofte sier mer, går vi gjennom i artikkelen om glykemisk indeks og glykemisk belastning.

Vil du vite hva nettopp din banan gjør med blodsukkeret ditt, er svaret enkelt og gratis: mål før, og mål igjen halvannen til to timer etter. To eller tre slike målinger sier mer om deg enn noen tabell kan.

To tall er verdt å merke seg. Rå banan har 4,3 gram stivelse per 100 gram og 15,4 gram sukkerarter – det siste er «sukkeret» folk spør om, men det er ikke målt for seg: vi har regnet det ut som karbohydrat minus stivelse. Matvaretabellens egen sukkerkolonne heter «Sukker, tilsatt» og måler noe annet. Der står rå banan med 0,0 gram, mot 45,0 for melkesjokolade. Den nullen er ingen manglende måling – ingen har sukret en banan.

Kokebanan er en helt annen vare

Kokebanan, også kalt melbanan eller plantain, ser ut som en stor banan, men oppfører seg som en potet. Matvaretabellen oppgir 29,6 gram karbohydrat per 100 gram rå vare, hvorav hele 14,6 gram er stivelse. En kokebanan på 180 gram gir 53,3 gram karbohydrat – mer enn dobbelt så mye som en vanlig banan, og på nivå med en stor porsjon ris.

Det betyr ikke at kokebanan hører hjemme på en forbudsliste. Det betyr at den skal telles som tilbehør og ikke som frukt, på samme måte som poteten. Skal den inn i et måltid, er grepet å la den erstatte noe av riset eller poteten, ikke komme i tillegg. Mer om hvordan hverdagsretter med kokebanan kan settes sammen, står i gjennomgangen av somalisk og østafrikansk mat ved diabetes.

Slik passer bananen inn i måltidet

En banan spist alene, på tom mage, gir en raskere stigning enn den samme bananen spist sammen med noe annet. Fett og protein bremser tømmingen av magesekken, og fiberen i måltidet gjør sitt. Skjærer du bananen opp i yoghurt naturell, eller spiser den sammen med en neve mandler, endrer du forløpet uten å endre karbohydratmengden. Hvordan de tre næringsstoffene trekker i hver sin retning, står forklart i artikkelen om fiber, fett og protein.

To andre grep virker godt for mange. Det ene er å legge bananen til et måltid i stedet for å spise den som et frittstående mellommåltid – om du i det hele tatt trenger mellommåltider, er et spørsmål det er verdt å stille. Det andre er å bevege seg etterpå: en rolig gåtur etter måltidet demper toppen målbart for mange.

Bananen har også en helt konkret nytteverdi ved føling, men den er ikke førstevalget. Den virker for sakte til å rette opp et blodsukker som allerede er lavt, og passer bedre som det du spiser etterpå for at det ikke skal falle igjen. Rene druesukkertabletter eller saft virker raskere.

Resten av frukt- og bærsortimentet, med tall per porsjon, ligger samlet i seksjonen om karbohydrater i matvarer. Vil du ha den generelle forklaringen på hva karbohydrater er og hvorfor de ulike typene oppfører seg forskjellig, begynner du best i karbohydrater forklart. Og skal du sammenligne banan med bær, er blåbær og jordbær det som gir minst per desiliter.

Vanlige spørsmål

Hvor mye karbohydrater er det i en banan?

En middels banan på 120 gram uten skall gir 23,6 gram karbohydrat, ifølge Matvaretabellen. Per 100 gram er tallet 19,7 gram. En liten banan på 80 gram gir rundt 15,8 gram, en stor på 160 gram rundt 31,5 gram.

Kan man spise banan når man har diabetes?

Ja. Ingen matvare er forbudt ved diabetes – det er mengden og sammensetningen i måltidet som avgjør. Bananen gir mer karbohydrat per porsjon enn de fleste andre frukter, så den skal telles med, og den passer best sammen med noe som inneholder fett eller protein.

Hvor mye sukker er det i en banan?

Rundt 15,4 gram per 100 gram, altså omtrent 18,5 gram i en banan på 120 gram. Tallet er beregnet som karbohydrat minus stivelse. Matvaretabellens egen sukkerkolonne viser tilsatt sukker, og der står rå banan med 0,0 gram.

Er grønn banan bedre enn moden banan?

Det finnes ikke norske tall som skiller på modenhet, verken for karbohydratinnhold eller for glykemisk indeks. Stivelse brytes ned mens bananen modner, men vi har ikke kilde på hvor stor forskjellen blir i praksis. Regn med det samme karbohydrattallet uansett.

Kilder og mer informasjon

  • Matvaretabellen – næringsinnhold i rå banan og kokebanan, gram per 100 gram spiselig vare
  • Helsedirektoratet – de norske kostrådene og anbefalingene om levevaner ved diabetes
  • Helsenorge – kostråd ved diabetes type 1 og type 2
  • Diabetesforbundet – praktiske råd om frukt, porsjoner og karbohydrattelling

Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege.