Diagnose og prøver

Normale blodsukkerverdier – komplett tabell for HbA1c, fastende og etter måltid

Fastende, etter måltid og HbA1c: friske, prediabetes og diabetes i én oversikt.

Øvre normalgrense er 42 mmol/mol (6,0 %) for HbA1c, 6,0 mmol/L for fastende glukose og 7,7 mmol/L to timer etter en glukosebelastning. Diabetesgrensene ligger høyere: 48 mmol/mol, 7,0 mmol/L og 11,1 mmol/L. Feltet mellom dem er det retningslinjen kaller en gråsone.

Denne siden er ment som oppslagsverk. Under står alle tallene samlet, med det viktigste skillet først: forskjellen på hva som er normalt hos en frisk person, og hva som er målet for behandlingen når du allerede har diabetes. De to blandes hele tiden, og det gir unødvendig uro hos folk som gjør alt riktig.

De tre diagnosegrensene

HbA1c
48 mmol/mol (6,5 %) eller mer
Fastende glukose
7,0 mmol/L eller mer
2 timer etter glukosebelastning
11,1 mmol/L eller mer
Tilfeldig glukose
11,1 mmol/L eller mer sammen med symptomer
Alltid
Verdien må bekreftes i ny prøve – unntatt i tilfellet over
Gråsonen for HbA1c
42–47 mmol/mol (6,0–6,4 %)

«Normalt» og «mål» er to forskjellige ting

Et normalområde beskriver hvor friske mennesker ligger. Et behandlingsmål beskriver hva man sikter mot når sykdommen først er der – og det er nesten alltid høyere enn normalområdet.

Grunnen er enkel: å presse blodsukkeret helt ned i friskt område med legemidler koster noe. Det gir flere følinger, mer arbeid og dårligere livskvalitet for mange. Derfor er behandlingsmålet for de fleste en HbA1c omkring 53 mmol/mol (7 prosent), ikke 42. Målet settes individuelt, og for noen er 53–64 mmol/mol (7,0–8,0 prosent) det riktige.

Blander du de to skalaene, ender du opp med å tro at en HbA1c på 52 er et dårlig resultat. Det er den som regel ikke – den er godt innenfor det norsk diabetesomsorg sikter mot.

Den komplette tabellen

Dette er grenseverdiene fra Nasjonal faglig retningslinje for diabetes, alle tre prøvene ved siden av hverandre.

PrøveNormaltGråsoneDiabetes
HbA1cUnder 42 mmol/mol (6,0 %)42–47 mmol/mol (6,0–6,4 %)48 mmol/mol (6,5 %) eller mer
Fastende glukose i plasmaUnder 6,0 mmol/L6,1–6,9 mmol/L (IFG)7,0 mmol/L eller mer
2 timer etter glukosebelastningUnder 7,8 mmol/L7,8–11,0 mmol/L (IGT)11,1 mmol/L eller mer

Legg merke til at de diagnostiske grensene alle ligger et stykke over de øvre referansegrensene. Det er ikke en glipp, men en bevisst margin: kriteriene er satt ved verdier forbundet med økt risiko for å utvikle diabetisk øyesykdom. Hele framgangsmåten fra prøve til diagnose står i slik stilles diabetesdiagnosen.

Én ting til er verdt å ta med fra tabellen: de tre prøvene fanger ikke opp de samme personene. Du kan ligge over grensen på én analyse og trygt under på en annen, uten at noen av svarene er feil. Retningslinjen nevner dette uttrykkelig som en svakhet ved å ha tre likeverdige kriterier – forekomsten av diabetes påvirkes rett og slett av hvilken test som brukes mest. For deg som leser et prøvesvar, betyr det at et gammelt normalt fastetall ikke motbeviser en HbA1c over 48.

HbA1c: langtidsverdien

HbA1c sier hvordan blodsukkeret har ligget de siste to–tre månedene. Øvre normalgrense er 42 mmol/mol (6,0 %), gråsonen går fra 42 til 47 mmol/mol (6,0–6,4 %), og diabetes stilles ved 48 mmol/mol (6,5 %) eller mer, bekreftet i en ny prøve.

Her sier to norske kilder ulike ting om gråsonen. Helsenorge oppgir 42–46 mmol/mol som høy risiko, mens Helsedirektoratets retningslinje og de diagnostiske kriteriene setter den til 42–47. Vi bruker 42–47 og viser til retningslinjen, som er den faglige fasiten. Ligger svaret ditt på 47, er det altså gråsone og ikke diabetes. Mer om hva tallet betyr i praksis, står i HbA1c forklart, og du kan regne mellom mmol/mol, prosent og gjennomsnittsblodsukker i HbA1c-kalkulatoren.

Fastende blodsukker

Fastende glukose i plasma er normalt under 6,0 mmol/L. Området 6,1 til 6,9 mmol/L kalles IFG – forhøyet fastende glukose – og er definert av WHO. Fra 7,0 mmol/L er det diabetes, med krav om bekreftende prøve.

Prøven må tas riktig for å være til å stole på. Glukosen brytes ned i prøveglasset hvis prøven blir stående, og nivået påvirkes av akutt betennelse og av hard fysisk aktivitet dagen før. Forberedelsene og feilkildene går vi gjennom i artikkelen om fastende blodsukker.

Etter måltid – og hvorfor det tallet er vanskelig

Det finnes ingen offisiell norsk grenseverdi for «blodsukker to timer etter en vanlig middag». Grunnen er at et vanlig måltid ikke er standardisert: en tallerken med pasta og en tallerken med fisk og grønnsaker gir helt ulike kurver hos samme person.

Det som er standardisert, er glukosebelastningen, der alle får nøyaktig 75 gram glukose. Der er normalområdet under 7,8 mmol/L etter to timer, gråsonen 7,8–11,0 mmol/L, og 11,1 mmol/L eller mer er diabetes. Det er disse tallene som gjelder som referanse for «etter sukkerinntak», og de kommer fra glukosebelastningen.

Måler du selv etter middag, er tallet fortsatt nyttig – det forteller deg hvordan akkurat det måltidet virket på akkurat deg. Men det skal ikke sammenlignes med grensene over, og det brukes ikke til å stille en diagnose. En bredere gjennomgang av hva som er vanlige verdier gjennom døgnet, finner du i hva som er normalt blodsukker.

Behandlingsmål ved diabetes

Når diagnosen først er stilt, bytter tallene rolle. Da handler det ikke lenger om normalområder, men om hva som er et fornuftig mål for deg.

GruppeHbA1c-mål
De fleste, både type 1 og type 2Omkring 53 mmol/mol (7 %)
Yngre, nydiagnostiserte som når målet lett med levevaner og ett til to legemidlerNed mot 48 mmol/mol (6,5 %)
Lang sykdomsvarighet, annen betydelig sykdom, eGFR under 45, risiko for føling, eldre, kjent hjerte- og karsykdom53–64 mmol/mol (7,0–8,0 %)
Sykehjem eller betydelig reduserte leveutsikterUnngå plager av høyt blodsukker – oppnås som regel når blodsukkeret sjelden overstiger 12–14 mmol/L

Målet for de fleste gjelder bare når det kan oppnås med god livskvalitet og uten uakseptable følinger. Det er ikke en reservasjon som kan strykes – lavest mulig tall er uttrykkelig ikke målet. Og et for raskt fall har sin egen risiko: går HbA1c ned med to til tre prosentpoeng på tre måneder, kan det forverre nerveskade og øyekomplikasjoner. De konkrete målene per type står i blodsukkermål ved type 1 og blodsukkermål ved type 2.

Verdiene du måler selv

Ved type 1 er de anbefalte egenmålte verdiene 4–7 mmol/L før måltid og under 10 mmol/L halvannen til to timer etter måltid. Det er behandlingsmål, ikke normalverdier for friske, og de skal alltid ses sammen med hvor mye føling de koster deg.

Tall du måler selv, brukes ikke til å stille diagnosen. Et vanlig hjemmeapparat er laget for å følge en behandling, ikke for å avgjøre om noen har en kronisk sykdom, og kravene til analysekvalitet er strengere i den diagnostiske sammenhengen. Enkelte pasientnære instrumenter på legekontor holder diagnostisk standard – det gjør de færreste apparater på kjøkkenbenken.

Et enkelt tall sier lite. Det er mønsteret over dager som er interessant, og derfor har oppfølgingen fått et mål ved siden av HbA1c: Time in Range, andelen av døgnet du ligger innenfor målområdet. Hvordan du måler slik at tallene faktisk er sammenlignbare, står i slik måler du blodsukkeret riktig.

Enhetene: mmol/L, mmol/mol og prosent

Norge bruker mmol/L for glukose og mmol/mol for HbA1c. Prosentskalaen for HbA1c er den gamle, og den lever videre i eldre journaler og på utenlandske nettsider: 42 mmol/mol er 6,0 prosent, 48 er 6,5 prosent og 53 er 7 prosent.

For glukose møter du mg/dL i amerikanske kilder og på enkelte apparater kjøpt i utlandet. Det er samme måling i en annen enhet, og forskjellen er forklart i mmol/L og mg/dL. Skal du regne om et konkret tall, gjør blodsukker-omregneren jobben.

Når tallet ikke stemmer med hvordan du har det

Prøvesvar kan bomme. HbA1c kan ikke tolkes pålitelig ved graviditet, anemi og nystartet anemibehandling, alvorlig nyresykdom med eGFR under 30 ml/min, hemolyse, enkelte hemoglobinvarianter eller etter blodoverføring. Glukoseprøver påvirkes av infeksjon, av hard aktivitet dagen før og av hvordan prøven er håndtert på laboratoriet.

Derfor er kravet om en bekreftende prøve en del av systemet, ikke en unødvendig runde til. Og derfor er det verdt å si fra hvis svaret ikke passer med hvordan du faktisk har det – det er en helt legitim innvending å ta med til legen. Vanlige feilkilder har vi samlet i falske prøvesvar, og resten av prøvene i utredningen ligger i seksjonen om diagnose og prøver.

Vanlige spørsmål

Hva er normalt blodsukker fastende?

Under 6,0 mmol/L er innenfor normalområdet. Fra 6,1 til 6,9 mmol/L er gråsone med forhøyet risiko, og 7,0 mmol/L eller mer er diabetes når verdien bekreftes i en ny prøve.

Hva er normalt blodsukker etter måltid?

Det finnes ingen offisiell grense for et vanlig måltid, fordi måltider ikke er standardiserte. Referansen som brukes, er glukosebelastningen: under 7,8 mmol/L to timer etter 75 gram glukose regnes som normal glukosetoleranse.

Er HbA1c 45 farlig?

45 mmol/mol ligger i gråsonen mellom normalt og diabetes, altså i området med forhøyet risiko. Det er ikke en diagnose, men en grunn til å få tilbud om strukturert livsstilsoppfølging og til å måle HbA1c hos fastlegen én gang i året.

Hvorfor er behandlingsmålet høyere enn normalverdien?

Fordi det koster noe å presse blodsukkeret ned i friskt område med legemidler – først og fremst i form av føling og redusert livskvalitet. Målet for de fleste er derfor omkring 53 mmol/mol (7 %), og det settes individuelt sammen med legen.

Kilder og mer informasjon

  • Nasjonal faglig retningslinje for diabetes – diagnostiske kriterier, referansegrenser og behandlingsmål
  • Helsedirektoratet – anbefalingene om risikovurdering og oppfølging ved høy risiko
  • Helsenorge – pasientinformasjon om blodsukker og langtidsblodsukker
  • WHO – definisjonene av forhøyet fastende glukose og nedsatt glukosetoleranse
  • Noklus – analysekvalitet og prøvehåndtering ved glukose- og HbA1c-måling

Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege.