Reise med insulin – slik pakker du, og hva du må ha med av papirer

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Reisen er sjelden problemet. Problemet er det du oppdager på dag fire, når den ene pennen er tom, apoteket er stengt til mandag, og du ikke husker hva insulinet ditt heter på det lokale språket. Forberedelsene handler derfor om tre ting: nok utstyr, utstyret på to steder, og papirer som gjør at du får tak i mer hvis noe går galt.

Det meste av dette er vaner du bare trenger å legge deg til én gang. Har du først en pakkeliste som ligger i skuffen med reisedokumentene, tar forberedelsene en halvtime i stedet for en kveld – og du slipper å gjøre den samme risikovurderingen på nytt hver sommer.

Regn ut forbruket, og doble det

Utgangspunktet er enkelt: hvor mye insulin bruker du på en vanlig uke hjemme? Gang opp til antall dager du skal være borte, og ta med minst det dobbelte. Det samme gjelder pennkanyler, sensorer, infusjonssett til pumpe, teststrimler, lansetter og batterier.

Grunnen til at dobbelt er riktig og ikke overdrevent, er at reiser bryter mønsteret. Bagasje blir forsinket. Penner blir mistet i et hotellrom. En sensor ryker i bassenget. Insulin blir liggende i sola og må kastes – og hvor fort det skjer, står i artikkelen om oppbevaring av insulin, som også dekker kjøling, frost og hva du ser på væsken. Den siden eier oppbevaringen, og du trenger ikke lete etter de reglene her.

Insulinbehovet ditt kan i tillegg endre seg underveis. Mer gange og bading enn hjemme trekker i én retning, restaurantmat og uvant døgnrytme i en annen. Det er ikke noe du skal regne på i forkant – det er en grunn til å ha reserve, og til å måle oftere enn du pleier de første dagene.

Del forsyningen i to

Dette er det enkleste rådet på hele siden, og det som oftest redder turen. Pakk to komplette sett. Det ene har du på deg eller i håndbagasjen. Det andre ligger et annet sted: i reisefølgets bag, i den andre kofferten, i hotellsafen.

Poenget er ikke at bagasjen blir borte ofte. Poenget er at konsekvensen av å stå helt uten insulin er alvorlig, mens kostnaden ved å dele i to er null. Reiser du alene, kan det andre settet ligge i en liten ryggsekk du ikke sjekker inn.

• Insulin – både hurtigvirkende og langtidsvirkende, hvis du bruker begge.
• Penner eller pumpeutstyr, inkludert reserveinfusjonssett og reservoar.
• Blodsukkerapparat med strimler og lansetter, også om du bruker sensor til vanlig.
• Sensorer og eventuelt ekstra festeplaster.
• Ladere, kabler og reservebatterier til pumpe, sensor og avleser.
• Glukagon, hvis du har fått det utlevert.
• Rask følingsmat som tåler varme – druesukker eller glukosegel, ikke sjokolade.

Merk deg det siste punktet om blodsukkerapparatet. Sensoren er ikke en reserve for seg selv: går avleseren i stykker eller sensoren av, står du uten måling. Hvorfor fingermålingen fortsatt er fasiten i tvilstilfeller, er forklart under CGM og sensor.

Alt medisinsk hører hjemme i håndbagasjen

Insulin skal aldri i innsjekket bagasje. Lasterommet kan bli kaldt nok til at insulinet fryser, og frosset insulin skal kastes selv om det ser normalt ut. I tillegg kommer bagasjen av og til fram et døgn etter deg.

Ta derfor hele forsyningen opp i kabinen, også det settet du regner som reserve. Hva som skjer i selve sikkerhetskontrollen – hva du sier, hva som kan gå gjennom scanneren, og hvordan du ber om håndsøk av pumpe og sensor – er gjennomgått i flyreise, sikkerhetskontroll og sensor.

På lange flyreiser er det verdt å ha følingsmaten i setelommen og ikke i bagasjehyllen. Du får ikke alltid reist deg når du vil, og serveringen kommer når den kommer.

Papirene du bør ha med

Tre papirer løser nesten alle situasjoner der du trenger hjelp i utlandet.

Kopi av resepten eller en oversikt fra apoteket. Den viser hva du bruker, og gjør det lettere for en lege eller et apotek i utlandet å finne noe tilsvarende.

Virkestoffnavnet, ikke bare merkenavnet. Handelsnavn varierer mellom land, mens virkestoffet er det samme. Navnet står i pakningsvedlegget og i Felleskatalogen. Skriv det ned sammen med styrken som står på esken, og ha det i mobilen i tillegg til på papir.

En attest fra legen. Et kort skriv om at du har diabetes og trenger å ha med sprøyter, nåler, insulin og elektronisk utstyr, gjør sikkerhetskontrollen enklere og er nyttig hvis noe må forklares i tollen. Be om den i god tid – fastlegen eller diabetessykepleieren ordner det vanligvis greit, men ikke samme dag.

Har du insulinpumpe eller et closed loop-system, kan det være verdt å ha produsentens reisebrev også. Det ligger som regel som nedlastbart dokument hos produsenten, og det beskriver utstyret på engelsk.

Blå resept når du skal være lenge borte

Fra 1. januar 2026 betaler du 60 prosent egenandel av det samlede beløpet på blå resept, men aldri mer enn 400 kroner per utlevering. Hovedregelen er at du får inntil tre måneders forbruk per produkt per utlevering.

Ved lengre opphold i utlandet gjelder et unntak: du kan få inntil ett års forbruk om gangen. Apoteket registrerer det da som flere utleveringer, med én egenandel per tremånedersmengde. Det betyr at du får med deg det du trenger, men at du betaler for flere utleveringer på én gang. Hele regelverket, inkludert hva som regnes som medisinsk forbruksmateriell, står i blå resept ved diabetes, og taket for egenandeler i frikort og egenandelstak.

Planlegg dette i god tid. Skal du ha med ett års forbruk, må legen skrive ut for et år, og apoteket må ha varene inne. Det er ikke noe du fikser dagen før avreise.

Følingsberedskap på tur

Føling regnes fra blodsukker under 4,0 mmol/L, og på reise kommer den gjerne på de mest upraktiske tidspunktene: i en kø, på en fottur, eller midt på natten i et fremmed rom. Ha alltid raske karbohydrater på kroppen, ikke i kofferten. Druesukker og glukosegel tåler å ligge lenge i en lomme og smelter ikke.

Selve fremgangsmåten – raske karbohydrater, en kort ventetid, ny måling – står i slik behandler du føling. Det som er annerledes på reise, er at du oftere er alene om å kjenne igjen tegnene, og at språket kan være i veien hvis du trenger hjelp.

Derfor er det verdt å si fra til den eller de du reiser med: hva føling ser ut som hos deg, hvor følingsmaten ligger, og hvor glukagon ligger. Blir en person med diabetes forvirret, ikke klarer å hjelpe seg selv eller mister bevisstheten, er det alvorlig føling – da brukes glukagon og det ringes etter ambulanse, i Norge på 113. I utlandet er nødnummeret et annet, og det tar ti sekunder å slå opp før du drar. Fremgangsmåten står i alvorlig føling og glukagon.

Alkohol hører med i denne vurderingen. Ferie og alkohol følges ofte ad, og alkohol kan gi lavt blodsukker flere timer etterpå – gjerne om natten. Reglene står i alkohol og diabetes.

Hvis du blir syk underveis

Omgangssyke, feber og matforgiftning er vanligere på reise enn hjemme, og de rammer blodsukkeret. Ved type 1 kan sykdom sammen med for lite insulin gi ketoacidose, altså syreforgiftning. Tegnene er magesmerter og tydelig sykdomsfølelse, fruktaktig acetonlukt fra pusten, rask pust, kvalme og tørste – og det er akutt. Hjemme i Norge ringer du 113.

Ha derfor med det du ville brukt hjemme på en sykedag: ketonstrimler hvis du bruker dem, noe å drikke, og oversikten over hva du gjør når du ikke får i deg mat. Den står i sykedagsregler, og tegnene på syreforgiftning i ketoacidose – tegnene du må kjenne. Skal du justere noe i insulinbehandlingen under sykdom, er det en plan du legger med legen eller diabetessykepleieren din på forhånd, ikke noe du finner ut av på et hotellrom.

Den siste uka før avreise

Det meste går galt fordi det ble gjort for sent, ikke fordi det ble gjort feil. En huskeliste en uke før tar unna det som krever andre mennesker.

• Har du nok insulin, eller må resepten fornyes?
• Er attesten fra legen bestilt?
• Er sensorer, infusjonssett og strimler talt opp for hele turen, doblet?
• Er glukagonet innenfor holdbarhetsdatoen?
• Er nødnummeret på reisemålet notert i mobilen?
• Vet reisefølget hvor utstyret ligger, og hva det brukes til?

Skal du krysse flere tidssoner, kommer det ett spørsmål til, og det er det vanskeligste av dem alle: hva som skjer med basalinsulinet når døgnet blir kortere eller lengre. Prinsippet og samtalen du må ta med behandleren din, er beskrevet i tidssoner og insulindose. Skal du sørover om sommeren, er varmen et eget kapittel, og det står i ferie i varmen med diabetes. Resten av det praktiske rundt hverdagen med sykdommen finner du i seksjonen om livet med diabetes.

Vanlige spørsmål

Hvor mye insulin bør jeg ta med på ferie?

Regn ut det normale forbruket ditt for hele reisen, og ta med minst det dobbelte. Det samme gjelder sensorer, infusjonssett, strimler og nåler. Reserven skal ligge i en annen bag enn hovedforsyningen, slik at ikke alt forsvinner samtidig.

Kan insulin ligge i innsjekket bagasje?

Nei. Lasterommet kan bli så kaldt at insulinet fryser, og frosset insulin skal kastes selv om det ser normalt ut etterpå. I tillegg kan bagasjen komme fram senere enn deg. Alt medisinsk hører hjemme i håndbagasjen.

Trenger jeg legeattest for å ta med insulin på fly?

Det er ikke et krav du finner likt formulert overalt, men en kort attest fra legen om at du trenger insulin, sprøyter og elektronisk utstyr gjør både sikkerhetskontrollen og eventuelle spørsmål i tollen enklere. Be fastlegen eller diabetessykepleieren om den i god tid før avreise.

Kan jeg få med insulin for et helt år på blå resept?

Ved lengre opphold i utlandet kan du få inntil ett års forbruk om gangen. Apoteket registrerer det som flere utleveringer, og du betaler én egenandel per tremånedersmengde. Avtal det med legen og apoteket i god tid, for både resept og lagerbeholdning må på plass.