Det finnes ingen norsk liste over godkjente diabetes-apper, og Helsedirektoratets retningslinje anbefaler ingen bestemt app. Det den gjør, er å peke på noen oppgaver der digitale verktøy er nyttige: å anslå karbohydrater, å følge med på fysisk aktivitet, og å holde oversikt over egne målinger. Resten er opp til deg – og til hva du faktisk orker å bruke over tid.
Det er lett å laste ned fem apper i uke to etter diagnosen og ingen i uke tolv. Vurderingen som lønner seg, er derfor ikke hvilken app som har flest funksjoner, men hvilken oppgave du trenger hjelp til nå. Under går vi gjennom kategoriene, hva de er gode til, og hvor de blir en belastning.
Kort oppsummert
- Offisielle anbefalinger
- Retningslinjen anbefaler ingen navngitt app til pasienter
- Nevnt i retningslinjen
- App og brosjyre for å anslå karbohydratinnhold, og verktøy for aktivitetsmåling
- Best dokumentert nytte
- Selvmonitorering som del av et strukturert opplegg, ikke registrering alene
- Vanligste feil
- Å måle og notere mye uten å bruke tallene til noe
- Før du laster ned
- Sjekk hvem som står bak, hva den gjør med dataene og om den gir råd om doser
- Aldri
- La en app bestemme insulindosen din på egen hånd
Hva retningslinjen faktisk sier om digitale verktøy
Ikke mye, og det er verdt å vite. Helsedirektoratets retningslinje for diabetes ble skrevet i en tid da apper var et sidespor, og den inneholder ingen vurdering av app-markedet. To steder er likevel konkrete: i kapittelet om kosthold vises det til at det er laget en brosjyre og en app for smarttelefon som kan brukes til å anslå karbohydratinnholdet i ulike matvarer, utarbeidet av et norsk diabetessenter. Retningslinjen nevner også at det finnes tilsvarende internasjonale bøker, nettsteder og apper, og at disse kan være nyttige når matkulturen skiller seg fra den norske.
Det andre stedet er kapittelet om fysisk aktivitet. Der nevnes skritteller, treningsklokke eller pulsklokke, aktivitetsdagbok og blodsukkermåling som verktøy for å sette mål, kartlegge aktivitetsnivået og vurdere om målene nås. Poenget er ikke apparatet, men at noe måles og brukes til å justere kursen.
Det finnes altså ingen offentlig kvalitetsstempling å lene seg på. Det betyr ikke at apper er verdiløse – det betyr at ansvaret for vurderingen ligger hos deg og behandleren din.
Dagbøker for blodsukker: nyttig for noen, støy for andre
En digital dagbok gjør det enklere å se mønstre: at blodsukkeret alltid ligger høyt på onsdager, at kveldsmaten slår ut om natten, at treningsdager er annerledes. Det er nettopp slike mønstre en systematisk måling er ment å avdekke.
Men retningslinjen er tydelig på en nyanse som sjelden kommer fram: for personer med type 2-diabetes som ikke bruker insulin, finnes det ikke holdepunkter for at egenmåling bedrer blodsukkerkontrollen over tid. Mange opplever likevel at målingene gir trygghet og innsikt, særlig i starten, og retningslinjen ber helsepersonell diskutere både hvor mye du bør måle og hvordan resultatene skal brukes. En app som bare samler tall du aldri ser på igjen, gir deg ingenting.
Det finnes også en motsatt felle, og retningslinjen beskriver den direkte: noen blir avhengige av hyppige målinger uten å kunne bruke resultatene til noe nyttig. Går registreringen fra å være et verktøy til å bli en tvang, er det et tema som hører hjemme i konsultasjonen. Det henger sammen med belastningen beskrevet under depresjon, utbrenthet og diabetes distress.
Bruker du blodsukkerapparat, overfører de fleste nyere modeller målingene til en app automatisk. Det er som regel bedre enn å skrive av tallene for hånd, rett og slett fordi færre målinger blir borte.
Karbohydrattellere
Dette er kategorien med klarest nytte, og den eneste retningslinjen viser til med navn. Skal du dosere måltidsinsulin, må du anslå karbohydratene, og de fleste er dårligere til det enn de tror. En app med bilder av porsjoner er ofte mer treffsikker enn hukommelsen, særlig for retter du sjelden lager selv.
To forbehold. For det første er databasene bygget på forskjellige matvaretabeller, og et tall fra en amerikansk app stemmer ikke nødvendigvis med en norsk porsjon. For norske matvarer er karbohydrattabellen her på nettstedet bygget på Matvaretabellen. For det andre erstatter ingen app det å lære prinsippene – hvordan du gjør det, står i karbohydrattelling steg for steg.
Apper som skanner strekkoder er praktiske i butikken, men de leser den samme varedeklarasjonen du kan lese selv. Kan du tolke den, blir du mindre avhengig av at akkurat din vare finnes i databasen. Det er gjennomgått i les varedeklarasjonen riktig.
Sensorapper og deling med andre
Har du kontinuerlig vevsglukosemåling, følger appen med utstyret, og den er noe annet enn en dagbok du fyller ut selv: den viser retning og fart, ikke bare et tall. Mange systemer kan i tillegg dele verdiene med andre, slik at en forelder, partner eller lærer kan følge med.
Delefunksjonen er en av de tingene som hjelper mest og irriterer mest. For foreldre til barn med diabetes kan den gi nattesøvn, og den er beskrevet nærmere i barn med pumpe og sensor. For en voksen som blir ringt opp hver gang verdien dipper, kan den bli en ny belastning. Avtal hvem som skal ha tilgang, hvilke alarmer de skal få, og når de skal gripe inn – før dere slår det på.
Retningslinjen advarer generelt mot alarmtrettheten: systemene kan plage brukeren med alarmer som dels er falske eller lite viktige, og hvor mye det plager den enkelte varierer sterkt. Å skru ned alarmer du ikke handler på, er ikke slurv. Det er vedlikehold.
Aktivitet, vekt og de vanlige helseappene
Du trenger ikke en diabetes-app for å måle skritt. Retningslinjen nevner skritteller, treningsklokke, pulsklokke og aktivitetsdagbok som fullgode verktøy for å sette mål og følge med på utviklingen. Det som gir effekt, er ifølge retningslinjen selvmonitorering satt inn i et opplegg der du og en behandler har regelmessige samtaler om mat, aktivitet og vekt – ikke tallene i seg selv.
Det betyr at en enkel app du faktisk åpner, slår en avansert app du sluttet med i februar. Konkrete mål virker bedre enn vage: en rask halvtimes tur på faste tidspunkt er lettere å følge opp enn «å være mer i aktivitet». Mer om hvordan små mengder bevegelse påvirker blodsukkeret, står i hverdagsaktivitet og stillesitting.
Vekt og midjemål hører til samme kategori. Midjemålet er den enkleste indikatoren du har hjemme, og hvordan det måles riktig står i BMI og midjemål.
Verktøyene som hører hjemme i konsultasjonen
Noen digitale hjelpemidler er ikke dine, men behandlerens. Det viktigste er det strukturerte diabetesskjemaet fastlegen bruker, som sikrer at alt som hører til den årlige kontrollen faktisk gjennomgås, og som sender data videre til Norsk diabetesregister for voksne. Du merker det som at kontrollen blir mer komplett. Hva som skal med, står i årskontrollen.
Det er også her dataene dine blir mest verdt. Tar du med en utskrift eller en rapport fra sensoren til timen, kan dere se på andelen tid i måleområdet sammen med HbA1c – det er forklart under Time in Range. Har du bare et prosenttall fra et gammelt prøvesvar, kan du regne det om i HbA1c-kalkulatoren, og målinger oppgitt i andre enheter kan gjøres om i blodsukker-omregneren.
Det du bør sjekke før du laster ned
- Hvem står bak appen? Et sykehus, en pasientorganisasjon og en utstyrsprodusent har ulike interesser, og alle tre er noe annet enn en anonym utvikler.
- Hva skjer med dataene? Blodsukkerverdier og vekt er helseopplysninger. Finn ut hvor de lagres og om de deles videre.
- Gir appen råd om doser? Da beveger den seg inn på legens område. Ingen app skal styre insulindosen din uten at behandlingen er avtalt med diabetesteamet.
- Stemmer tallene med norske forhold? Matvaredatabaser, måleenheter og grenseverdier varierer mellom land.
- Kommer du til å bruke den om tre måneder? Den ærligste testen, og den som oftest avgjør nytten.
Og det som ikke finnes: vi har bevisst ingen kalkulator for insulindose her på nettstedet. Dosering avhenger av forhold en nettside ikke kan kjenne, og skal skje i samråd med lege eller diabetessykepleier. Resten av behandlingen ved diabetes og målingene i seksjonen om blodsukker gir bakgrunnen du trenger for å stille de riktige spørsmålene.
Vanlige spørsmål
Finnes det en norsk app for diabetes som legen anbefaler?
Helsedirektoratets retningslinje anbefaler ingen bestemt app til pasienter. Den viser til en norsk brosjyre og app for å anslå karbohydratinnhold, utarbeidet av et norsk diabetessenter, og til internasjonale alternativer. Ut over det må du og behandleren din vurdere selv.
Hjelper det å føre blodsukkerdagbok i en app?
Det kommer an på hva du bruker tallene til. Har du type 2 og ikke bruker insulin, finnes det ikke holdepunkter for at egenmåling bedrer blodsukkerkontrollen over tid, men mange opplever at det gir innsikt i starten. Registrering som aldri blir sett på igjen, gir ingen gevinst.
Kan en app regne ut insulindosen min?
Doseringen er legens og diabetessykepleierens område. Boluskalkulatorer finnes i pumper og enkelte systemer, men de settes opp med innstillinger behandleren din har bestemt. Du skal ikke la en app du har lastet ned på egen hånd, styre insulindosen.
Er det trygt å dele sensorverdiene med familien?
Teknisk er det enkelt, og for foreldre til barn med diabetes er det ofte en lettelse. Avtal likevel på forhånd hvem som skal ha tilgang, hvilke alarmer de får, og når de faktisk skal gripe inn. Uten en slik avtale blir delefunksjonen en kilde til konflikt.
Kilder og mer informasjon
- Nasjonal faglig retningslinje for diabetes – kapitlene om levevaner, egenmåling og kontinuerlig vevsglukosemåling
- Helsedirektoratet – ansvarlig for de nasjonale anbefalingene om diabetes
- Noklus – det strukturerte diabetesskjemaet som brukes i oppfølgingen
- Helsenorge – pasientinformasjon om egenmåling og utstyr ved diabetes
- Diabetesforbundet – oversikt over hjelpemidler og brukererfaringer
Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege.