Årskontrollen ved diabetes – sjekklisten du bør ta med til legen

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Årskontrollen er en utvidet konsultasjon hos fastlegen som skal gjøre tre ting: lete etter tegn til komplikasjoner, vurdere sammen med deg om behandlingsmålene fortsatt passer, og kartlegge psykisk helse og diabetesrelaterte belastninger. Den er den viktigste timen i diabetesåret, og den er også den det er lettest å gå ut av uten å vite hva som faktisk ble sjekket.

Derfor denne listen. Den følger punktene Helsedirektoratets retningslinje setter opp for årskontrollen, i en form du kan ta med deg til timen og krysse av mot etterpå. Hensikten er ikke å kontrollere legen din, men å sikre at ingenting blir hengende mellom to konsultasjoner – for det er der ting oftest glipper.

Hvorfor årskontrollen er noe annet enn en vanlig time

De fleste kontrollene i løpet av et år handler om det som er aktuelt akkurat da: et prøvesvar, en medisinjustering, en plage. Årskontrollen skal gå bredt. Den skal fange opp skader som ennå ikke gir symptomer, og den skal ta stilling til om behandlingsplanen fortsatt stemmer med livet ditt.

Retningslinjen erkjenner selv at dette ofte er mer enn en vanlig konsultasjon rekker. Løsningene den foreslår, er dobbelttime, at kontrollen fordeles på flere timer, eller at legekontoret har egne diabetesdager. Mange kontorer lar en sykepleier ta deler av den – fotundersøkelsen, veiing og måling, opplæring i egenmåling. Det er en ønsket arbeidsdeling, ikke en nedprioritering av deg. Hvem som har ansvaret for hva i norsk diabetesomsorg, er gjennomgått i diabetesomsorgen i Norge.

Den praktiske konsekvensen for deg: er kontrollen delt over flere timer, er det lett å tro at noe er gjort når det ikke er det. Spør heller én gang for mye.

Sjekklisten du kan ta med

Dette er punktene retningslinjen lister opp som viktige elementer i årskontrollen.

• HbA1c og en gjennomgang av egenmålingene dine
• Blodtrykk
• Blodfettstoffer: totalkolesterol, HDL, LDL og fastende triglyserider
• Nyrene: kreatinin med beregnet eGFR, og albumin i urinen målt som u-AKR
• Vekt, med BMI og midjemål
• Røykevaner
• Føttene: inspeksjon, puls og følsomhetstest
• Øynene: at netthinneundersøkelsen faktisk er gjennomført
• Symptomer på hjerte- og karsykdom og på nerveskade
• Psykisk helse og diabetesrelaterte psykososiale problemer, inkludert spiseforstyrrelser
• Seksualitet og eventuelle ereksjonsproblemer
• Kognitiv funksjon
• Injeksjonsstedene, hvis du bruker insulin
• Behandlingsmålene: passer de fortsatt, eller bør planen justeres?

Punktene lenger ned på listen er de som oftest faller bort. De står der ikke som tillegg – psykisk helse er ett av de tre uttalte formålene med hele konsultasjonen.

Tallene som skal komme ut av kontrollen

Det er lettere å følge med på egen behandling når du kjenner målene som ligger bak prøvesvarene. Disse er ikke absolutte: de skal tilpasses alder, sykdomsvarighet, annen sykdom og hva som er realistisk for deg.

HbA1c-målet er det som oftest misforstås. Lavest mulig er ikke best: lang sykdomsvarighet, annen sykdom, høy alder eller risiko for føling trekker målet oppover, og for raskt fall i blodsukkeret kan i seg selv forverre øye- og nerveskade. Grenseverdiene for midjemål er heller ikke like for alle: for personer med sørasiatisk bakgrunn gjelder lavere grenser, og de står i midjemål og grenseverdier for ulike befolkningsgrupper. Bakgrunnen for HbA1c-tallet står i HbA1c – langtidsblodsukkeret forklart, og får du svaret oppgitt i prosent, kan du regne det om i HbA1c-kalkulatoren. Blodtrykk og kolesterol er behandlet for seg i blodtrykk og kolesterol – de to andre tallene, og nyreprøvene i nyreprøver og mikroalbumin.

Føttene: undersøkelsen som krever at du tar av deg skoene

Fotundersøkelsen er den delen av årskontrollen som oftest hoppes over, og den som gir mest igjen. Retningslinjen ber legen inspisere føttene for trykkpunkter, hard hud, sår, sprekker og feilstillinger, kjenne etter puls i to fotarterier, og teste følsomheten med monofilament – en tynn plasttråd som presses mot huden til den bøyer seg. Vibrasjonssans med gradert stemmegaffel kan brukes i tillegg.

Legen skal også se på skoene dine. Det høres trivielt ut, men sko som trykker er en vanlig årsak til sår hos den som har mistet følsomheten i føttene. Ved påvist nevropati skal trykkavlastende fottøy vurderes. Merker du selv prikking, nummenhet eller at gulvet kjennes annerledes under føttene, si fra uten å vente til neste år. Sammenhengen er beskrevet i nerveskade og nervesmerter, og det praktiske fotstellet i diabetesfot og sårforebygging.

Øynene: her kontrollerer legen bare at du har vært der

Selve netthinneundersøkelsen gjøres ikke på fastlegekontoret. Den skjer i spesialisthelsetjenesten, som regel med netthinnefotografering, og fastlegens oppgave på årskontrollen er å kontrollere at du faktisk har gjennomført den.

Har du type 2, skal du henvises allerede ved diagnosetidspunktet – hos mellom 5 og 15 prosent finnes det forandringer på netthinnen allerede da. Har du type 1, henvises du vanligvis etter fem års sykdomsvarighet, og barn første gang ved ti års alder. Hva undersøkelsen leter etter, står i øyne og netthinne. Er det lenge siden sist, er årskontrollen riktig sted å si fra.

Det som sjelden blir spurt om

Fire punkter på retningslinjens liste kommer nesten aldri opp av seg selv, fordi de er ubehagelige å ta opp for begge parter.

Psykisk helse. Kartlegging av psykisk helse og diabetesrelaterte psykososiale problemer, inkludert spiseforstyrrelser, er ett av de tre formålene med årskontrollen. Å ta det opp er å følge retningslinjen, ikke å klage. Mer om hvordan denne belastningen arter seg, står i depresjon, utbrenthet og diabetes distress.

Seksualitet. Ereksjonsproblemer står eksplisitt på listen. Retningslinjen regner erektil dysfunksjon blant tegnene på autonom nevropati – nerveskade på de nervene vi ikke styrer selv – og det er én grunn til at spørsmålet hører hjemme i en årskontroll og ikke bare hos en spesialist. Temaet er gjennomgått i ereksjonsproblemer og seksualitet.

Injeksjonsstedene. Bruker du insulin, skal stedene du setter sprøytene undersøkes. Fettkuler og forandringer i huden gir uforutsigbart opptak, og det er en vanlig og oversett årsak til svingende verdier. Se injeksjonssteder, rotasjon og fettkuler.

Røyk og snus. Røykevaner skal kartlegges hvert år. Det er ikke moralisering, men den enkeltfaktoren som påvirker risikoen for hjerte- og karsykdom mest sammen med blodtrykket. Se røyk og snus ved diabetes.

Tennene hører også hjemme her. Personer med diabetes er to til fire ganger mer utsatt for sykdom i tannkjøttet og tennenes festeapparat, og en ubehandlet betennelse kan i sin tur gi dårligere regulert blodsukker. Diabetes utløser ikke i seg selv rett til dekning av tannbehandling, men enkelte tilstander gir stønad etter folketrygdloven, og det vurderes for hver pasient. Mer i tenner, tannkjøtt og munnhelse.

Slik forbereder du deg

Tre enkle grep gjør timen bedre. Bestill tid i god tid og si at det gjelder årskontrollen, slik at kontoret kan sette av nok tid og eventuelt ta blodprøvene på forhånd. Skriv ned de to eller tre spørsmålene som betyr mest for deg – det du glemmer i timen, er som regel det du har gått og lurt på lengst. Og ta med tallene dine, enten det er en utskrift fra sensoren eller notater fra egenmålingene.

Etterpå: be om å få vite hva som ble målt og hva verdiene var. Mange legekontorer gir gjerne en utskrift fra diabetesskjemaet. Det er også det enkleste grunnlaget for å se utviklingen fra år til år, som ofte sier mer enn ett enkelt tall.

Når noe mangler – dette kan du spørre om

Oppdager du at et punkt ikke er gjennomgått, er spørsmålene under både legitime og enkle å stille. De virker best som spørsmål, ikke som anklager.

• «Ble føttene mine undersøkt i år, eller skal vi gjøre det på neste time?»
• «Når var jeg sist til netthinneundersøkelse, og er jeg satt opp til en ny?»
• «Er det tatt urinprøve for albumin, og hva viste den?»
• «Hva er HbA1c-målet mitt akkurat nå, og hvorfor er det satt der?»
• «Kan jeg få en kopi av det som ble registrert i dag?»

Får du ikke svar, eller opplever at oppfølgingen ikke henger sammen, har du rettigheter som pasient og rett til å ta det videre. Hvordan de enkelte undersøkelsene forebygger alvorlig skade, er samlet i slik forebygger årskontrollen alvorlige skader og i oversikten over komplikasjoner ved diabetes. Er du nydiagnostisert og ikke har vært på kurs ennå, hører også det med i planen – se startkurs og opplæring.

Vanlige spørsmål

Hva blir sjekket på en årskontroll for diabetes?

HbA1c og egenmålinger, blodtrykk, blodfettstoffer, nyreprøver med eGFR og u-AKR, vekt og midjemål, røykevaner, føtter, at netthinneundersøkelsen er gjennomført, symptomer på hjerte- og nerveskade, psykisk helse, seksualitet og kognitiv funksjon. Bruker du insulin, skal injeksjonsstedene undersøkes.

Hvor ofte skal man til kontroll når man har diabetes?

For de fleste i stabil fase passer to til fire konsultasjoner i året, og minst én av dem bør være hos lege. Én av dem skal være den utvidede årskontrollen. Nås ikke behandlingsmålet, anbefales det å intensivere behandlingen minst hver tredje måned.

Kan sykepleieren gjøre årskontrollen?

Deler av den, ja. Mange legekontorer lar en sykepleier ta fotundersøkelsen, veiing og måling og opplæring, mens legen står for de medisinske vurderingene og for gjennomgangen av behandlingsmålene. Retningslinjen beskriver dette som en god arbeidsdeling.

Hva gjør jeg hvis fastlegen ikke innkaller meg til årskontroll?

Bestill time selv og si at det gjelder årskontroll, slik at det settes av nok tid. Retningslinjen anbefaler at legekontoret har et system for å kalle inn dem som ikke møter, men i praksis er det ofte pasienten som må ta initiativet.