Sekundær diabetes – når høyt blodsukker har en annen årsak

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Sekundær diabetes er en samlebetegnelse for høyt blodsukker som skyldes noe annet: et legemiddel, en sykdom i bukspyttkjertelen eller en hormonforstyrrelse. Helsedirektoratets retningslinje regner disse formene som diabetes med spesifikke andre årsaker, ved siden av type 1, type 2 og svangerskapsdiabetes. Behandlingen av blodsukkeret følger de samme prinsippene som ellers, men utredningen og forløpet gjør det ikke.

Poenget med å kjenne begrepet er praktisk. Når årsaken er kjent, kan den noen ganger fjernes eller dempes – og da kan blodsukkeret følge etter. Og når den ikke kan fjernes, vet både du og legen i det minste hva dere har å forholde dere til.

Hva som gjør en diabetes «sekundær»

Ordet sekundær betyr her at diabetesen kommer i annen rekke – den er en følge av noe annet. Diagnosen stilles på nøyaktig samme grenser som all annen diabetes: HbA1c på 48 mmol/mol (6,5 prosent) eller mer, fastende glukose på 7,0 mmol/L eller mer, eller 11,1 mmol/L eller mer to timer etter en glukosebelastning. Hvordan det gjøres i praksis, står i artikkelen om hvordan diabetesdiagnosen stilles.

Forskjellen ligger ikke i prøvesvaret, men i sykehistorien. Har blodsukkeret steget i takt med en kortisonkur, eller etter en betennelse i bukspyttkjertelen, er ikke det en tilfeldighet man skal la ligge. Helsedirektoratet nevner tre hovedgrupper: legemidler og kjemikalier, sykdommer i den eksokrine delen av bukspyttkjertelen, og – som egne kategorier – monogen diabetes og svangerskapsdiabetes. De to siste er behandlet for seg i seksjonen om typer diabetes.

Kortikosteroider: den vanligste utløseren

Kortikosteroider brukes mot akutte betennelsestilstander, astma, revmatiske sykdommer og kreft, og prednisolon er det navnet folk flest kjenner. De virker godt på det de skal virke på – og de trekker blodsukkeret oppover.

Mekanismen er dobbel. Retningslinjen beskriver at kortikosteroider øker insulinresistensen og samtidig hemmer kroppens egen insulinproduksjon. Begge deler drar i samme retning. Hva insulinresistens er, og hvorfor den er så sentral, er forklart i artikkelen om insulinresistens.

Effekten er også ujevnt fordelt over døgnet. Retningslinjen legger vekt på at insulinbehovet på dagtid blir dekket når behandlingen må intensiveres under steroidbehandling, og det sier noe om mønsteret: stigningen er ofte tydeligst utover dagen, mens morgenverdien kan se rimelig ut. Måler du bare fastende, kan du derfor overse hele problemet. Hvordan og når du måler, er gjennomgått i artikkelen om riktig blodsukkermåling.

Fordi kortikosteroidbruk er en kjent risikofaktor, er det også en av tilstandene der legen kan måle HbA1c direkte i stedet for å bruke et risikoskjema. Skal du på en lengre kortisonkur, er det et rimelig spørsmål å stille: bør blodsukkeret mitt følges mens dette pågår?

Enkelte psykofarmaka

Helsenorge fører opp enkelte antipsykotiske legemidler blant faktorene som øker risikoen for diabetes type 2, med klozapin og olanzapin som eksempler. Helsedirektoratets retningslinje regner bruk av kortikosteroider og enkelte psykofarmaka som tilstander der HbA1c kan måles direkte, uten risikoskjema først.

Dette er et av stedene der to hensyn står mot hverandre, og de skal veies av lege. Et legemiddel som holder en alvorlig psykisk lidelse i sjakk, er ikke noe man bytter ut fordi en blodprøve er blitt dårligere. Det man derimot kan gjøre, er å følge blodsukkeret, vekten og midjemålet mens behandlingen pågår, og sette inn tiltak tidlig. Psykisk helse og diabetes henger tett sammen på flere måter, og retningslinjen har et eget kapittel om det – vi går gjennom den siden av saken i artikkelen om depresjon og diabetes distress.

Vekt er dessuten en av veiene legemidler påvirker blodsukkeret på. Når fastlegen utreder overvekt, skal hun ifølge retningslinjen tenke på legemidler som i seg selv øker risikoen for vektøkning: flere blodsukkersenkende legemidler, inkludert insulin, samt nevroleptika, antidepressiva, glukokortikoider og betablokkere. Det betyr ikke at noen av dem skal bort – det betyr at vektøkningen har en forklaring som er verdt å kjenne, i stedet for å bli lagt på viljestyrken din.

Når bukspyttkjertelen selv er skadet

Bukspyttkjertelen har to jobber. Den endokrine delen lager hormoner, blant annet insulin fra betacellene. Den eksokrine delen lager fordøyelsesenzymer. Skades kjertelen, kan begge deler rammes samtidig.

Retningslinjen nevner sykdommer i den eksokrine bukspyttkjertelen som en egen årsaksgruppe, med pankreatitt og cystisk fibrose som eksempler. Betennelse i bukspyttkjertelen kan komme akutt eller gå over i en kronisk form, og over tid kan vevet som lager insulin bli borte. Denne gruppen har fått sitt eget internasjonale navn, og den er beskrevet i detalj i artikkelen om diabetes type 3c. Hvordan kjertelen normalt fungerer, er forklart i gjennomgangen av bukspyttkjertelen og betacellene.

Det praktisk viktige er at insulinmangelen her kan være reell og varig, i motsetning til ved diabetes type 2, der hovedproblemet lenge er at insulinet virker dårlig. Behandling som bare bedrer insulinvirkningen, har derfor begrenset rekkevidde når selve kilden er borte.

Hormonsykdommer

Noen hormonsykdommer gir høyt blodsukker som en del av bildet. Cushings syndrom er det klareste eksempelet: kroppen har for mye kortisol, og virkningen på blodsukkeret blir den samme som ved en kortisonkur, bare innenfra.

Helsedirektoratets retningslinje tar Cushings syndrom med blant det fastlegen bør tenke på ved utredning av uttalt fedme, sammen med lavt stoffskifte. Prøvene som da er aktuelle, er TSH og fritt T4 for stoffskiftet, og kortisol målt i spytt sent på kvelden for kortisolnivået. Det er ingen vanlig diagnose, og de aller fleste med høyt blodsukker og økt vekt har noe helt annet.

Men kommer forandringene raskt, og passer de ikke inn i mønsteret ellers, er det et spor legen kan følge. Den kliniske undersøkelsen retningslinjen beskriver, ser etter blodtrykk, tegn til lavt stoffskifte, fettlever og hudforandringer, i tillegg til vekt, høyde og midjemål. Det er altså ikke blodsukkeret alene som avgjør hvilken vei utredningen tar.

Går det over når årsaken forsvinner?

Noen ganger, og det er en av grunnene til at årsaken er verdt å lete etter. Avsluttes en kortisonkur, faller insulinbehovet ofte igjen. Retningslinjen beskriver at pasienter med type 2-diabetes ofte må bruke insulin midlertidig under steroidbehandling – ordet midlertidig står der med god grunn.

Men det er ingen automatikk. Har kuren avdekket en diabetes som lå og ventet, blir den ikke borte igjen. Og er skaden på bukspyttkjertelen varig, er insulinmangelen det også. Diabetes kan uansett ikke kureres. Det som finnes, er remisjon ved type 2 – normalt blodsukker uten blodsukkersenkende legemidler – og det er noe annet enn at sykdommen er borte.

Ligger blodsukkeret etter en kur igjen i gråsonen, altså HbA1c mellom 42 og 47 mmol/mol (6,0–6,4 prosent), er det et varsel du kan gjøre noe med. Hva det betyr, og hvor mye som skal til for å snu utviklingen, står i artikkelen om prediabetes. Du kan også regne om et gammelt prøvesvar fra prosent til mmol/mol i HbA1c-kalkulatoren.

Oppfølgingen er den samme

Uansett hva som utløste blodsukkerstigningen, er det de samme mekanismene som gir senskader, og de samme tiltakene som beskytter mot dem. Behandlingsmålet for langtidsblodsukkeret ligger for de fleste omkring 53 mmol/mol (7 prosent), men det skal settes individuelt sammen med legen din og tilpasses alder, sykdomsvarighet og risiko for føling. Lavest mulig er ikke best.

Kostrådene er de norske kostrådene med tilpasning av stivelse og sukker, og de er samlet i kosthold ved diabetes. Blir insulin aktuelt – midlertidig eller varig – er overgangen beskrevet i artikkelen om når diabetes trenger insulin. Og blir du akutt syk mens du har høyt blodsukker, gjelder egne regler, som vi har samlet i sykedagsreglene.

Opplever du at verdiene stiger uten at du har endret noe, er legemidler en av forklaringene som bør sjekkes før man leter lenger. Flere av de vanlige årsakene er gjennomgått i artikkelen om høyt blodsukker, og symptomene som bør få deg til å ta kontakt, står i symptomer på diabetes.

Vanlige spørsmål

Kan kortison gi diabetes?

Kortikosteroider som prednisolon kan gi høyt blodsukker, og bruk av dem er en kjent risikofaktor for diabetes. De øker insulinresistensen og hemmer samtidig kroppens egen insulinproduksjon. Hos noen faller blodsukkeret tilbake når kuren avsluttes, hos andre blir diabetesen varig.

Hva er forskjellen på sekundær diabetes og diabetes type 2?

Blodsukkerverdiene og diagnosegrensene er de samme. Forskjellen er at sekundær diabetes har en identifiserbar utløsende årsak – et legemiddel, en sykdom i bukspyttkjertelen eller en hormonforstyrrelse – mens type 2 skyldes et sammensatt samspill mellom insulinresistens og sviktende insulinutskillelse.

Skal jeg slutte med medisinen hvis blodsukkeret stiger?

Nei. Du skal aldri endre eller slutte med et legemiddel på egen hånd. Ta kontakt med legen som skrev det ut, og fortell hva du har målt. Det er legen som skal vurdere om dosen, kuren eller den blodsukkersenkende behandlingen skal justeres.

Går blodsukkeret tilbake til normalt etter en kortisonkur?

Ofte faller det når kuren avsluttes, og retningslinjen beskriver at insulinbehandling under steroidbehandling gjerne er midlertidig. Men det gjelder ikke alle. Har kuren avdekket en diabetes som allerede var i emning, består den – og da bør langtidsblodsukkeret følges videre hos fastlegen.