Slik måler du blodsukkeret riktig – teknikk, tidspunkt og feilkilder

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

En blodsukkermåling er bare verdt noe hvis den er gjort likt hver gang. Vask og tørk hendene, stikk i siden av fingertuppen, og la bloddråpen bli stor nok av seg selv. Helsedirektoratet er tydelig på at god opplæring er en forutsetning for at resultatene i det hele tatt er pålitelige – teknikken er ikke en detalj.

Det vanskelige er sjelden selve stikket. Det er å vite når på døgnet tallet betyr noe, hvor ofte det er nyttig å måle, og hva du skal gjøre med et svar som overrasker deg. Et blodsukker på 11 klokken ni om morgenen og det samme tallet en time etter middag er to helt forskjellige beskjeder.

Hva apparatet faktisk måler

Et vanlig hjemmeapparat måler glukosen i en dråpe kapillært blod – blodet fra de minste blodårene ytterst i fingeren. Svaret oppgis i millimol per liter, og de fleste apparater er stilt inn slik at tallet kan sammenlignes med en laboratorieprøve av plasma.

Det du får, er et øyeblikksbilde. Retningslinjen beskriver fingermålinger nettopp slik: punktmålinger som først blir nyttige når de settes i system, altså når du måler i situasjoner som kan sammenlignes fra dag til dag. Én måling forteller deg hva som skjer akkurat nå. Ti målinger tatt på samme tidspunkt gjennom en uke forteller deg noe om behandlingen.

Målingen du gjør selv, brukes heller ikke til å stille en diagnose. Der gjelder andre krav til analysekvalitet, og de prøvene tas på legekontor eller laboratorium – du finner grenseverdiene samlet under normale blodsukkerverdier. Hjemmeapparatet er et styringsverktøy for en behandling som allerede er i gang.

Fremgangsmåten steg for steg

Rådene under står i Nasjonal faglig retningslinje for diabetes, og de er de samme enten du har type 1 eller type 2.

• Vask hendene med såpe og vann, og tørk dem godt. Rester av frukt, saft eller håndkrem på fingeren gir for høye verdier
• Stikk i sidene på fingertuppene. Der er det mindre følsomt enn midt på fingerputen, og det gjør mindre vondt over tid
• Bytt finger og stikkested, slik at du ikke sliter opp de samme punktene
• Bruk en stor nok bloddråpe. Klemmer du hardt for å presse fram mer blod, blander du inn vevsvæske og får et for lavt svar
• Kode eller kalibrer apparatet etter strimlene du bruker, hvis apparatet krever koding
• Hold øye med holdbarhetsdatoen på strimlene, og særlig hvor lenge de holder etter at boksen er åpnet

Kalde fingre er den praktiske hverdagsutfordringen om vinteren. Blodgjennomstrømningen blir dårligere, dråpen blir liten, og du ender med å klemme. Varm heller hånden under lunkent vann først, eller la armen henge ned noen sekunder. Mer om hva som skiller apparatene fra hverandre, og hva du bør se etter når du får et nytt, står i gjennomgangen av blodsukkerapparater.

Når på døgnet du bør måle

Tidspunktet bestemmer hva tallet svarer på. De to faste holdepunktene i norsk diabetesbehandling er rett før et måltid og halvannen til to timer etter at du begynte å spise. Det er disse to som brukes når insulindoser skal justeres, og det er dem behandlingsmålene er formulert for.

Måler du fire timer etter middag, er du ute av vinduet der måltidet fortsatt påvirker tallet. Måler du 45 minutter etter, er du på vei opp og har ikke sett toppen ennå. Begge deler er greie tall å ha, men de kan ikke sammenlignes med en anbefaling som gjelder for to timer etter måltid.

Om morgenen måler mange rett etter oppvåkning. Et høyt tall der er ikke nødvendigvis noe du gjorde galt kvelden før – kroppen skiller ut hormoner i timene før du våkner som løfter blodsukkeret av seg selv. Det fenomenet, og hva som skiller det fra et fall med etterfølgende sprett, er tema i artikkelen om morgenstigning.

Situasjonene der måling er særlig viktig

Retningslinjen lister opp når det er spesielt god grunn til å måle. Listen er verdt å kjenne, fordi den handler om situasjoner der et tall faktisk endrer hva du gjør:

• Når insulindoser skal justeres, ved mangeinjeksjonsbehandling eller pumpe
• Når HbA1c er høyere enn du og legen klarer å forklare
• Ved febersykdom og annen akutt sykdom
• Ved uklare symptomer som kan skyldes svingninger – for eksempel når du ikke vet om du er sulten eller lav
• Ved uregelmessig døgnrytme, som på reise
• Ved graviditet
• I forbindelse med fysisk aktivitet
• Ved føling
• Før, og eventuelt under, bilkjøring

Det siste punktet er ikke en anbefaling du kan hoppe over hvis du bruker insulin eller andre legemidler som kan gi lavt blodsukker. Førerkortveilederen forutsetter at du følger legens råd om egenmåling i forbindelse med kjøring, og etter en føling kan du ikke kjøre videre før blodsukkeret er over 5 mmol/L. Reglene er gjengitt i sin helhet i artikkelen om førerkort og diabetes.

Hvor ofte – og hvorfor svaret ikke er likt for alle

Her går det et tydelig skille. Ved type 1 anbefales egenmåling hos alle som bruker insulin, og retningslinjen skriver at de fleste med langvarig type 1 må være forberedt på å måle tre til seks ganger i døgnet for å få tilfredsstillende kontroll. Noen perioder krever mer enn det.

Ved type 2 uten insulin er anbefalingen en annen, og den overrasker mange: de fleste trenger ikke hyppige egenmålinger. Det er ikke holdepunkter for at målingene bedrer blodsukkerkontrollen over tid for denne gruppen. Det betyr ikke at måling er bortkastet – retningslinjen peker på flere situasjoner der det er nyttig, som ved nyoppdaget diabetes for å se hvordan mat og aktivitet virker, når målene er vanskelige å nå, ved endring av legemidler, og ved oppstart og innstilling av insulin.

Brukes strimlene uten at tallene fører til noe, blir målingen en kilde til uro i stedet for til innsikt. Da er det bedre å avtale med fastlegen hva du skal måle, når, og hva dere skal se etter. Målene som ligger bak, står i blodsukkermål ved type 1 og blodsukkermål ved type 2.

Døgnprofilen: målingen som gir mest

Når noe skal løses, er enkeltmålinger sjelden nok. Retningslinjen foreslår i stedet en døgnprofil: måling før og to timer etter måltidene i tre til fem dager, eller en tilsvarende periode med kontinuerlig vevsglukosemåling. Poenget er å finne mønsteret – om det er frokosten, kvelden eller natten som drar tallene.

Skriv ned hva du spiste, om du trente, og om du var syk eller stresset. Uten den konteksten er en rekke tall bare tall. Med den blir det mulig å se at det er den sene middagen, og ikke morgenmedisinen, som gir høye kveldsverdier. En slik profil er også langt mer nyttig å ta med til kontrollen enn en løs følelse av at «det svinger litt».

Et av de mest undervurderte grepene er å måle på samme tidspunkt flere dager på rad i stedet for tilfeldig utover dagen. To uker med måling før frokost sier mer om basalbehandlingen enn femti spredte målinger gjør.

Feilkildene som gir tall du ikke kan bruke

De fleste rare svar har en praktisk forklaring. Søl fra frukt eller saft på fingeren er den klassiske, og den gir utslag som kan være store nok til å skremme. Håndsprit som ikke har fordampet helt, kan også påvirke resultatet – bruk såpe og vann når du har muligheten.

For liten bloddråpe er den nest vanligste. Apparatet kan enten gi feilmelding, eller, verre, gi et svar som ser troverdig ut. Klem aldri fram blodet med makt. Strimler som har ligget åpent, som er utsatt for fuktighet, eller som er gått ut på dato, gir også svar du ikke kan stole på, og kulde og sterk varme påvirker både strimler og apparat.

Stemmer tallet ikke med hvordan du kjenner deg, er den beste regelen å måle på nytt med en ny strimmel og en ren finger. Får du samme svar to ganger, er det svaret du forholder deg til. Feilkilder ved prøvene som tas hos legen, er en annen sak, og dem har vi samlet i falske prøvesvar.

Når sensoren tar over for fingerstikket

Stadig flere måler ikke i blod i det hele tatt, men i vevsvæsken under huden med en sensor. Det gir en kurve i stedet for punkter, og det fjerner mye av arbeidet med å huske å måle. Men sensoren måler et annet sted i kroppen, og verdien ligger litt etter blodet.

Derfor gjelder én regel uansett hvor god sensoren er: kjenner du symptomer på lavt blodsukker som ikke stemmer med det sensoren viser, skal du måle kapillært med fingerstikk. Har du ikke apparatet tilgjengelig, skal du stole på symptomene og ta raske karbohydrater. Hvordan sensorene virker, og hva de ikke ser, går vi gjennom i artikkelen om CGM og sensor.

Strimler til blodsukkermåling er medisinsk forbruksmateriell på blå resept, og legen kan skrive dem ut direkte. Hva du betaler og hvor mye du får utlevert om gangen, står i oversikten over blå resept ved diabetes.

Tall som krever at du gjør noe

De fleste målinger fører ikke til annet enn at du noterer dem. To situasjoner er unntak.

Ellers er det utviklingen over tid som teller. Et enkelt høyt tall er sjelden verdt å bruke energi på; et mønster av høye tall på samme tidspunkt er verdt en samtale med legen eller diabetessykepleieren. De samme tallene går også inn i Time in Range, som viser hvor stor del av døgnet du ligger i målområdet, og de utfyller HbA1c-prøven, som bare gir deg gjennomsnittet.

Leser du et apparat kjøpt i utlandet, eller en nettside som oppgir verdier i mg/dL, kan du regne om tallet i blodsukker-omregneren. Resten av stoffet om måling, svingninger og verdier ligger samlet i seksjonen om blodsukker.

Vanlige spørsmål

Må jeg vaske hendene før jeg måler blodsukkeret?

Ja. Rester av frukt, saft, honning eller håndkrem på fingeren kan gi tydelig for høye verdier. Såpe og vann er nok, men hendene må være helt tørre før du stikker.

Hvor mange ganger om dagen bør jeg måle blodsukkeret?

Det avhenger av behandlingen. Retningslinjen skriver at de fleste med langvarig type 1 må regne med tre til seks målinger i døgnet. Har du type 2 og ikke bruker insulin, trenger de fleste ikke hyppige målinger – da avtaler du med fastlegen hva som er nyttig for deg.

Hvorfor viser sensoren og fingerstikket ulike tall?

Sensoren måler glukose i vevsvæsken under huden, ikke i blodet, og verdien ligger noe etter. Forskjellen er størst når blodsukkeret endrer seg raskt. Ved symptomer på føling som ikke stemmer med sensorverdien, skal du måle med fingerstikk.

Når er blodsukkeret for lavt?

Føling regnes fra under 4,0 mmol/L. Da tar du raske karbohydrater først og måler etterpå. Trenger du hjelp fra andre for å håndtere situasjonen, regnes det som alvorlig føling, og da skal det ringes 113.