Idrett og aktivitet med diabetes – plan for blodsukkeret

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Barn med diabetes type 1 skal følge de samme anbefalingene om fysisk aktivitet som alle andre barn på samme alder. Fotballtrening, svømming, skirenn og turn er fullt mulig – men aktivitet senker blodsukkeret både mens den pågår og i mange timer etterpå, og derfor trenger idrettsdagene en plan. Helsedirektoratet anbefaler at familien får en skriftlig tiltaksplan som kan deles med trenere og andre voksne.

Det er også her de fleste foreldre gjør sine første egne erfaringer. To fotballtreninger på samme bane kan ende helt ulikt, avhengig av hva barnet spiste, når insulinet ble gitt og hvor hardt det ble løpt. Under går vi gjennom det som gjelder generelt, og hvor grensene for når en økt skal utsettes, faktisk går.

Barnet skal være med på alt

Retningslinjen er tydelig på at barn og unge med type 1 skal følge de generelle rådene for fysisk aktivitet for sin aldersgruppe, og at de samme rådene om å bryte opp stillesitting gjelder. Mindre skjermtid henger til og med sammen med bedre blodsukkerregulering blant barn og ungdom med type 1.

Det betyr at målet ikke er å beskytte barnet mot aktivitet, men å gjøre aktiviteten forutsigbar. Foreldres frykt for at barnet skal få føling er både vanlig og forståelig, og den dempes mest effektivt av to ting: god veiledning fra diabetesteamet, og tilgang til barnets sensordata underveis. Begge deler er dokumentert.

Den skriftlige planen fra barneavdelingen bør si noe om hvilke aktiviteter barnet driver med, hvor hardt og hvor lenge, når glukosen skal måles, hvilke karbohydrater barnet trenger før, under og etter, og hvordan insulinet tilpasses. Den samme planen deles med skolen og med treneren – se barnehage og skole.

Slik virker aktivitet på blodsukkeret

Hovedregelen er at aktivitet senker blodsukkeret, fordi musklene bruker glukose og fordi kroppen blir mer følsom for insulin. Effekten stopper ikke når økten gjør det: insulinfølsomheten kan være forhøyet i opptil et døgn etterpå.

Men det finnes unntak som er verdt å kjenne, for de forvirrer mange. Ved svært høy intensitet eller ren anaerob belastning – sprint, hopp, vektløfting – kan blodsukkeret stige kortvarig, gjerne i en halvtime til en time, særlig hvis det er lenge siden forrige måltid. Og i konkurransesituasjoner kan stressresponsen gjøre at behovet for insulin øker i stedet for å synke. Opplever barnet dette gjentatte ganger, bør familien få veiledning av helsepersonell med særlig kompetanse på området.

Grunnmekanismene, og hvordan de ser ut hos voksne, er gjennomgått i trening og blodsukker ved type 1.

Før økten

For de fleste er en verdi mellom 7 og 10 mmol/L gunstig rett før og under økten. Å starte litt høyt gir en buffer mot fallet som kommer, og det er særlig viktig når aktiviteten varer mer enn en halvtime.

Ligger barnet mellom 4 og 6 mmol/L rett før start, trengs raske karbohydrater først – i praksis et sted mellom 10 og 30 gram, altså for eksempel en banan, et glass vanlig saft, brus eller juice, en sportsdrikk, druesukker eller en brødskive. Det siste ordentlige måltidet bør helst ligge halvannen til tre timer før økten, og inneholde langsomme karbohydrater og protein.

Insulinet må ofte justeres i forkant, men hvor mye avhenger av hva slags behandling barnet har, hvilken aktivitet det er, og erfaringene dere allerede har gjort. Det er barneavdelingen som setter de tallene, og de skal ikke hentes fra et nettsted. Bruker barnet et system der pumpen styrer etter sensoren, må et midlertidig høyere mål stilles inn i god tid før start – helst en time før. Gjøres det først når økten begynner, er sjansen for føling stor. Mer om det i barn med pumpe og sensor.

Under økten

Det som skal være i sekken, er raske karbohydrater innen rekkevidde – ikke i en bil på parkeringsplassen. Ved aktiviteter som varer mer enn en time, trenger mange påfyll underveis, typisk i samme størrelsesorden som før start og hvert tjuende til trettiende minutt. Behovet er størst når blodsukkeret allerede ligger i nedre del av området.

Bruker barnet sensor, er det verdt å vite at verdien henger noe etter virkeligheten når blodsukkeret endrer seg raskt, og forsinkelsen er på rundt et kvarter under kondisjonstrening. Faller blodsukkeret fort, viser sensoren gjerne for høyt. Derfor gjelder regelen ekstra under trening: stemmer ikke symptomene med tallet, skal symptomene følges – gi karbohydrater, og mål i fingeren når det er mulig. Hvordan sensorene virker, står i CGM og sensor.

Tegnene på føling hos et barn i aktivitet kan være vanskelige å skille fra vanlig slitenhet: svetting, skjelving, høy puls og trøtthet ser likt ut på en fotballbane. Humørskifte, at barnet setter seg ned, eller at det plutselig mister interessen, er ofte det tydeligste. Symptomlisten står i føling – slik kjennes lavt blodsukker, og behandlingen i slik behandler du føling.

Etter økten – og natten etterpå

Dette er punktet som overrasker flest. Sannsynligheten for lavt blodsukker er økt i opptil et døgn etter fysisk aktivitet, og risikoen for nattlig føling er størst etter trening på ettermiddag eller kveld. En fotballkamp klokken seks kan altså gi et problem klokken to om natten.

Retningslinjen anbefaler et måltid med både karbohydrater og protein etter avsluttet økt, helst innen halvannen time, og at insulinet til det måltidet tilpasses. Mange trenger i tillegg noe å spise før leggetid på treningsdager. Sensoralarmen kan settes annerledes om natten etter harde økter – det er en avtale dere gjør med barneavdelingen, ikke en innstilling å eksperimentere med selv. Mer om nattlige fall står i nattlig føling og hypoglykemi-uvarhet.

Én detalj til: varme øker opptaket av insulin. Trening i varmt vær, eller en svømmehall som holder høy temperatur, kan derfor gi større fall enn den samme økten ute i kulde.

Når økten skal utsettes

Det finnes to situasjoner der svaret er å vente, og de er verdt å kunne utenat.

Alvorlig føling det siste døgnet. Har barnet hatt én eller flere episoder med alvorlig føling de siste 24 timene, bør fysisk aktivitet utsettes. Alvorlig føling betyr at barnet trengte hjelp fra andre, var forvirret eller bevisstløs – en situasjon der glukagon og 113 gjelder, og som er beskrevet i alvorlig føling og glukagon. Kroppen bruker tid på å gjenvinne evnen til å kjenne føling etter en slik episode, og en treningsøkt rett etterpå øker risikoen for at det skjer igjen.

Svømming, kontaktidrett og utstyret

Svømming er den aktiviteten som krever mest planlegging, av tre grunner samtidig: pumpen må kobles fra, føling er vanskeligere å oppdage i vann, og varmen i bassenget øker insulinopptaket. Det praktiske svaret er at en voksen på kanten skal vite hva barnet har, og at måling gjøres både før og etter.

Pumper med slange kobles fra ved bading og kontaktidrett. Varer aktiviteten lenger enn en times tid, må insulinet dekkes på annen måte, og den avtalen skal være gjort med barneavdelingen på forhånd. For barn som driver mye med kontaktidrett eller svømming, kan en pumpe uten slange være et bedre valg.

Utendørs vinteraktivitet har sine egne sider: kulde tapper batterier, insulin skal ikke fryse, og følingsmaten i lomma blir stein. Skirenn og lange turer bør derfor planlegges med mat som faktisk lar seg spise på farten – bananer og sukkerholdig drikke er upopulære i teorien og svært nyttige i praksis. Hva som ellers egner seg å drikke, står i drikke ved diabetes.

Treneren, laget og konkurransedagen

Helsenorge sier det rett ut: idrettsledere bør vite om barn og unge som har diabetes type 1, og hvordan de kan bistå. I praksis trenger treneren tre ting – at barnet har diabetes, hvor følingsmaten er, og hva som utløser at han ringer foreldrene eller 113. Resten kan han spørre om underveis.

Det hjelper også å si fra om at blodsukkeret kan gjøre barnet ukonsentrert eller irritabelt, slik at det ikke leses som dårlig innstilling. Og det er lurt å be om beskjed når treningsopplegget endres: en ekstra hard økt, en cup på lørdag eller en treningsleir er informasjon som må inn i planleggingen dagen før, ikke samme morgen.

Karbohydratmengden i det barnet spiser før og under idrett, blir fort en ferdighet hele familien får: metoden står i karbohydrattelling, og tallene i karbohydrattabellen. Vil du se hvordan aktivitet henger sammen med resten av behandlingen, ligger det i diabetes hos barn og i seksjonen om trening, vekt og livsstil.

Vanlige spørsmål

Hva bør blodsukkeret være før barnet trener?

For de fleste er 7–10 mmol/L gunstig rett før og under økten, fordi et litt forhøyet nivå fungerer som buffer mot fallet som kommer. Ligger barnet på 4–6 mmol/L, bør det ha raske karbohydrater før start. Nivåene er et utgangspunkt og tilpasses barnet av barneavdelingen.

Hvorfor stiger blodsukkeret noen ganger av trening?

Ved svært hard eller ren anaerob belastning, som sprint og vektløfting, kan blodsukkeret stige kortvarig i en halvtime til en time. Det samme kan skje i konkurranser, der stressresponsen øker insulinbehovet i stedet for å senke det. Skjer det ofte, bør familien få egen veiledning.

Kan barnet svømme med insulinpumpe?

Pumper med slange kobles fra ved bading. Varer aktiviteten mer enn en times tid, må insulinbehovet dekkes på annen måte, og det avtales med barneavdelingen på forhånd. Pumper uten slange kan være et bedre valg for barn som svømmer mye eller driver kontaktidrett.

Når skal treningen avlyses?

Ved blodsukker over 14–15 mmol/L uten kjent grunn skal ketonene måles, og ved ketoner over 1,5 mmol/L utsettes økten til blodsukkeret og ketonene er stabilisert. Økten bør også utsettes hvis barnet har hatt alvorlig føling det siste døgnet.