Åtte spørsmål som veier alder, vekt, midjemål, aktivitet, kosthold, blodtrykksmedisin, tidligere høye blodsukkerverdier og familie. Det er ingen diagnose – det er et underlag for samtalen med fastlegen din.
To viktige begrensninger. Skjemaet er ikke validert for personer under 45 år. Og Helsedirektoratet sier uttrykkelig at det undervurderer risikoen hos etniske minoriteter med høy risiko – for personer med bakgrunn fra Asia og Afrika anbefales i stedet en HbA1c-prøve hos fastlegen, årlig fra 25 års alder.
Hvor tallene kommer fra
Skjemaet bygger på FINDRISC, utviklet i Finland av Jaana Lindström og Jaakko Tuomilehto, og er det samme grunnlaget som den norske kalkulatoren på Diabetesrisiko.no. Helsedirektoratets retningslinje viser til den, og anbefaler at en skår på 15 eller høyere følges opp med måling av HbA1c hos fastlegen.
Retningslinjen oppgir også hva skårene betyr over tid: ved 15–20 poeng utvikler omtrent én av tre diabetes i løpet av ti år. Ved over 20 poeng er det omtrent én av to.
Hva du gjør med svaret
Høy skår er ikke en dom. Det er den risikoen som lar seg endre mest av alle: strukturert livsstilsendring over minst seks måneder, med vekt på kosthold, fysisk aktivitet og hjelp til varig endring, reduserer risikoen betydelig. Er du i gråsonen allerede, anbefaler retningslinjen HbA1c hos fastlegen én gang i året.
Kilder og mer informasjon
- Nasjonal faglig retningslinje for diabetes – risikovurdering og påvisning
- Helsedirektoratet – oppfølging av personer med høy risiko
- Diabetesforbundet – om risiko for diabetes type 2
Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege.