Diabetes insipidus – sykdommen som bare deler navn med sukkersyke

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Diabetes insipidus er ikke en form for sukkersyke. Det er en helt annen sykdom, med en helt annen årsak og en helt annen behandling. Blodsukkeret er normalt. Det som svikter, er kroppens evne til å holde på vann, og resultatet er store mengder tynn urin og en tørste som ikke lar seg slukke. At de to tilstandene deler et navn, er en historisk arv – ikke et uttrykk for slektskap.

Forvekslingen er likevel lett å forstå, for de to sykdommene starter med de samme to plagene: du tisser mye, og du er tørst. Denne artikkelen handler derfor like mye om hvordan legen skiller dem fra hverandre, som om hva diabetes insipidus egentlig er.

To sykdommer, ett fornavn

Ordet diabetes kommer fra gresk og beskriver en gjennomstrømning – at væsken renner tvers gjennom kroppen. Det var den observerbare fellesnevneren lenge før noen kunne måle noe som helst: pasienten drakk mye og tisset mye.

Etternavnet ble lagt til da man begynte å skille dem. Diabetes mellitus betyr «honningsøt diabetes», fordi urinen inneholdt sukker. Diabetes insipidus betyr «smakløs diabetes», fordi den ikke gjorde det. Det var altså smaken på urinen som i sin tid delte de to fra hverandre – en detalj som sier mer om medisinens historie enn om dagens diagnostikk.

Når vi på dette nettstedet skriver sukkersyke eller diabetes, mener vi alltid diabetes mellitus. Det er den sykdommen hele resten av seksjonen om typer diabetes handler om, og grunnlaget er forklart i hva sukkersyke er. Hvorfor ordbruken har skiftet gjennom årene, og hvorfor «sukkersyke» lever videre i dagligtale, er tema i artikkelen om sukkersyke, diabetes eller diabetes mellitus.

Det som faktisk er felles

Overlappet er reelt, og det er verdt å ta på alvor. To av de tre klassiske tegnene på diabetes mellitus er at du blir oftere tørst og drikker mer enn før, og at du tisser ofte og mye – gjerne flere ganger om natten. De samme to plagene er kjernen i diabetes insipidus.

Ved diabetes mellitus har de en konkret forklaring: når blodsukkeret blir høyt nok, skiller nyrene ut sukker i urinen, og sukkeret drar med seg vann. Du taper væske, og tørsten er kroppens forsøk på å ta det igjen. Det tredje klassiske tegnet, vekttap uten at du spiser mindre, hører derimot ikke med i bildet ved diabetes insipidus. Sammenhengen mellom tørste og vannlating er gjennomgått for seg i artikkelen om tørste og hyppig vannlating.

Det som skiller dem

Den praktiske konsekvensen er enkel: den ene prøven som raskest skiller de to, er en glukosemåling. Hvordan diagnosen diabetes mellitus stilles i Norge, står i artikkelen om hvordan diabetesdiagnosen stilles.

Hva som styrer vannet i kroppen

Nyrene filtrerer store mengder væske hvert døgn, og det aller meste tas opp igjen før urinen er ferdig. Hvor mye som tas tilbake, styres av et hormon som lages i hjernen og heter antidiuretisk hormon – ofte forkortet ADH, og også kjent som vasopressin.

Virker det systemet som det skal, konsentreres urinen når kroppen trenger å spare på vann, og du merker ingenting. Ved diabetes insipidus gjør det ikke det. Urinen blir stående fortynnet, væsken forlater kroppen, og tørsten er det som holder regnskapet i balanse. Det er derfor tilgang på drikke er så avgjørende ved denne tilstanden – og derfor det blir alvorlig hvis den tilgangen svikter.

Svikten kan sitte to steder. Enten lages det for lite av hormonet, eller så svarer ikke nyrene på det hormonet som faktisk er der. De to formene utredes og behandles ulikt, og hvilken det dreier seg om, avgjøres av lege. Nyrenes rolle ved diabetes mellitus er en annen sak, og den er beskrevet i artikkelen om nyrer og nyreskade.

Hva vi ikke tallfester

Dette nettstedet bygger på norske offentlige kilder: Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes, Folkehelseinstituttets folkehelserapport og Helsenorge. Ingen av dem omtaler diabetes insipidus, av den enkle grunn at tilstanden ikke hører hjemme i en retningslinje om diabetes mellitus.

Derfor setter vi ingen tall på hvor mange som har den i Norge, og derfor navngir vi ingen legemidler. Det ville vært lett å skrive noe som høres riktig ut. Vi holder oss i stedet til det vi kan stå inne for: hva tilstanden er, hvordan den skiller seg fra sukkersyke, og hvem som skal utrede den. Mistenker du dette hos deg selv eller noen andre, er fastlegen inngangen, og videre utredning skjer i spesialisthelsetjenesten.

Internasjonalt er det tatt til orde for å bytte ut selve navnet med betegnelser som beskriver mekanismen, nettopp for å få slutt på forvekslingen med sukkersyke. Vi har ingen norsk offentlig kilde som slår fast hva en eventuell ny norsk betegnelse skal være, og bruker derfor det innarbeidede navnet her.

Sjekk blodsukkeret først

Kommer du til legen med kraftig tørste og stor urinmengde, blir blodsukkeret målt tidlig. Det er ikke fordi legen ikke tar deg på alvor – det er fordi diabetes mellitus er den langt vanligste forklaringen. I Norge levde om lag 375 000 mennesker med sykdommen i 2025, og rundt 68 000 av dem hadde den uten å vite det.

Grensene er faste. Diagnosen stilles ved HbA1c på 48 mmol/mol (6,5 prosent) eller mer, fastende glukose på 7,0 mmol/L eller mer, eller 11,1 mmol/L eller mer to timer etter en glukosebelastning. Verdien skal som hovedregel bekreftes i en ny prøve – men har du en tilfeldig glukose på 11,1 mmol/L eller høyere sammen med symptomer, er saken klar med én gang. Hva som regnes som normale verdier, står i artikkelen om normalt blodsukker, og du kan regne om et gammelt HbA1c-svar fra prosent i HbA1c-kalkulatoren.

Er glukoseprøvene normale og plagene likevel der, er det da det blir aktuelt å se på vannbalansen. Rekkefølgen er altså ikke tilfeldig, og den er heller ikke tapt tid.

Andre forklaringer på at du tisser mye

Store urinmengder og økt tørste har mange årsaker, og de to diabetesene er bare to av dem. Høyt væskeinntak i seg selv gir naturlig nok mer urin, og det samme gjør kaffe, vanndrivende legemidler og enkelte andre behandlinger.

Mengden er likevel et poeng i seg selv. Det er forskjell på å gå oftere på toalettet og på å skille ut påfallende store mengder lys, tynn urin døgnet rundt, natt som dag – og på å våkne av tørst flere ganger hver natt. Klarer du å beskrive omfanget konkret for legen, er det en langt mer nyttig opplysning enn ordet «ofte». Noen fører en enkel oversikt over ett eller to døgn før timen.

Ved diabetes type 2 kommer plagene ofte snikende, eller de mangler helt – sykdommen kan utvikle seg over år uten at noe merkes. Hele symptombildet, med det som taler for og imot, er samlet i artikkelen om symptomer på diabetes. Og en urinprøve kan si noe om både sukker og ketoner, som forklart i gjennomgangen av ketoner og urinprøve.

Når plagene er nok til at du bør ta kontakt, og hva du bør si når du gjør det, har vi skrevet om i artikkelen om når du bør kontakte lege.

Vanlige spørsmål

Er diabetes insipidus en form for sukkersyke?

Nei. Diabetes insipidus har normalt blodsukker, og skyldes svikt i reguleringen av kroppens vannbalanse – ikke i insulinet. Sykdommene deler bare fornavnet, fordi begge i sin tid ble kjent igjen på at pasienten drakk og tisset mye.

Hva er forskjellen på diabetes mellitus og diabetes insipidus?

Ved diabetes mellitus er blodsukkeret for høyt fordi insulin mangler eller virker dårlig. Ved diabetes insipidus er blodsukkeret normalt, men nyrene klarer ikke å konsentrere urinen, slik at kroppen taper vann. Mellitus betyr honningsøt, insipidus betyr smakløs – navnene kommer fra om urinen inneholdt sukker.

Hvorfor heter de nesten det samme?

Ordet diabetes beskrev opprinnelig at væske rant gjennom kroppen, og det var det eneste man kunne observere hos begge gruppene. Etternavnene kom til da man begynte å skille dem fra hverandre. Internasjonalt er det tatt til orde for å endre navnet på diabetes insipidus nettopp for å unngå forvekslingen.

Hvordan finner legen ut hvilken av dem det er?

Blodsukkeret måles først, fordi diabetes mellitus er langt vanligere. Er glukoseprøvene normale og plagene består, går utredningen videre med undersøkelser av urinmengde, hvor konsentrert urinen er, og saltene i blodet. Den delen av utredningen hører hjemme i spesialisthelsetjenesten.