Behandling av diabetes

Langtidsvirkende basalinsulin – grunnmuren i insulinbehandlingen

Grunnmuren i insulinbehandlingen: valg, tidspunkt og hvordan dosen justeres.

Basalinsulin er insulinet som dekker grunnbehovet: den jevne mengden kroppen trenger hele døgnet, uavhengig av hva du spiser. Ved mangeinjeksjonsbehandling settes det én eller to ganger i døgnet, og valget står mellom middels langtidsvirkende NPH-insulin og en langtidsvirkende insulinanalog. Er basalinsulinet riktig innstilt, ligger blodsukkeret rimelig stabilt også når du hopper over et måltid.

Nettopp derfor er det her feilsøkingen begynner når noe ikke stemmer. Et basalinsulin som virker for kraftig om natten, ser ut som et kostholdsproblem om morgenen. Et som slutter å virke for tidlig, ser ut som et måltidsproblem. Under går vi gjennom hva de to typene faktisk gjør, hvordan legen vurderer om mengden er riktig, og hvilke problemer som slett ikke skyldes basalinsulinet.

Kort oppsummert

Hva det er
Insulinet som dekker grunnbehovet mellom måltidene og gjennom natten.
To valg
Middels langtidsvirkende NPH-insulin, eller langtidsvirkende insulinanalog.
Virketid analoger
Glargin 16–36 timer, detemir opptil 24 timer, degludec opptil 48 timer.
Fordeler ved analog
Mindre variasjon i opptaket, ofte færre injeksjoner, mindre føling.
Slik vurderes mengden
Kveldsdosen styres etter fastende blodsukker neste morgen.
Doser
Fastsettes og justeres av lege eller diabetessykepleier.

Hva basalinsulinet skal gjøre

Leveren slipper hele tiden ut små mengder glukose for at hjernen, hjertet og musklene skal ha energi mellom måltidene og mens du sover. Hos en frisk bukspyttkjertel møtes dette av en jevn, lav insulinutskillelse hele døgnet. Ved diabetes type 1 er den borte, og den må erstattes.

Det er dette basalinsulinet gjør. Det skal ikke dekke mat – det skal holde blodsukkeret noenlunde flatt når du ikke spiser. En vanlig måte å si det på er at basalinsulinet er riktig innstilt når du kan hoppe over et måltid uten at blodsukkeret verken stuper eller stiger. Måltidene dekkes av et hurtigvirkende insulin i tillegg.

Helsedirektoratet kaller kombinasjonen av de to for mangeinjeksjonsbehandling, og den er sammen med insulinpumpe den ene av to former for intensivert insulinbehandling. På pumpe finnes det ikke noe eget basalinsulin: grunnbehovet dekkes der av hurtigvirkende insulin i en kontinuerlig strøm. Oversikten over alle gruppene står i insulintyper og virketid.

De to valgene: NPH eller langtidsvirkende analog

NPH-insulin er human insulin tilsatt et protein som gjør at det felles ut under huden og tas opp langsomt. Det har middels lang virketid og et tydelig virkningsmaksimum – en topp noen timer etter injeksjonen. Væsken er melkehvit, ikke klar, og den må blandes godt før hver bruk.

De langtidsvirkende analogene er bygget for å gi jevn virkning uten uttalt topp. Fire virkestoffer er aktuelle i Norge: insulin glargin, insulin detemir og insulin degludec, i tillegg til biosimilarer av glargin.

Retningslinjen er nøktern i sammenligningen. Langtidsvirkende analog har noen fordeler – mindre variasjon i absorpsjonen, ofte færre injeksjoner og mindre føling – men Helsedirektoratet skriver samtidig at det ikke foreligger en oppdatert helseøkonomisk vurdering som støtter bruk av langtidsvirkende analog til alle med type 1. NPH-insulin kan altså brukes, og for mange fungerer det godt.

Hvor lenge de virker

Virketiden er ikke den samme for de fire analogene, og forskjellen er større enn folk flest tror.

VirkestoffVirkningsvarighetVirkningstopp
Insulin glargin16–36 timer, varierer mellom preparateneUten uttalt maksimum
Insulin glargin, biosimilar16–24 timerUten uttalt maksimum
Insulin detemirOpptil 24 timerUten uttalt maksimum
Insulin degludecOpptil 48 timerUten uttalt maksimum
NPH-insulinKortere enn analogeneTydelig maksimum

Tallene er hentet fra retningslinjens tabell over insulinpreparater, og de har to forbehold festet til seg. Virketiden for disse preparatene er doseavhengig, og den viser betydelig variasjon både hos den enkelte og mellom personer. Et insulin oppgitt med opptil 24 timers virketid, virker altså ikke nødvendigvis i 24 timer hos deg.

Forskjellen har praktiske følger. Et insulin som virker i nærmere to døgn, tåler at du er noen timer sen en morgen, fordi det alltid ligger noe igjen fra forrige dose. Et som knapt rekker et døgn, gjør ikke det – der blir de siste timene før neste dose et sårbart vindu, og blodsukkeret stiger mot slutten.

Tidspunktet – og hvorfor det bør ligge fast

Basalinsulin settes som regel til samme tid hver dag, og tidspunktet er ikke tilfeldig valgt. Ved to doser i døgnet gis størstedelen vanligvis om kvelden, mens en mindre morgendose sikrer at det er insulin til stede også mellom måltidene på dagen.

Poenget med å holde tidspunktet fast er at du skal kunne skille årsak fra virkning. Flytter du injeksjonen to timer fram den ene dagen og tilbake den neste, overlapper virkningen ujevnt, og et høyt eller lavt tall om morgenen blir umulig å tolke. Skal tidspunktet endres, for eksempel fordi du begynner i turnus, er det en endring som gjøres sammen med behandleren din. Hva skiftarbeid gjør med blodsukkeret ellers, står i skiftarbeid, nattevakt og blodsukker.

Hvor du setter det, betyr også noe. Retningslinjen nevner injeksjonsstedet, muskelaktivitet ved injeksjonsstedet og temperatur som forhold som endrer virketiden, og oppgir at den kan variere med 25–30 prosent hos samme person fra dag til dag. Et basalinsulin som settes i et område med fettkuler under huden, tas opp uforutsigbart, og da hjelper det ikke hvor nøyaktig tidspunktet er.

Slik vurderes mengden

Helsedirektoratet bruker begrepet målglukose om verdien som er best egnet til å vurdere akkurat den ene dosen. For basalinsulin gitt om kvelden er det fastende blodsukker neste morgen. Gis det i tillegg en morgendose, er målglukosen for den verdien du måler før middag.

Prinsippet er altså enkelt, selv om utførelsen ikke er det: du ser på tallet som ligger der basalinsulinet virker alene, uten mat og uten måltidsinsulin. Ligger det for høyt gjentatte ganger, eller for lavt gjentatte ganger, er det et mønster legen kan justere etter. Hva fastende verdi er og hva den brukes til ellers, står i artikkelen om fastende blodsukker.

Retningslinjen oppgir 4–7 mmol/L før måltid og under 10 mmol/L halvannen til to timer etter måltid som utgangspunkt ved type 1, og behandlingsmålet for HbA1c er for de fleste omkring 53 mmol/mol (7 prosent) – når det kan oppnås med god livskvalitet og uten uakseptable følinger. Målet tilpasses den enkelte. Har du et prøvesvar i prosent fra tidligere, kan du regne det om i HbA1c-kalkulatoren.

Én justering av gangen, og noen dager mellom hver. Endrer du basalinsulin og måltidsinsulin samtidig, vet ingen etterpå hva som virket. Det er også grunnen til at justeringene gjøres sammen med behandleren din og ikke på egen hånd.

Når det ikke er basalinsulinet som er problemet

Høyt fastende blodsukker om morgenen er den klassiske grunnen til at folk vil øke kveldsdosen. Men det finnes minst tre helt forskjellige forklaringer, og de krever motsatte tiltak.

  • For lite basalinsulin, eller et insulin som slutter å virke før morgenen – vanlig med NPH.
  • Morgenstigning, der kroppens egne hormoner løfter blodsukkeret i timene før du våkner.
  • En føling om natten som kroppen har rettet opp selv, med høyt blodsukker som resultat.

Å øke dosen i det siste tilfellet gjør situasjonen farligere, ikke bedre. Derfor er nattlige målinger eller sensordata avgjørende før noe endres. Begge fenomenene er gjennomgått i morgenstigning og Somogyi, og hva som skjer om natten ellers, i nattlig føling og hypoglykemi-uvarhet.

Nattlig føling er den mest oversette. Blir en føling så alvorlig at personen ikke klarer å hjelpe seg selv, er forvirret eller bevisstløs, er det akutt: gi glukagon hvis det er tilgjengelig, og ring 113. En bevisstløs person skal aldri få mat eller drikke i munnen. Har du gjentatte følinger om natten, skal behandlingen vurderes på nytt – det er også en av situasjonene der retningslinjen peker på sensor og pumpe.

Høyt blodsukker kan dessuten ha årsaker som ikke har med insulinet å gjøre i det hele tatt: infeksjon, feber, stress, kortisonbehandling eller insulin som er blitt ødelagt av varme eller frost. De vanligste er listet i høyt blodsukker – de vanligste årsakene.

Basalinsulin ved diabetes type 2

Ved type 2 er basalinsulin som regel det første insulinet som kommer inn, og det kommer sent i forløpet. Metformin kombinert med en kveldsdose langtidsvirkende insulin er et enkelt regime som ifølge retningslinjen kan fungere godt for mange, og metformin beholdes normalt når insulinet legges til.

Valget mellom typene er litt annerledes her. Retningslinjen skriver at de fleste kan behandles med NPH-insulin, og at utvalgte pasienter har nytte av en langtidsvirkende analog – særlig ved nattlig føling, eller når NPH åpenbart virker for kort. To ting til er verdt å vite: kombinasjonen av sulfonylurea og insulin øker risikoen for føling og bør oftest unngås, og oppstart av insulin gir ofte vektøkning hvis ikke kostholdet justeres samtidig.

Hvor insulinet kommer inn i rekkefølgen av legemidler, står i behandlingstrappen ved type 2, og hele vurderingen i når type 2 trenger insulin.

Blå resept, bytte av preparat og opplæring

Insulin hentes på blå resept, men flere av de langtidsvirkende analogene har refusjonsvilkår – bestemte forutsetninger som må være oppfylt for at det offentlige skal dekke dem. Vilkårene fastsettes av Direktoratet for medisinske produkter og endres jevnlig. Hvordan egenandelen regnes ut fra 2026, står i blå resept ved diabetes.

Et bytte mellom to basalinsuliner er ikke en formalitet. Preparatene har ulik virketid og ulik profil, og overgangen krever tettere målinger en periode etterpå. Det gjelder også når apoteket tilbyr en biosimilar. Snakk med legen din først, og endre aldri insulinbehandlingen din på egen hånd.

Til slutt: selve håndteringen av pennen avgjør om den mengden du tror du setter, faktisk havner der den skal. NPH må blandes, nålen skal være ny, og insulinet skal bli i underhuden. Det er gjennomgått i insulinpenn – riktig teknikk steg for steg, og resten av behandlingsvalgene finner du i seksjonen om behandling.

Vanlige spørsmål

Hva er forskjellen på basalinsulin og måltidsinsulin?

Basalinsulin dekker grunnbehovet mellom måltidene og gjennom natten, og settes én eller to ganger i døgnet. Måltidsinsulin er hurtigvirkende og dekker karbohydratene i maten. Ved mangeinjeksjonsbehandling brukes begge, mens en insulinpumpe løser begge behovene med hurtigvirkende insulin alene.

Når på døgnet skal basalinsulin settes?

Ved to doser gis størstedelen vanligvis om kvelden, med en mindre dose om morgenen. Det viktigste er at tidspunktet ligger fast fra dag til dag, slik at målingene kan tolkes. Skal tidspunktet flyttes, for eksempel ved turnus eller reise over tidssoner, avtales det med behandleren din.

Hvorfor er blodsukkeret høyt om morgenen?

Det kan være for lite basalinsulin, et insulin som slutter å virke før morgenen, kroppens egen morgenstigning, eller en føling om natten som kroppen har rettet opp selv. De to siste krever motsatt tiltak av det første, så mønsteret må kartlegges med målinger eller sensor før dosen endres.

Er langtidsvirkende analog bedre enn NPH-insulin?

Analogene gir mindre variasjon i opptaket, ofte færre injeksjoner og mindre føling. Helsedirektoratet anbefaler likevel ikke analog til alle med type 1, og skriver at NPH også kan brukes. Ved type 2 er NPH utgangspunktet for de fleste. Valget avhenger av hvordan blodsukkeret ditt oppfører seg.

Kilder og mer informasjon

Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege.