Svangerskapsdiabetes – testen, tallene og tiden etter fødselen

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Svangerskapsdiabetes er et lett forhøyet blodsukker som blir oppdaget i svangerskapet, og som forventes å normalisere seg etter fødselen. Testingen skjer vanligvis i svangerskapsuke 24 til 28, og den gjøres med glukoseprøver – ikke med HbA1c, som ikke er pålitelig hos gravide. I fire norske undersøkelser der alle gravide ble testet, hadde 10,3 prosent svangerskapsdiabetes etter kriteriene fra 2017.

For de fleste er dette et forbigående kapittel i et ellers vanlig svangerskap. Men det er et kapittel med praktiske følger: tettere oppfølging, egenmåling av blodsukker, og en beskjed om at risikoen for diabetes senere i livet er høyere enn før. Her går vi gjennom hva tilstanden er, hvem som testes, hva tallene faktisk sier, og hva som skjer når barnet er født.

Hva svangerskapsdiabetes er – og ikke er

Folkehelseinstituttet definerer svangerskapsdiabetes som et lett forhøyet blodsukker som fanges opp i svangerskapet, og som er forventet å gå tilbake etter fødselen. Det er ikke det samme som å ha fått diabetes.

Grensen mot vanlig diabetes går på nivået. Er blodsukkeret så høyt at det faller inn under de ordinære grenseverdiene for diabetes, er det diabetes som er oppdaget i svangerskapet – ikke svangerskapsdiabetes. Det er anslått at mellom 75 og 90 prosent av alle tilfeller av høyt blodsukker i svangerskapet er svangerskapsdiabetes, og resten altså noe annet. Skillet har betydning, for de to følges opp ulikt.

En tredje gruppe er kvinner som allerede vet at de har diabetes type 2 eller type 1 når de blir gravide. Da gjelder et helt annet og strengere opplegg fra første stund, og planleggingen bør starte før svangerskapet. Det er tema i artikkelen om planlagt graviditet med diabetes.

Hvorfor blodsukkeret stiger i et svangerskap

Et svangerskap gjør kroppen mindre følsom for insulin. Det er ikke en feil – det er meningen. Hormoner fra morkaken demper insulinvirkningen slik at mer glukose blir liggende igjen i mors blod og kan gå videre til fosteret, som trenger det for å vokse.

Hos de fleste svarer bukspyttkjertelen med å lage mer insulin, og blodsukkeret holder seg der det skal. Svangerskapsdiabetes oppstår når den økte produksjonen ikke strekker til. Mekanismen ligner altså på den ved type 2: økt insulinresistens møtt av en insulinproduksjon som ikke helt henger med.

Insulinresistensen tiltar utover i svangerskapet, og den øker særlig fra omkring uke 18 til 20. Det er hovedgrunnen til at testingen legges til andre halvdel av svangerskapet: før det er belastningen på systemet ennå ikke stor nok til å avsløre noe.

Hvem blir testet, og når

Testingen skjer vanligvis i svangerskapsuke 24 til 28, og den gjøres med en glukosebelastning: du møter fastende, drikker en oppmålt sukkerløsning, og blodsukkeret måles før og etter.

Helsedirektoratet reviderte retningslinjen for svangerskapsdiabetes i 2017. To ting ble endret: flere gravide skulle testes enn før, og diagnosen skulle settes ved et lavere fastende blodsukker. Det betyr at tall fra før og etter 2017 ikke uten videre kan sammenlignes.

Norge tester likevel ikke alle gravide systematisk. Folkehelseinstituttet peker på nettopp dette når de forklarer hvorfor registertallene ligger lavere enn tallene fra forskningsstudiene. Om du skal testes, vurderes på svangerskapskontrollen, og risikofaktorene er i stor grad de samme som for type 2-diabetes – med to i tillegg: tidligere svangerskapsdiabetes, og tidligere fødsel av barn over 4,5 kilo.

Hvorfor HbA1c ikke brukes her

I Norge er HbA1c ellers den primære prøven for å stille diabetesdiagnosen. I svangerskapet gjelder ikke det. HbA1c er uttrykkelig oppført som kontraindisert ved graviditet, og for svangerskapsdiabetes gjelder egne, glukosebaserte kriterier.

Grunnen er at prøven måler hvor mye sukker som har festet seg til de røde blodlegemene over to til tre måneder – og i et svangerskap endrer både blodvolumet og omsetningen av røde blodlegemer seg. HbA1c ligger fra og med andre trimester typisk rundt 11 mmol/mol lavere enn hos ikke-gravide. En verdi som ser betryggende ut, kan altså skjule et blodsukker som ikke er det.

Det er også derfor fastende blodsukker og glukosebelastning er prøvene som gjelder i svangerskapet. Grenseverdiene som brukes, står i Helsedirektoratets egen retningslinje for svangerskapsdiabetes, og vi gjengir dem ikke her – de skal leses av den som faktisk tolker prøven din.

Hvor vanlig er det i Norge?

Svaret avhenger av hvem som blir testet. Registerdata fra Folkehelseinstituttet for perioden 2013 til 2018 viser at forekomsten økte fra 3,2 prosent i 2013 til 5,4 prosent i 2016, altså før 2017-retningslinjen trådte i kraft.

Fire norske undersøkelser der alle gravide ble testet med en glukosebelastning, viser et langt høyere tall: 10,3 prosent med 2017-kriteriene. Forskjellen mellom de to tallene forklares i hovedsak med at ikke alle gravide i Norge testes systematisk, at rapporteringen er mangelfull, og at befolkningen er sammensatt ulikt.

Forekomsten er betydelig høyere blant kvinner med etnisk opprinnelse utenfor Europa: 27,0 prosent, mot 7,8 prosent blant kvinner med europeisk bakgrunn. Det speiler et mønster som går igjen for type 2-diabetes, der personer med bakgrunn fra Asia og Afrika som gruppe har to til tre ganger høyere risiko. For type 1 går forskjellen motsatt vei, med færre nye tilfeller blant barn og unge med bakgrunn fra blant annet India og Pakistan. Bakgrunnen for tallene er gjennomgått i artikkelen om diabetes blant innvandrere i Norge.

Hva det betyr for svangerskapet og fødselen

Den viktigste grunnen til å oppdage og behandle svangerskapsdiabetes, er at et høyt blodsukker hos mor gir fosteret mer glukose enn det trenger. Barnet kan vokse seg stort, og det er stort barn som ligger bak de vanligste komplikasjonene.

Én ting du ikke trenger å bekymre deg for: øynene. Helsedirektoratets retningslinje sier rett ut at kvinner med svangerskapsdiabetes vanligvis ikke trenger en vurdering hos øyelege. Det kravet gjelder gravide som hadde diabetes fra før.

Behandling: kostholdet først

De aller fleste kommer i mål uten legemidler. Av de diagnostiserte tilfellene i den norske registerstudien ble om lag 15 prosent behandlet med blodsukkersenkende legemidler – resten ble fulgt opp med kosthold, aktivitet og egenmåling.

Kostrådene er de samme norske kostrådene som ellers, med tilpasning av stivelse og sukker: rikelig med grønnsaker, bær og frukt, belgvekster, fullkorn med mye fiber, fisk framfor rødt kjøtt, magre meieriprodukter og matoljer som fettkilde. Prinsippene er samlet i kosthold ved diabetes, og den enkleste måten å sette sammen et måltid på, er tallerkenmodellen – du kan sette opp dine egne måltider i tallerkenmodell-planleggeren. Frukt og bær inneholder omtrent 10 prosent sukker, så mengden tilpasses måltidet.

Fysisk aktivitet virker raskt på blodsukkeret etter et måltid, og en rolig gåtur etter maten er et av de mest undervurderte tiltakene som finnes. Du vil som regel også få opplæring i egenmåling av blodsukker. Hvor ofte du skal måle, og hvilke verdier som gjelder for deg, avtaler du med jordmor eller lege. Skal noe legges til eller endres i behandlingen, er det de som gjør den vurderingen – ikke du på egen hånd.

Den praktiske oppfølgingen gjennom svangerskapet, med kontroller, måltidsrytme og hva du gjør når verdiene svinger, har vi samlet i en egen artikkel om oppfølging og kosthold ved svangerskapsdiabetes.

Etter fødselen – og årene som kommer

Insulinresistensen forsvinner med morkaken. Blodsukkeret faller som regel tilbake til normalen i løpet av kort tid, og for de fleste er saken dermed avsluttet i denne omgang. Hva som skjer med kropp og amming i ukene etterpå, er beskrevet i artikkelen om fødsel, amming og tiden etterpå.

Men beskjeden har en hale. Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes, har økt risiko for å utvikle diabetes senere i livet, og noen studier viser også økt risiko for hjerte- og karsykdom. Barn av mødre med svangerskapsdiabetes har på sin side økt risiko for type 2-diabetes og fedme senere.

Det praktiske svaret på det er enkelt og udramatisk: tidligere svangerskapsdiabetes er en av tilstandene der legen kan måle HbA1c direkte i stedet for å fylle ut et risikoskjema. Be om at det blir gjort, og at det gjentas. Ligger verdien i gråsonen mellom 42 og 47 mmol/mol (6,0–6,4 prosent), er det et varsel du kan gjøre noe med – det er tema i artikkelen om prediabetes. Hele oversikten over formene finner du i seksjonen om typer diabetes.

Vanlige spørsmål

Når testes man for svangerskapsdiabetes?

Vanligvis i svangerskapsuke 24 til 28. Testen er en glukosebelastning, der du møter fastende og får målt blodsukkeret før og etter at du har drukket en oppmålt sukkerløsning. Om du skal testes, vurderes på svangerskapskontrollen ut fra risikofaktorene dine.

Hvor mange gravide får svangerskapsdiabetes i Norge?

I fire norske undersøkelser der alle gravide ble testet, hadde 10,3 prosent svangerskapsdiabetes etter kriteriene fra 2017. Registertall ligger lavere, blant annet fordi ikke alle gravide testes systematisk. Forekomsten er betydelig høyere blant kvinner med etnisk opprinnelse utenfor Europa.

Går svangerskapsdiabetes over etter fødselen?

Som regel ja. Tilstanden er definert nettopp ved at blodsukkeret forventes å normalisere seg etter fødselen, fordi insulinresistensen skyldes hormoner fra morkaken. Men risikoen for å utvikle diabetes senere i livet er høyere, og derfor bør langtidsblodsukkeret følges opp i årene som kommer.

Må jeg ha insulin hvis jeg får svangerskapsdiabetes?

De fleste trenger det ikke. I den norske registerstudien ble om lag 15 prosent av de diagnostiserte tilfellene behandlet med blodsukkersenkende legemidler, mens resten ble fulgt opp med kosthold, fysisk aktivitet og egenmåling. Hva som er riktig for deg, avgjør legen sammen med deg.