SGLT2-hemmere ved diabetes type 2 – virkning, gevinst og forsiktighetsregler

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

SGLT2-hemmere senker blodsukkeret ved å la nyrene skille ut sukker i urinen i stedet for å ta det tilbake. De gir sjelden lavt blodsukker, litt vektnedgang og litt lavere blodtrykk, og for personer med etablert hjerte- og karsykdom eller nyresykdom har flere av dem dokumentert gevinst utover blodsukkeret. Til gjengjeld har gruppen én advarsel du må kjenne: ketoacidose kan oppstå selv når blodsukkeret er tilnærmet normalt.

Det er en uvanlig kombinasjon i diabetesbehandling – et legemiddel som beskytter organer, og samtidig krever at du kan gjenkjenne et faresignal. Begge deler er verdt å bruke tid på, og de henger sammen: det er nettopp fordi legemidlet virker godt at det brukes av mange som ikke har fått den beskjeden de skulle hatt.

Hva SGLT2-hemmere gjør

Nyrene filtrerer store mengder sukker ut av blodet hvert døgn, og henter nesten alt tilbake igjen. Jobben gjøres av et transportprotein som heter SGLT2. Blokkerer du det, blir sukkeret igjen i urinen og forsvinner ut av kroppen. Derav den norske omskrivningen: medisinen som skyller ut sukker.

Mekanismen har en praktisk konsekvens som skiller gruppen fra de fleste andre: virkningen er uavhengig av hvor mye insulin kroppen din lager selv. Retningslinjen nevner uttrykkelig at SGLT2-hemmere har effekt også når insulinutskillelsen er betydelig redusert sent i sykdomsforløpet. Den er derimot avhengig av at nyrene fungerer – ved nedsatt nyrefunksjon blir den blodsukkersenkende effekten redusert eller borte.

Fordi legemidlet ikke presser fram mer insulin, gir det sjelden lavt blodsukker brukt alene. Risikoen øker først i kombinasjon med insulin eller sulfonylurea.

Preparatene og plassen i trappen

Virkestoffene retningslinjen omtaler, er dapagliflozin, empagliflozin og kanagliflozin. Navnene slutter alle på «-gliflozin», og det er en grei huskeregel når du skal finne ut hvilken gruppe en tablett hører til.

SGLT2-hemmere er ikke førstevalg. Metformin står først, og når det ikke er nok alene, fører retningslinjen opp fem likestilte alternativer: sulfonylurea, DPP-4-hemmer, SGLT2-hemmer, GLP-1-analog og basalinsulin. De står uttrykkelig ikke i prioritert rekkefølge, og metformin fortsetter i alle kombinasjoner så lenge det tolereres. Hele oppbyggingen er forklart i oversikten over behandlingstrappen ved type 2.

Det er to ting som særlig trekker i retning av denne gruppen: etablert hjerte- og karsykdom, og nyresykdom. Begge deler ser vi på under.

Hjertet og nyrene – den dokumenterte gevinsten

Dette er grunnen til at SGLT2-hemmere har fått en sentral plass. Retningslinjen er samtidig presis om hvem dokumentasjonen gjelder.

For personer med etablert hjerte- og karsykdom har kanagliflozin, dapagliflozin og empagliflozin dokumentert bedre effekt enn placebo på viktige kardiovaskulære utfall, med noen forskjeller mellom preparatene. Gruppen ser også ut til å redusere risikoen for hjertesvikt hos denne gruppen, og dapagliflozin har vist gunstig effekt hos personer som allerede har hjertesvikt – uavhengig av om de har diabetes eller ikke.

På nyresiden har empagliflozin, dapagliflozin og kanagliflozin dokumentert beskyttende effekt på nyrefunksjonen målt som eGFR, og på andre viktige nyreutfall. Kanagliflozin har vist gunstig effekt på et sammensatt endepunkt av forverring av nyresykdom eller hjertedød hos personer med type 2 og protein i urinen.

Merk avgrensningen: gevinsten er dokumentert hos personer som allerede har hjerte- eller nyresykdom. Det er ikke det samme som at alle med type 2 har samme nytte. Hva risikoen består i, står i artiklene om hjerte- og karsykdom ved diabetes og nyrer og nefropati.

Advarselen: ketoacidose med nesten normalt blodsukker

Ketoacidose er en alvorlig forsuring av blodet som oppstår når kroppen forbrenner fett i stedet for sukker og danner syrer kalt ketoner. De fleste forbinder tilstanden med svært høyt blodsukker og med type 1. Ved bruk av SGLT2-hemmere gjelder ikke den regelen.

Fenomenet har et eget navn i fagspråket: euglykemisk ketoacidose, altså ketoacidose med normalt eller nær normalt blodsukker. Den norske retningslinjen bruker ikke selve ordet, men beskriver nøyaktig dette – at tilstanden i flere tilfeller var atypisk, med bare lett økte blodsukkerverdier.

Grunnen til at dette er så viktig å vite, er at det slår bein under den vanligste egenkontrollen. Ser du et blodsukker på 9 og føler deg elendig, er det nærliggende å tenke at det ikke kan være noe alvorlig. Med en SGLT2-hemmer i bildet er det nettopp den slutningen som er farlig. Da er det symptomene som gjelder, ikke tallet.

Det som måler dette, er ketoner, ikke glukose. Hvordan de måles i blod eller urin, står i artikkelen om ketoner og urinprøve, tegnene er samlet i ketoacidose – tegnene du må kjenne, og hva som skjer i kroppen forklarer vi i ketoacidose og hyperosmolar tilstand.

Kosthold hører med i dette bildet. Retningslinjen advarer om at personer med overvekt som bruker insulin og legger om til et ketogent lavkarbokosthold for å gå ned i vekt, har økt risiko for ketoacidose fordi kroppens egen insulinreserve er lav. Streng keto er heller ikke blant kostmønstrene Helsedirektoratet anbefaler ved type 2. Vurderer du en slik omlegging mens du står på blodsukkersenkende legemidler, skal den planlegges med legen – forsiktighetsreglene har vi samlet i artikkelen om keto og diabetes.

Sykedager og planlagt pause

Ved akutt sykdom eller uttørring anbefaler retningslinjen midlertidig pause i behandlingen med SGLT2-hemmer. Det gjelder situasjoner som omgangssyke med oppkast og diaré, høy feber, eller dager der du ikke får i deg væske.

Dette er ikke noe du skal finne ut av underveis. Det er en plan legen skal ha laget med deg på forhånd, slik at du vet hva du gjør den kvelden det faktisk står på. Har du ikke fått en slik plan, be om den på neste kontroll – og spør samtidig hva du skal gjøre med de andre medisinene dine de dagene. Rammen rundt slike dager er samlet i sykedagsregler.

Det samme gjelder før planlagte inngrep og undersøkelser der du må faste. Si fra om hvilke legemidler du bruker, og la behandlingsstedet ta stilling til dem.

Sopp og urinveisinfeksjoner

Når sukker følger urinen ut, endres miljøet der urinen passerer. Det gir den vanligste bivirkningen i gruppen: infeksjoner i underlivet.

Retningslinjen tallfester det. Soppinfeksjoner i underlivet forekommer to til fem ganger så ofte som med placebo, hos henholdsvis kvinner og menn. Risikoen for urinveisinfeksjon er også økt, men her spriker studiene mer. God hygiene i underlivet og rikelig med drikke er de enkle tiltakene, og gjentatte plager er verdt å ta opp – det finnes behandling, og det finnes alternative legemidler. Symptomene er beskrevet i artiklene om kløe, tørr hud og soppinfeksjoner og hyppige urinveisinfeksjoner.

Én sjelden, men alvorlig infeksjon er meldt i forbindelse med legemiddelgruppen: en vevsødeleggende infeksjon i området mellom kjønnsorganene og endetarmen, kalt Fourniers gangren. Sterke smerter, hevelse, rødhet og sykdomsfølelse i dette området skal vurderes av lege straks – ikke vent til neste dag.

De mindre tallene: vekt, blodtrykk og prøvesvar

Ved siden av blodsukkeret flytter SGLT2-hemmere på noen andre verdier. Ingen av endringene er store, men de er verdt å kjenne slik at du forstår prøvesvarene dine.

Det forbigående fallet i eGFR er det som oftest skaper bekymring. Det er kjent, det er forventet, og det er ikke det samme som at nyrene blir dårligere – langtidseffekten går motsatt vei hos dem med etablert nyresykdom. Snakk likevel med legen om prøvesvar du ikke forstår, i stedet for å tolke dem selv. Vektnedgangen på rundt to kilo er reell, men beskjeden ved siden av målet på 5–10 prosent varig vektreduksjon som gjelder ved type 2 og overvekt – vi regner på det i artikkelen om vektnedgang ved type 2. Den lille blodtrykkseffekten endrer heller ikke behandlingsmålene, som står i blodtrykk og kolesterol.

Hvem passer det dårlig for

Retningslinjen nevner flere forhold som trekker i retning av et annet valg. Nedsatt nyrefunksjon gjør den blodsukkersenkende effekten svakere. Gjentatte soppinfeksjoner eller urinveisinfeksjoner er en reell grunn til å velge noe annet. Og for kanagliflozin ble det i én stor studie sett flere amputasjoner og benbrudd enn i placebogruppen – funnet ble ikke gjentatt i en annen studie med samme legemiddel, men en effekt som gjelder hele gruppen kan ikke utelukkes.

Det siste er et godt eksempel på hvordan slike avveininger faktisk ser ut. Kunnskapen er ikke entydig, og legen skal veie usikkerheten mot den dokumenterte gevinsten i ditt tilfelle. Har du diabetesfot eller sår som ikke gror fra før, er det uansett noe som skal nevnes når legemidler diskuteres – mer om det i artikkelen om diabetesfot.

Behandlingsmålet ligger fast uansett hvilket legemiddel som velges: for de fleste omkring 53 mmol/mol (7 prosent), høyere ved lang sykdomsvarighet, annen alvorlig sykdom eller høy alder. Hva verdien tilsvarer i gjennomsnittlig blodsukker, kan du slå opp i HbA1c-kalkulatoren, og resten av behandlingsformene ligger samlet i seksjonen om behandling av diabetes.

Vanlige spørsmål

Kan man få ketoacidose av SGLT2-hemmere ved type 2?

Ja, det er rapportert, og det er den viktigste advarselen ved gruppen. I flere tilfeller var blodsukkeret bare lett forhøyet. Får du slapphet, kvalme, magesmerter eller tap av matlyst, skal du undersøkes uavhengig av blodsukkerverdien, og ved tung pust, oppkast eller forvirring ringer du 113.

Hvorfor får jeg soppinfeksjon av diabetesmedisinen?

Fordi legemidlet får sukker til å følge urinen ut, og det endrer miljøet i underlivet. Retningslinjen oppgir to til fem ganger økt forekomst av soppinfeksjoner sammenlignet med placebo. Gjentatte plager er en god grunn til å ta opp legemiddelvalget med legen.

Går man ned i vekt av SGLT2-hemmere?

Noe. Retningslinjen oppgir omkring to kilo over tre til seks måneder, og litt lavere blodtrykk i samme periode. Det er en nyttig tilleggseffekt, men langt mindre enn målet om 5–10 prosent varig vektreduksjon ved type 2 og overvekt.

Skal jeg pause medisinen når jeg er syk?

Retningslinjen anbefaler midlertidig pause ved akutt sykdom eller uttørring, men det er legen som skal ha gitt deg en plan for det på forhånd. Har du ikke fått en, be om den på neste kontroll – og slutt aldri med et legemiddel på egen hånd.