Mellommåltider ved diabetes – trenger du dem?

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Helsedirektoratet foreslår at matinntaket kan fordeles på tre til fire hovedmåltider og null til tre mellommåltider. Det er null som er det interessante tallet: retningslinjen sier ikke at du må spise mellom måltidene. For noen er småspising det som holder blodsukkeret stabilt. For andre er det grunnen til at det aldri får ro.

Få kostholdsråd ved sukkersyke har flyttet seg så mye som dette, og få råd gjentas så ofte etter at de flyttet seg. Derfor er det verdt å se nøye på hva som faktisk står i den norske retningslinjen, hva den bygger på, og hvilke situasjoner der mellommåltider har en reell funksjon.

Hva den norske retningslinjen faktisk sier

Anbefalingen om måltidsmønster er merket som en svak anbefaling. I Helsedirektoratets system betyr det at ulike valg kan være riktige, avhengig av pasient og situasjon, og at ordene som brukes er «kan» og «foreslår» – ikke «skal» og «må». Formuleringen er at personer med diabetes foreslås å ha en regelmessig måltidsrytme, fordi det kan gjøre blodsukkeret enklere å regulere.

Det står også fire ting i den praktiske delen som sjelden siteres. At måltidsmønsteret må tilpasses den enkeltes dagsrytme. At effekten av et måltid på blodsukkeret i stor grad bestemmes av mengden mat. At matinntaket kan fordeles på tre til fire hovedmåltider og null til tre mellommåltider. Og at tette måltider hindrer overspising hos noen, mens andre opplever at hvert måltid innebærer risiko for å miste kontrollen over matinntaket.

Til sammen er dette et langt mer åpent råd enn «spis ofte og lite». Rammeverket for kosthold ved diabetes ellers ligger i seksjonen om kosthold ved diabetes.

Hvorfor rådet har flyttet seg

Kunnskapsgrunnlaget bak anbefalingen om hyppige måltider er eldre enn mange tror. De to referansene retningslinjen bygger på, er nordiske ernæringsanbefalinger fra 2004 og en norsk studie fra 2007 av barn og ungdom på intensiv insulinbehandling. Anbefalingen ble sist faglig endret i desember 2019.

Det er ikke et argument for at rådet er galt. Det er et argument for å lese det som det er: et forsiktig, svakt formulert råd med et smalt kunnskapsgrunnlag, ikke en regel. Vi har ingen norsk kilde som tallfester hvor mye måltidsfrekvens betyr for blodsukkeret hos voksne med type 2, og da skal vi heller ikke late som om vi har det.

Samtidig har behandlingen endret seg. Den som bruker hurtigvirkende insulin til hvert måltid, har en helt annen fleksibilitet i hva og når hun kan spise enn den som ikke gjør det – det er retningslinjens egen formulering. Hvordan måltidsinsulinet virker, og hvorfor det endrer regnestykket, står i artikkelen om hurtigvirkende insulin til måltid.

Når mellommåltider har en klar funksjon

Det finnes situasjoner der småspising ikke er en vanesak, men et tiltak.

Ved legemidler som kan gi lavt blodsukker. Insulin og tabletter som øker insulinproduksjonen – sulfonylurea er den vanligste gruppen – kan senke blodsukkeret uavhengig av om du har spist. Går det lenge mellom måltidene, øker risikoen for føling. Alvorlig føling, der personen ikke klarer å hjelpe seg selv, krever glukagon og 113. Hvilke legemidler dette gjelder, er gjennomgått i artikkelen om DPP-4-hemmere og sulfonylurea, og framgangsmåten ved lave verdier i artikkelen om 15-regelen ved føling.

Rundt fysisk aktivitet. Retningslinjen er konkret her: ligger blodsukkeret mellom 4 og 6 mmol/L rett før en økt, kan det være behov for raskt absorberbare karbohydrater tilsvarende 10 til 30 gram. Under aktiviteter som varer mer enn en time, kan mange trenge 10 til 30 gram karbohydrat hvert 20. til 30. minutt. Og etter trening øker insulinfølsomheten i opptil 24 timer, slik at et måltid med både karbohydrat og protein innen halvannen time etterpå er anbefalt.

Ved lav appetitt eller små måltider. Klarer du ikke å få i deg nok i tre måltider – etter sykdom, ved høy alder, eller i perioder med kvalme – er flere små måltider et praktisk svar, ikke et blodsukkertiltak.

Når de bare gir flere topper

Hvert måltid som inneholder karbohydrat, gir en stigning. Spiser du seks ganger om dagen, får du seks stigninger. For den som ikke bruker insulin eller legemidler som gir føling, er det sjelden noen gevinst i de tre ekstra – og ofte en ulempe.

Den vanligste varianten er ikke engang sult. Det er kaffekoppen med noe til, kjeksen i møtet, restene fra barnas mellommåltid, en håndfull av det som står på kjøkkenbenken. Til sammen kan det bli et fjerde og femte måltid uten at noen har bestemt seg for det, og uten at det telles. Bruker du sensor, er det ofte her mønsteret blir synlig først: kurven kommer aldri ned mellom måltidene. Hva slike kurver måles mot, står i artikkelen om Time in Range.

Det finnes også et motsatt ytterpunkt. Noen strammer inn måltidsvinduet kraftig og spiser bare innenfor noen timer i døgnet. Det er ikke det samme som å droppe mellommåltider, og det har egne forbehold ved diabetes, særlig ved bruk av insulin. Det er tatt opp for seg i artikkelen om periodisk faste og blodsukker.

Snacksen som teller mest – og minst

Skal du spise mellom måltidene, er forskjellene store. Her er tallene fra Matvaretabellen, i porsjoner folk faktisk bruker.

Popcorn er det store overraskelsesmomentet: en desiliter veier bare tre gram, og gir dermed 1,5 gram karbohydrat. Tallet per 100 gram er høyt, men ingen spiser 100 gram popcorn – da ville du hatt en bøtte. Mandler er i praksis gratis i karbohydrat og har 11 gram fiber per 100 gram, og Helsedirektoratet peker uttrykkelig på at det er ekstra gunstig for den som har diabetes å øke inntaket av nøtter og belgvekster. Flere tall står i artikkelen om karbohydrater i nøtter.

I den andre enden ligger kjeks, kaker og sjokolade. To havrekjeks gir 20 gram karbohydrat, altså litt mer enn en brødskive, og en plate melkesjokolade gir 53,1 gram, hvorav 45 gram er sukkerarter. Retningslinjen sier at inntaket av alt tilsatt og fritt sukker bør begrenses ved diabetes, men den sier ikke at sukker er forbudt – forskjellen er forklart i artikkelen om sukker ved diabetes. Bær er et godt kompromiss, og tallene står i gjennomgangen av blåbær og jordbær. Resten finner du i karbohydrattabellen.

Mellommåltider og vektnedgang

Ved diabetes type 2 er vektreduksjon et av de mest virksomme tiltakene som finnes. Helsedirektoratet anbefaler et strukturert livsstilsprogram på minst seks måneder, med et mål om 5 til 10 prosent varig vektreduksjon – og allerede 3 til 5 prosent gir klinisk nyttig bedring av blodsukker, blodfettstoffer og blodtrykk.

Hvor mellommåltidene passer inn i det, er individuelt, og retningslinjen tar ikke stilling. Den sier bare at tette måltider hindrer overspising hos noen og forverrer det hos andre. I praksis betyr det at du må vite hvilken av de to du er, og det finner du ut ved å prøve begge deler i et par uker – ikke ved å lese en anbefaling. Hva vektnedgang faktisk gjør med sykdomsforløpet, er tema i artikkelen om vektnedgang ved type 2.

Barn, ungdom og skoledagen

For barn er utgangspunktet et annet. Barn spiser oftere enn voksne uansett, de er mer i bevegelse, og skoledagen har faste spisetider som ikke lar seg forhandle bort. Et barn med diabetes skal spise det samme og like ofte som klassekameratene; det er insulinet og oppfølgingen som tilpasses, ikke måltidene.

Rundt idrett og trening er mellommåltidet dessuten et tiltak, ikke en vane: retningslinjen anbefaler at foresatte får skriftlig informasjon om hva som reduserer risikoen for lavt blodsukker før, under og etter aktivitet, og at tiltaksplanen deles med skole, barnehage og trenere. Det er gjennomgått i artikkelen om idrett og aktivitet med diabetes. Hvordan skoledagens hovedmåltid settes sammen, står i artikkelen om matpakke og lunsj.

Slik finner du ut om du trenger dem

Dette er et spørsmål som lar seg avgjøre med to uker og en målestokk, i stedet for med prinsipper.

• Uke én: spis som du pleier, og noter hvert måltid og mellommåltid
• Uke to: hold hovedmåltidene, men la mellommåltidene stå – hvis du ikke bruker legemidler som gir føling
• Mål før og halvannen til to timer etter måltidene begge ukene
• Legg merke til to ting: tallene, og om du blir så sulten at hovedmåltidene sprekker
• Ta notatene med til neste kontroll og se på dem sammen med legen eller diabetessykepleieren

Bruker du insulin eller tabletter som øker insulinproduksjonen, skal du ikke gjøre uke to på egen hånd. Da endrer du forutsetningene for behandlingen, og endringen skal avtales først. Det samme gjelder hvis du har hatt hyppige følinger eller merker dem dårlig.

Og legg merke til de to måltidene i hver ende av døgnet, som ofte betyr mer enn alt som ligger imellom: hva du spiser til frokost, og hva du spiser til kveldsmat. Resten av stoffet om måling og mønstre ligger i seksjonen om blodsukker.

Vanlige spørsmål

Hvor mange måltider bør man spise når man har diabetes?

Helsedirektoratet foreslår en regelmessig måltidsrytme, og oppgir at matinntaket kan fordeles på tre til fire hovedmåltider og null til tre mellommåltider. Dette er en svak anbefaling, som betyr at ulike valg kan være riktige avhengig av person og situasjon.

Må jeg spise mellommåltider for å unngå føling?

Ikke nødvendigvis. Bruker du insulin eller tabletter som øker insulinproduksjonen, kan lange pauser mellom måltidene gi lavt blodsukker, og da har mellommåltidet en funksjon. Bruker du ikke slike legemidler, er risikoen for føling liten, og mellommåltidene blir først og fremst ekstra karbohydrat.

Hva er et godt mellommåltid ved diabetes?

Noe med lite karbohydrat og gjerne fiber eller protein: en neve mandler, grønnsaker, en desiliter bær, yoghurt naturell eller popcorn – en desiliter popcorn gir bare 1,5 gram karbohydrat. Kjeks, kaker og sjokolade gir langt mer, og bør telles som et måltid hvis de først spises.

Er det farlig å gå lenge uten mat når man har diabetes?

Det kommer an på behandlingen. Uten legemidler som senker blodsukkeret er lange pauser vanligvis uproblematisk. Med insulin eller sulfonylurea kan lange pauser gi lavt blodsukker, og en slik endring i rytmen bør du avtale med legen din på forhånd.