Sår som ikke gror – slik svikter sårhelingen ved diabetes

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Et sår som fortsatt er der etter tre uker, er ikke et sår som trenger mer tid. Ved diabetes er grensen ganske presis: har du et sår nedenfor ankelleddet som har vart mer enn tre uker, bør du henvises til spesialisthelsetjenesten – og har såret tegn til infeksjon, eller du har nedsatt sirkulasjon eller nedsatt følsomhet i foten, skal henvisningen skje raskt.

Grunnen til at grensene er så tydelige, er at alvorlighetsgraden ved diabetiske fotsår ofte blir undervurdert. Et sår som ser lite ut på overflaten, kan være dypt. En fot uten følelse gjør ikke vondt selv om noe alvorlig er i ferd med å skje. Og forsinkede henvisninger er i seg selv en risikofaktor.

Tre ting som svikter samtidig

Sårheling er et samspill mellom blodtilførsel, nerver og infeksjonsforsvar. Ved diabetes kan alle tre være påvirket på én gang, og det er kombinasjonen som gjør at et alminnelig sår kan bli et langvarig problem.

Blodtilførselen kommer først. Uten god nok sirkulasjon når verken oksygen, næring eller legemidler fram til såret. Derfor står det å re-etablere god blodsirkulasjon høyt på listen over behandlingsprinsipper i retningslinjen, og derfor kjenner legen etter puls på foten. Sammenhengen med resten av kretsløpet er tema i artikkelen om hjerte- og karsykdom ved diabetes.

Nervene kommer som nummer to, og de er mer lumske. Nedsatt følsomhet betyr at du ikke merker steinen i skoen, gnagsåret eller det som allerede har åpnet seg. Tidlige nervetegn er tema i prikking og nummenhet i føtter og hender, og selve komplikasjonen i nerveskade og nervesmerter.

Infeksjonsforsvaret er det tredje. Et høyt blodsukker svekker forsvaret mot infeksjoner, samtidig som såret gir bakterier inngang. Mer om det i artikkelen om infeksjoner og immunforsvar. At tørr og sprukken hud er en inngangsport i seg selv, er en av grunnene til at tørr hud og fotsopp behandles og ikke bare tåles.

Såret du ikke merket at kom

Hos personer med nevropati er et fotsår ofte smertefritt. Retningslinjen formulerer konsekvensen rett ut: i en følelsesløs fot kan et sår utvikle seg og bli alvorlig før pasienten i det hele tatt oppdager det. Det er derfor den daglige kikken på føttene ikke er en overdrivelse, men selve erstatningen for smertesansen.

Et sår som ser lite ut på overflaten, kan dessuten være dypt eller underminert – altså større under huden enn det synes utenpå. Det er en av grunnene til at vurderingen ikke skal gjøres hjemme på badet.

• Sår, sprekker eller blemmer, også de små
• Hard hud og fortykkede partier, særlig på trykkpunkter
• Tørr hud og sprekker i hælen
• Fotsopp mellom tærne
• Endring i farge, hevelse eller varme
• Feilstillinger, særlig hammertær
• Sko og innleggssåler – sjekk innvendig med hånden før du tar dem på

Klarer du ikke å se under egne føtter, er det i seg selv noe legen skal vite. Manglende evne til å se eller undersøke egen fot inngår i vurderingen av risiko, og da anbefales hjelp fra familie, fotterapeut eller hjemmesykepleie.

Når såret skal henvises videre

Her er retningslinjens egne grenser, og de er det verdt å kunne utenat.

Andre forhold som taler for rask henvisning, er stort eller dypt sår, tidligere amputasjon, betydelig annen sykdom og fotdeformiteter. Allmennleger anbefales å ha lav terskel for å konferere med spesialisthelsetjenesten om fotproblemer hos pasienter med høy risiko.

Infeksjon som ikke ser ut som infeksjon

Dette punktet er grunnen til at du ikke skal stole på magefølelsen. Bare halvparten av infeksjonene i diabetesfoten har klassiske infeksjonstegn, fordi både nedsatt sirkulasjon og nevropati kan hemme betennelsesreaksjonen som normalt oppstår i et infisert sår. En person med nedsatt sirkulasjon i beina kan ha et infisert sår uten at huden rundt blir rød, og personer med diabetes har sjelden feber eller stigning i CRP ved infeksjon i foten.

Retningslinjen mistenker infeksjon når foten har minst to tegn på betennelse – varme, rødhet, hevelse eller ømhet og smerte – eller det kommer puss. Underminerte sår, vevsdød og vond lukt regnes også som mulige infeksjonstegn. Og ett tegn til: at blodsukkeret plutselig blir vanskeligere å regulere enn det pleier. Stiger verdiene uten at du har endret noe, kan forklaringen ligge i foten.

Hva behandlingen går ut på

Behandling av diabetiske fotsår anbefales organisert i tverrfaglige team i spesialisthelsetjenesten. Som et minimum består teamet av en kirurg, en indremedisiner og en sårsykepleier, ofte i tillegg til diabetessykepleier, ortopediingeniør og fotterapeut. Begrunnelsen er praktisk: sår som dette har mange sider samtidig, og koordinert behandling gir færre forsinkelser.

Selve behandlingen følger noen faste prinsipper: såret renses og hard hud fjernes, infeksjon behandles med antibiotika der det er aktuelt, blodsirkulasjonen gjenopprettes hvis den er dårlig, foten avlastes for trykk, blodsukkermålene følges opp, røykestopp tas opp, og lipidsenkende behandling vurderes. Det siste kan virke fjernt fra et sår på foten, men det handler om blodårene som skal forsyne det. Trykkavlastning ved eksisterende sår er en spesialistoppgave, og du skal ikke improvisere den selv.

Utsiktene er reelle. Livstidsprevalensen for fotsår ved diabetes oppgis til 15 til 25 prosent, og omkring 85 prosent av amputasjonene som ikke skyldes skade, kommer etter et forutgående fotsår. Det gjør tidlig behandling til det enkeltgrepet som betyr mest. Studier av tverrfaglige fotsårteam har gjennomgående vist færre amputasjoner og lavere dødelighet enn ved vanlig oppfølging.

Forebygging er det som faktisk virker

Alle med diabetes bør undersøkes årlig for nevropati og få føttene undersøkt – ved type 2 fra diagnosetidspunktet, ved type 1 fra og med fem års sykdomsvarighet. Undersøkelsen gjøres med et 10-grams monofilament, og den tar omtrent ett minutt. Har du hatt fotsår eller amputasjon tidligere, skal føttene undersøkes ved hver kontroll. Fotstatus er en fast post på årskontrollen, og du kan be om den selv hvis den ikke blir tilbudt.

Ut fra sårhistorie, fotpulser, monofilamenttest og feilstillinger plasseres du i lav, moderat eller høy risiko. Har du moderat eller høy risiko, anbefales regelmessig oppfølging hos fotterapeut med kompetanse på diabetesføtter, opplæring i daglig fotundersøkelse og som regel trykkavlastende fottøy. Flere andre forhold veier med i den samlede vurderingen: alder, hvor lenge du har hatt diabetes, røyking, nyrepåvirkning, HbA1c-nivå, nedsatt syn og hjerte- og karsykdom. Selve fotstellet, risikoklassene og rettighetene til fottøy er samlet i artikkelen om diabetesfot. Av alt du kan endre selv, er røykestopp det som virker raskest på blodårene – mer i røyk og snus ved diabetes.

Sår andre steder på kroppen

Føttene får mest oppmerksomhet fordi risikoen er høyest der, men prinsippet gjelder videre. Et kutt på hånden, et operasjonssår eller et gnagsår som bruker uvanlig lang tid, er verdt å nevne for legen – særlig hvis det gjentar seg.

Hos den som ennå ikke har fått en diagnose, kan nettopp det være inngangen til å oppdage diabetes. Blodglukose skal måles ved klassiske symptomer på høyt blodsukker, og økt infeksjonstendens står på den listen. Hele bildet er satt sammen i symptomer på diabetes. Hva HbA1c-svaret betyr, står i gjennomgangen av HbA1c, og du kan regne om mellom mmol/mol og prosent i HbA1c-kalkulatoren. Er du i tvil om et sår er verdt en time, er svaret nesten alltid ja – terskelvurderingen står i når bør du kontakte lege, og resten av tegnene under symptomer og tegn på diabetes.

Vanlige spørsmål

Hvor lenge kan et sår få lov til å bruke på å gro?

Ved diabetes bør et sår nedenfor ankelleddet som har vart mer enn tre uker, henvises til spesialisthelsetjenesten. Har såret tegn til infeksjon, eller har du nedsatt sirkulasjon eller nedsatt følsomhet i foten, skal henvisningen skje raskt – ikke etter tre uker.

Hvorfor gror sår dårligere når man har diabetes?

Fordi tre forhold kan svikte samtidig: blodtilførselen til vevet, følsomheten som gjør at du oppdager skaden, og infeksjonsforsvaret. Høyt blodsukker svekker forsvaret mot infeksjoner, og nedsatt følsomhet gjør at sår ofte er smertefrie og blir oppdaget sent.

Hvordan vet jeg om et fotsår er infisert?

Det er vanskeligere enn folk tror. Bare halvparten av fotinfeksjonene ved diabetes har klassiske tegn, og feber mangler ofte. Mistenk infeksjon ved minst to av tegnene varme, rødhet, hevelse og ømhet, ved puss, vond lukt eller vevsdød – eller hvis blodsukkeret plutselig blir vanskeligere å regulere.

Hvor ofte bør føttene undersøkes hos lege?

Årlig for alle med diabetes, ved type 2 fra diagnosetidspunktet og ved type 1 fra og med fem års sykdomsvarighet. Har du hatt fotsår eller amputasjon tidligere, bør føttene undersøkes ved hver diabeteskontroll, og du bør gå regelmessig til fotterapeut.