Behandlingsmålet ved diabetes type 1 har to lag. Det langsiktige er en HbA1c omkring 53 mmol/mol (7 prosent) for de fleste. Det daglige er egenmålt blodsukker på 4–7 mmol/L før måltid og under 10 mmol/L halvannen til to timer etter måltid. Begge deler gjelder bare når de kan oppnås med god livskvalitet og uten uakseptable følinger.
Den siste setningen er ikke en reservasjon som kan strykes. Den står i selve anbefalingen fra Helsedirektoratet, og den er grunnen til at to personer med samme diagnose kan ha to ulike mål uten at noen av dem behandles dårlig.
Målene ved type 1
- HbA1c
- Omkring 53 mmol/mol (7 %) for de fleste
- Før måltid
- 4–7 mmol/L
- 1,5–2 timer etter måltid
- Under 10 mmol/L
- Forutsetningen
- God livskvalitet og ingen uakseptable følinger
- Nedre grense
- Under 4,0 mmol/L er føling – målet er ikke lavere
- Bak rattet
- Etter en føling: ikke kjør før blodsukkeret er over 5 mmol/L
Hvorfor det finnes et mål i det hele tatt
Dokumentasjonen bak er uvanlig sterk for et behandlingsmål. Intensivert insulinbehandling gir betydelig redusert risiko for skader på øyne, nyrer og nerver, og effekten er større jo tidligere i forløpet den kommer. Retningslinjen bygger blant annet på langtidsoppfølgingen av de store studiene fra 1980- og 90-tallet, der forskjellen mellom gruppene var tydelig.
Samtidig er tallet et kompromiss. Den samme intensiveringen som forebygger senskader, øker risikoen for alvorlige følinger, og den krever hyppigere målinger og mer arbeid i hverdagen. Retningslinjen sier det direkte: fordelene må veies mot risikoen for hyppige eller alvorlige episoder med lavt blodsukker.
Derfor er 53 mmol/mol ikke en grense du består eller stryker på. Det er et utgangspunkt som skal justeres etter hvem du er. Hva selve prøven måler, står i HbA1c forklart, og hva en gitt verdi tilsvarer i gjennomsnittlig blodsukker, kan du regne ut i HbA1c-kalkulatoren.
Verdiene du måler selv
De daglige målverdiene er de du faktisk styrer etter. Retningslinjen formulerer behandlingsmålet slik: tilfredsstillende blodsukker gjennom hele døgnet og god livskvalitet, noe som tilsvarer egenmålt blodglukose på 4–7 mmol/L før måltid og under 10 mmol/L 1,5–2 timer etter måltid, uten uakseptable følinger.
Legg merke til at nedre grense er 4. Det er ikke tilfeldig – under 4,0 mmol/L regnes som føling. Et mål som forutsetter verdier lavere enn dette, er ikke et strammere mål, det er et farligere et.
Tidspunktet betyr like mye som tallet. Måler du en time etter maten, har du ikke sett toppen; måler du etter fire, er måltidet ute av bildet. Hvordan du måler slik at tallene er sammenlignbare fra dag til dag, står i slik måler du blodsukkeret riktig. Det hører også med at norsk diabetesbehandling anbefaler egenmåling hos alle som bruker insulin, og at mange i tillegg har nytte av kontinuerlig glukosemåling.
Hvorfor lavest mulig ikke er best
Dette er kanskje det viktigste avsnittet på siden. Et lavt HbA1c-tall som er kjøpt med mange følinger, er ikke et godt resultat – det er et dårlig et, uansett hvor pent tallet ser ut på arket.
Følinger har tre kostnader. Den første er akutt: forvirring, fare i trafikken og risiko for at du trenger hjelp av andre. Den andre er dagen etterpå – et lavt blodsukker preger ofte hele resten av dagen, det Diabetesforbundet kaller en «følings-hangover». Den tredje er den mest lumske: gjentatte lave verdier svekker evnen til å merke at blodsukkeret faller.
Den siste kalles nedsatt følingsvarsling, og den gjør de neste episodene farligere fordi varselet uteblir. Hvordan det arter seg, og hva som kan gjøres, står i nattlig føling og hypoglykemi-uvarhet. Symptomene du skal kjenne igjen, er samlet i føling – slik kjennes lavt blodsukker, og førstehjelpen i 15-regelen.
Alvorlig føling er når personen trenger bistand fra andre, er forvirret eller bevisstløs. Da gjelder glukagon og 113. En bevisstløs person skal aldri få mat eller drikke i munnen. Er du usikker og tilstanden ikke er akutt, ring legevakt på 116 117.
Når målet skal ligge høyere
Det finnes situasjoner der et høyere mål er den faglig riktige løsningen, ikke en kapitulasjon.
Den tydeligste er nedsatt følingsvarsling. Retningslinjen viser til studier som tyder på at evnen til å kjenne lavt blodsukker kan komme tilbake dersom blodsukkerkontrollen lempes noe i en periode – HbA1c legges bevisst litt høyere, for eksempel i området 7 til 7,5 prosent. Diabetesforbundet beskriver det samme praktisk: unngå verdier under 4,5 mmol/L i fire til seks uker, så får mange igjen evnen til å merke følinger. Dette gjøres sammen med lege, aldri på egen hånd.
Andre situasjoner der målet tilpasses, er høy alder, lang sykdomsvarighet, annen betydelig sykdom, og livssituasjoner der en føling får store konsekvenser. Retningslinjen er uttrykkelig på at behandlingsmål må individualiseres ut fra alder, sykdomsutvikling, risiko for hjerte- og karsykdom, pasientens preferanser og evnen til å følge opp behandlingen.
Frykt for føling er også en legitim grunn til å ta opp målet på nytt. Den er vanlig, den påvirker hvordan folk doserer, og den er ikke noe å skamme seg over – mer om det i frykt for føling.
Et for raskt fall har sin egen risiko
Har blodsukkeret ligget høyt lenge, skal det ikke presses ned i full fart. Retningslinjen anbefaler å intensivere gradvis, slik at HbA1c faller til ønsket nivå over en periode på tre til seks måneder.
Grunnen er konkret. Ved et fall i HbA1c på 22–33 mmol/mol (2–3 prosentpoeng) i løpet av tre måneder kan mikrovaskulære komplikasjoner forverres, og risikoen for behandlingsutløst nerveskade er betydelig. Risikoen for forverring av øyekomplikasjoner øker også ved et så raskt fall, men er i de aller fleste tilfeller forbigående.
Dette er en av grunnene til at netthinnen følges tett i perioder med store endringer i behandlingen – se øyne og netthinne. Og det er en påminnelse om at du aldri skal endre insulinbehandlingen din på egen hånd, heller ikke når motivasjonen er høy.
Målet i trafikken, i trening og i svangerskap
Enkelte situasjoner har sine egne grenser, og de går foran de vanlige målverdiene.
Bak rattet krever førerkortveilederen full innsikt i hvordan lavt blodsukker utvikler seg, og at du følger legens råd om egenmåling i forbindelse med kjøring. Etter en føling kan kjøringen ikke gjenopptas før blodsukkeret er over 5 mmol/L. Reglene i sin helhet står i førerkort og diabetes.
Ved fysisk aktivitet må målene tilpasses erfaringene dine, fordi følsomheten for insulin øker både under og i opptil et døgn etter økten. Hvordan du legger opp mat, dose og måling rundt trening, står i trening og blodsukker ved type 1.
I svangerskap gjelder egne og strengere mål, og oppfølgingen skjer i spesialisthelsetjenesten. Planlegging før graviditet er en av de mest effektive tingene som finnes ved type 1 – det tar vi for oss i planlagt graviditet med type 1 eller type 2.
Behandlingen målet hviler på
Målverdiene forutsetter intensivert insulinbehandling, og retningslinjen beskriver to former. Den ene er mangeinjeksjonsbehandling: hurtigvirkende insulin til måltidene, og middels langtidsvirkende eller langtidsvirkende insulin som grunnlag. Den andre er insulinpumpe, som gir en kontinuerlig basaldose gjennom hele døgnet med ekstra doser til måltidene.
Hvilken som passer, avhenger av hverdagen din, av hvordan blodsukkeret oppfører seg og av hva du selv vil. Oversikten over insulintypene står i insulintyper og virketid, og vurderingene rundt pumpe i insulinpumpe. Doser hører hjemme hos legen og diabetessykepleieren – vi oppgir dem ikke her, og du bør være skeptisk til nettsider som gjør det.
Slik følges målet opp
HbA1c måles jevnlig, og alltid på årskontrollen. Ved mangelfull måloppnåelse legger retningslinjen opp til at behandlingen intensiveres minst hver tredje måned, og da gir det mening å måle i samme takt.
Ved siden av HbA1c har oppfølgingen fått et tall til: andelen av døgnet du ligger i målområdet, og – like viktig – andelen du ligger under det. De to sier noe ulikt, og de beste konsultasjonene handler om begge. Hvordan tallet leses, står i Time in Range.
Her er det verdt å vite hvilket tall som kommer hvorfra. HbA1c-målet på omkring 53 mmol/mol er norsk: det står i Nasjonal faglig retningslinje for diabetes, og det er dette målet behandlingen din formelt justeres etter. Måltallet for tid i målområdet er ikke norsk. Retningslinjen setter ingen prosentgrense i det hele tatt. Tallene du ser i sensorprogramvaren, stammer fra en internasjonal fagkonsensus publisert i tidsskriftet Diabetes Care i 2019, som anbefaler at voksne ligger over 70 prosent av døgnet mellom 3,9 og 10,0 mmol/L, under 4 prosent under 3,9 og under 1 prosent under 3,0. Konsensusen sier selv at målene må tilpasses den enkelte, og for eldre og personer med høy risiko settes tiden i målområdet til over 50 prosent.
De to tallene trekker i samme retning, men de svarer ikke på det samme, og ingen fastlege måler deg mot 70 prosent. Nytten av tid i målområdet ligger i at den viser når på døgnet verdiene ligger utenfor – og i at forbedringer teller underveis: hver økning på 5 prosentpoeng regnes som klinisk betydningsfull, så du trenger ikke treffe 70 for at endringen skal ha vært verdt noe.
Ta gjerne opp ett spørsmål på hver kontroll: er målet vi bruker, fortsatt riktig for meg? Svaret endrer seg gjennom livet, og det er sjelden noen andre som stiller spørsmålet for deg. Bakgrunnen om sykdommen ellers finner du i artikkelen om diabetes type 1, og resten av stoffet om verdier og svingninger i seksjonen om blodsukker.
Vanlige spørsmål
Hva bør blodsukkeret være ved diabetes type 1?
Målet for egenmålt blodsukker er 4–7 mmol/L før måltid og under 10 mmol/L halvannen til to timer etter måltid, uten uakseptable følinger. Langtidsmålet er en HbA1c omkring 53 mmol/mol (7 %) for de fleste, og det settes individuelt.
Er lav HbA1c alltid bra?
Nei. Et lavt tall som er oppnådd med mange følinger, er ikke et godt resultat. Anbefalingen gjelder bare når målet kan nås med god livskvalitet og uten uakseptable følinger, og for noen er et høyere mål det faglig riktige.
Kan jeg få tilbake følelsen av at blodsukkeret faller?
Ofte ja. Retningslinjen viser til at evnen kan komme tilbake dersom blodsukkerkontrollen lempes noe i en periode, og Diabetesforbundet beskriver det praktisk som å unngå verdier under 4,5 mmol/L i fire til seks uker. Dette gjøres sammen med legen din, ikke på egen hånd.
Hvorfor skal ikke blodsukkeret senkes raskt?
Fordi et fall i HbA1c på 2–3 prosentpoeng i løpet av tre måneder kan forverre nerveskade og øyekomplikasjoner. Retningslinjen anbefaler i stedet at nivået bringes ned gradvis over tre til seks måneder.
Kilder og mer informasjon
- Nasjonal faglig retningslinje for diabetes – behandlingsmål ved diabetes type 1
- Helsedirektoratet – egenmåling, intensivert insulinbehandling og individuelle mål
- Diabetesforbundet – om føling, følingsvarsling og livet med svingende blodsukker
- Statens vegvesen – helsekrav til førerkort ved diabetes
- Diabetes Care – ATTD-konsensusen om tid i område, Battelino og medarbeidere, 2019
Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege.