Sukkersyke, diabetes eller diabetes mellitus – hva heter det egentlig?

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Sukkersyke og diabetes er to ord for den samme sykdommen. Det medisinske navnet er diabetes mellitus, og i norsk helsevesen er det kortformen diabetes som brukes i journal, på henvisninger og i prøvesvar. Den eneste virkelige fellen er diabetes insipidus, som deler halve navnet, men ikke har noe med blodsukker å gjøre.

Ordforvirringen er ikke bare en språklig kuriositet. Den får praktiske følger når du sitter med et prøvesvar du ikke forstår, når familien bruker ett ord og fastlegen et annet, eller når du søker på nettet og får treff som handler om noe helt annet enn det du har. Under sorterer vi ordene, ett for ett, og sier hvilke som fortsatt gjelder.

Samme sykdom, tre navn

Begynn med det som er enklest: sukkersyke, diabetes og diabetes mellitus viser til nøyaktig den samme tilstanden. Blodsukkeret ligger for høyt over tid, enten fordi kroppen ikke lager insulin, eller fordi insulinet virker for dårlig. Ingen av ordene beskriver en mildere eller en alvorligere variant.

Forskjellen ligger i hvem som bruker dem. «Sukkersyke» hører du hjemme, i familien og blant venner. «Diabetes» står i journalen din, på resepten og i alt Helsedirektoratet og Helsenorge skriver. «Diabetes mellitus» er det fulle navnet og dukker opp i faglige tekster og av og til i epikriser fra sykehuset. Vi bruker begge de to første her på nettstedet, fordi begge er ord folk faktisk leter etter – og fordi en innføring i hva sukkersyke er bør møte leseren der leseren er.

Hva «mellitus» og «insipidus» betyr

Navnet diabetes er gresk og beskriver at væske renner gjennom kroppen: personen drikker mye og skiller ut mye urin. Det var det leger kunne observere lenge før noen kunne måle glukose i blod. Tilleggsordet «mellitus» er latinsk og betyr honningsøt. Det henger sammen med at urinen ved ubehandlet sykdom inneholder sukker – og med at man i sin tid faktisk smakte på den for å stille diagnosen.

Derfra kommer også det norske ordet. Sukkersyke er en direkte oversettelse av det samme kjennetegnet: sykdommen der det kom sukker i urinen. At ordet i dag oppleves gammeldags, endrer ikke at det er presist beskrivende for det man kunne se.

Motstykket er «insipidus», som betyr smakløs. Diabetes insipidus gir også store urinmengder og mye tørste, men urinen er tynn og uten sukker, og blodsukkeret er normalt. Sykdommen skyldes noe helt annet enn insulinmangel og behandles på en helt annen måte. Har du fått den diagnosen, er ingenting på denne siden om blodsukker og insulin relevant for deg. Navnelikheten er en historisk tilfeldighet, og den er trolig den enkeltmisforståelsen som skaper mest unødig uro.

Hvorfor helsevesenet sluttet å skrive sukkersyke

Overgangen til «diabetes» i norske fagtekster handler om to ting. Den ene er internasjonal ensretting: diagnoser skal hete det samme på tvers av land og registre, og forskning, legemiddelinformasjon og retningslinjer skal kunne leses på tvers. Den andre er at «sukkersyke» leder tanken feil. Ordet får mange til å tro at sykdommen kommer av å spise sukker, og at kuren er å slutte med det.

Det stemmer ikke. Helsedirektoratet anbefaler et kosthold i tråd med de generelle norske kostrådene, med tilpasning av stivelse og sukker – ikke et sukkerforbud. Rikelig med grønnsaker, belgvekster, fullkorn med mye fiber, fisk framfor rødt kjøtt og matoljer som fettkilde står sentralt, sammen med et begrenset inntak av alt tilsatt sukker. Hvordan det ser ut på tallerkenen, er tema i gjennomgangen av kosthold ved diabetes.

Ordet «sukkersyke» lever likevel videre, og det er greit. Det er fortsatt et av de vanligste ordene folk skriver når de søker etter hjelp. Å late som om det ikke brukes, gjør bare informasjonen vanskeligere å finne.

Betegnelsene som ikke lenger holder

Noen eldre norske uttrykk henger igjen, og de er verdt å legge fra seg fordi de gir et feil bilde av hvem som får hva.

«Ungdomsdiabetes» ble brukt om type 1. Det er misvisende. Type 1 kan debutere i alle aldre, og i Norge kommer det om lag 450 nye barn og nær 600 nye voksne med diagnosen hvert år. Flertallet av de nye tilfellene er altså voksne.

«Aldersdiabetes» ble brukt om type 2. Alder er riktignok den sterkeste enkeltfaktoren – i aldersgruppen 80–89 år har over 18 prosent type 2 – men ordet skjuler at mange får sykdommen i førtiårene, og det får yngre til å avfeie symptomer og risiko som noe som gjelder andre.

«Insulinkrevende diabetes» er den mest forvirrende av dem. Det er ikke en egen type. Mange med type 2 bruker insulin i perioder eller varig, mens om lag 23 prosent av alle med type 2 ikke brukte noen blodsukkersenkende legemidler i det hele tatt i perioden 2020 til 2025. Behandlingen sier med andre ord ikke hvilken type du har.

Navnene på formene: type 1, type 2, LADA og MODY

Klassifiseringen bygger på hva som svikter, ikke på alder eller behandling. Ved type 1 ødelegger immunforsvaret de insulinproduserende betacellene, og produksjonen stopper. Ved type 2 virker insulinet dårligere, samtidig som evnen til å skille ut insulin gradvis blir svekket.

Retningslinjen understreker at de to ikke er helt adskilte grupper, men ytterpunkter i et spekter med en gråsone mellom. Der finner vi LADA, en langsomt utviklende autoimmun diabetes hos voksne. Navnet er en engelsk forkortelse og blir på norsk stående som en bokstavrekke – noe som forklarer hvorfor den sjelden blir nevnt hjemme ved kjøkkenbordet. MODY er en arvelig form som skyldes forandring i ett enkelt gen, og som gjerne følger en familie gjennom generasjoner med debut i ung alder.

I tillegg kommer svangerskapsdiabetes, som har egne diagnosekriterier basert på glukoseprøver. Er du usikker på hvilken kategori du havnet i, er spørsmålet legitimt å ta opp på kontrollen; vi har samlet det i artikkelen om hvilken type du egentlig har.

Gråsone eller prediabetes?

Her går det et skille mellom fagspråk og folkespråk som er verdt å kjenne. Ligger HbA1c mellom 42 og 47 mmol/mol (6,0–6,4 prosent), er du i det Helsedirektoratets retningslinje kaller gråsonen. Det innarbeidede ordet blant folk – og på nettet – er prediabetes.

Begge ordene brukes om det samme tallområdet, men de bærer ulik vekt. «Prediabetes» høres ut som en diagnose og kan skremme mer enn nødvendig; «gråsone» sier tydeligere at dette er et varsel og ikke en dom. Det er heller ikke sånn at alle i gråsonen utvikler diabetes. Hva verdiene betyr, og hva som faktisk flytter dem, står i gjennomgangen av gråsonen mellom frisk og syk og i artikkelen om prediabetes.

Tallene har også to språk

Ordforvirringen gjentar seg i tallene, og her er den lettere å rydde opp i. Langtidsblodsukkeret HbA1c oppgis i Norge i mmol/mol, mens mange eldre prøvesvar og utenlandske nettsider bruker prosent. Diagnosegrensen er den samme verdien uttrykt på to måter: 48 mmol/mol tilsvarer 6,5 prosent. Står det et prosenttall på et gammelt ark hjemme, kan du regne det om i HbA1c-kalkulatoren, og selve prøven er forklart i artikkelen om HbA1c.

Blodsukkeret i seg selv måles i Norge i mmol/L. Amerikanske sider og apper bruker mg/dL, og tallene der ser dramatiske ut fordi skalaen er en helt annen. Forskjellen, og omregningen, står i artikkelen om mmol/L og mg/dL. Får du et tall du ikke kjenner igjen, er det som regel enheten som er ulik – ikke blodsukkeret ditt.

Diabetiker eller person med diabetes?

Det siste ordvalget handler om mennesker, ikke om medisin. «Diabetiker» er kort og innarbeidet, og mange bruker det om seg selv uten å tenke over det. Andre opplever at ordet gjør sykdommen til hele identiteten, og foretrekker «en person med diabetes». Vi bruker den siste formen her, men dette er ikke en regel noen skal måtte følge for sin egen del.

Poenget er verdt å ta med når du skal si det til andre. Du bestemmer selv hvilke ord du bruker om deg selv, og hvem du forteller det til – samtidig som det er en god idé at noen rundt deg vet om diagnosen, i tilfelle du trenger hjelp ved lavt blodsukker. Hvordan folk pleier å gripe den samtalen an, står i artikkelen om å fortelle andre om diabetesen. Resten av grunnlaget, fra tall og forekomst til hvordan kroppen normalt styrer blodsukkeret, finner du i seksjonen om diabetes og i oversikten over diabetes i Norge.

Vanlige spørsmål

Er sukkersyke og diabetes det samme?

Ja. Det er to navn på den samme sykdommen. Sukkersyke er det eldre norske ordet, diabetes er det som brukes i helsevesenet i dag, og diabetes mellitus er det fulle medisinske navnet. Ingen av ordene betyr en mildere eller alvorligere form.

Hva betyr mellitus i diabetes mellitus?

Mellitus er latin og betyr honningsøt. Det viser til at urinen inneholder sukker når blodsukkeret er høyt og ubehandlet. Tillegget skiller sykdommen fra diabetes insipidus, der urinen er uten sukker og blodsukkeret er normalt.

Heter det fortsatt ungdomsdiabetes og aldersdiabetes?

Nei, de betegnelsene brukes ikke lenger, og de er misvisende. Type 1 kan starte i alle aldre, og flere voksne enn barn får den hvert år i Norge. Type 2 blir vanligere med alderen, men rammer også folk langt ned i førtiårene.

Kan man bli kvitt sukkersyke?

Diabetes kan ikke kureres. Noen med type 2 oppnår remisjon, altså normalt blodsukker uten blodsukkersenkende legemidler, som regel etter et betydelig vekttap. Sykdommen kan komme tilbake, og oppfølgingen hos fastlegen fortsetter. Snakk alltid med legen din før du endrer på behandlingen.