Diabetes i Norge – tall, utvikling og mørketall

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Sukkersyke er langt vanligere enn de fleste tror. I 2025 levde om lag 36 000 personer i Norge med type 1-diabetes og 271 000 med kjent type 2, ifølge Folkehelseinstituttet. I tillegg kommer anslagsvis 68 000 som har type 2 uten å vite det – til sammen rundt 375 000 mennesker.

Tall som dette blir fort til overskrifter, og overskriftene blir fort til påstander som ingen lenger kan spore tilbake til en kilde. Under står tallene slik Folkehelserapporten oppgir dem, med årstall, og med det forbeholdet som hører til: dette er anslag bygget på registerdata, ikke opptellinger av enkeltmennesker.

Hvor mange har diabetes i Norge?

Folkehelseinstituttets tall for 2025 er de nyeste vi har, og de gir et ganske entydig bilde: rundt 375 000 mennesker i Norge har diabetes i en eller annen form. Fordelingen mellom typene er skjev, og den er verdt å feste seg ved før man leser noe annet om sykdommen.

Nesten ni av ti med diabetes i Norge har altså type 2. Det er en av grunnene til at nettsteder, aviser og legekontorer snakker mest om levevaner, vekt og tabletter: det er den store gruppen. Men diabetes type 1 er en helt annen sykdom med en helt annen behandling, og den forsvinner lett i gjennomsnittet. Forskjellene står punkt for punkt i gjennomgangen av forskjellen på type 1 og type 2.

Forekomsten av begge typer øker over tid, både i antall personer og som andel av befolkningen. Det betyr ikke nødvendigvis at flere blir syke hvert år – som du ser lenger nede, er tilstrømmingen av nye tilfeller av type 2 ganske stabil. Når andelen likevel vokser, henger det sammen med at folk lever lenger med sykdommen enn før.

Mørketallet: de 68 000 som ikke vet det

Anslaget på 68 000 udiagnostiserte bygger på en antakelse som er verdt å kjenne: om lag 20 prosent av all type 2-diabetes i befolkningen er uoppdaget. Det er ikke en telling, det er et regnestykke – og det er det ærligste anslaget vi har.

At så mange går udiagnostisert, er ikke rart når man vet hvordan diabetes type 2 utvikler seg. Den gir lite symptomer i starten, og de symptomene som kommer, er lette å forklare med noe annet: du er sliten, du har gått litt ned i vekt, du drikker mer enn før. Gjennomgangen av symptomene på diabetes viser hvor upresise de er som varselsystem.

Norge screener ikke befolkningen for diabetes, og retningslinjen fraråder det. I stedet skal fastlegen vurdere risiko hos dem som har diabetes i nær familie, har overvekt eller er lite i bevegelse, eller har bakgrunn fra Asia eller Afrika. For personer over 45 år med etnisk europeisk bakgrunn er Diabetesrisiko.no første skritt, og en skår på 15 eller mer skal følges opp med en HbA1c-måling. Du kan ta den norske risikotesten for type 2 selv, men den erstatter ikke en blodprøve hos fastlegen.

Hvor mange får diabetes hvert år?

Prevalens – hvor mange som lever med sykdommen – og insidens – hvor mange som får den i løpet av et år – er to forskjellige tall, og de blandes stadig sammen i omtale av diabetes.

• Type 2: mer enn 16 000 nye tilfeller i året
• Type 1 hos barn: om lag 450 nye i året
• Type 1 hos voksne: nær 600 nye i året
• I 2025 fikk 440 barn og unge under 18 år type 1-diabetes

Tallet for type 2 har vært relativt stabilt siden 2015. Det er et poeng som tåler å gjentas, fordi inntrykket i offentligheten ofte er det motsatte. Antallet nye tilfeller av type 2 i Norge eksploderer ikke.

For type 1 hos barn ser bildet annerledes ut over lang tid. Blant barn under 15 år har antall nye tilfeller økt fra om lag 23 til 43 per 100 000 per år i perioden fra 1990 til 2025. Det er nesten en dobling, og det finnes ingen god forklaring på den. Type 1 kan ikke forebygges, og økningen kan derfor ikke skrives på levevaner. Hva som faktisk ligger bak, er tema i artikkelen om hvorfor man får diabetes.

Alder er den sterkeste enkeltfaktoren

Forekomsten av type 2 øker kraftig med alderen. I aldersgruppen 80–89 år hadde over 18 prosent type 2-diabetes, og ved 75–85 år lå andelen på 18 prosent i 2021-tall. Prevalensen over 60 år er dobbelt så høy som under 60 år.

Det forklarer hvorfor mange møter diabetes først gjennom en forelder eller besteforelder, og hvorfor behandlingsmålene ikke er de samme hele livet. Hos eldre veier risikoen for føling og bivirkninger tyngre, og et HbA1c-mål omkring 53 mmol/mol er ikke nødvendigvis riktig for alle. Målet tilpasses den enkelte, og logikken bak står i behandlingstrappen ved type 2.

Barn og unge: nesten bare type 1

I aldersgruppen 0 til 17 år er minst 95 prosent av all diabetes type 1. Type 2 hos barn er sjeldent i Norge – kun åtte nye tilfeller er registrert.

Det er en viktig korreksjon til en påstand som dukker opp med jevne mellomrom: at type 2 «brer om seg blant norske barn». Det gjør den ikke, i Norge. For foreldre betyr det at tegnene man skal kjenne igjen hos et barn, er tegnene på type 1 – tørste, hyppig vannlating og vekttap uten at barnet spiser mindre. De står samlet i artikkelen om diabetes hos barn.

Legemiddelbruken har økt – men ikke alle bruker noe

Antallet personer som bruker blodsukkersenkende legemidler, har økt fra rundt 170 000 i 2015 til rundt 255 000 i 2025. Veksten følger både flere med diagnose og en bredere legemiddelmeny enn før.

Samtidig brukte om lag 23 prosent av alle med type 2 ingen blodsukkersenkende legemidler i perioden 2020 til 2025. Nesten én av fire behandles altså med levevaner alene. Det er verdt å merke seg for den som nettopp har fått diagnosen og tror at tabletter følger automatisk. Hva som ligger i det første året, står i nydiagnostisert – de første ukene.

Noen med type 2 oppnår remisjon, altså normalt blodsukker eller normal HbA1c uten blodsukkersenkende legemidler. Folkehelseinstituttet peker på at oppmerksomheten om dette er økende, men understreker samtidig at registerstatistikken ikke kan si hvor mange i Norge som oppnår det, eller hvor lenge det varer. Remisjon er ikke det samme som at sykdommen er borte, og forskjellen er forklart nærmere under remisjon ved type 2.

Svangerskapsdiabetes i tall

Svangerskapsdiabetes testes vanligvis i svangerskapsuke 24 til 28. Helsedirektoratet reviderte retningslinjen i 2017: flere gravide skal testes, og diagnosen settes ved lavere fastende blodsukker enn før. Alle tall fra før og etter 2017 må leses i lys av det.

Med 2017-kriteriene og glukosebelastningstest av alle gravide viser fire norske undersøkelser en forekomst på 10,3 prosent, og betydelig høyere blant kvinner med etnisk opprinnelse utenfor Europa. Oppfølgingen og kostrådene er tema i artikkelen om svangerskapsdiabetes.

Forskjeller etter utdanning og bakgrunn

Type 2 er vanligere i grupper med lav utdanning enn i grupper med høyere utdanning, og det samme mønsteret går igjen for andre sosioøkonomiske mål. For type 1 finnes det ingen klare eller store forskjeller etter foreldrenes sosioøkonomiske status, verken i Norge eller internasjonalt.

Innvandrere med opprinnelse fra Asia og Afrika har som gruppe to til tre ganger høyere risiko for type 2-diabetes enn personer født i Norge. For type 1 går forskjellen motsatt vei: nye tilfeller blant barn og unge er lavere blant innvandrere fra India, Pakistan og en del andre land i Asia og Sør-Amerika enn blant etnisk norske barn. Den nyansen forsvinner nesten alltid i omtalen, og den er verdt å ta med. Bakgrunnen for risikoforskjellene er gjennomgått i etnisitet og diabetesrisiko i Norge.

Hvor tallene kommer fra – og hvilke vi ikke bruker

Statistikken bygger på registerdata som kobles på individnivå: pasientdata fra sykehus og fastleger, og data om utleverte legemidler. For type 1 finnes det i tillegg to egne kvalitetsregistre, Barnediabetesregisteret og Norsk diabetesregister for voksne, som Noklus står bak. Hvordan dataene blir til kontroller og oppfølging i praksis, står i artikkelen om diabetesomsorgen i Norge.

Alle datakilder har feilkilder, og tallene er i hovedsak avrundet til nærmeste tusen. Derfor skriver vi «om lag» og «rundt», og derfor runder vi aldri opp til et penere tall.

Noen tall går igjen i norske medier uten at vi finner dem i kildene våre. Vi oppgir dem ikke: hvor mange nordmenn som «kommer til å få» diabetes, hva sykdommen koster samfunnet i kroner, hvor mange amputasjoner eller tilfeller av blindhet diabetes fører til i Norge hvert år, hvor stor andel av type 2 som «kunne vært forebygget», og hvor mange leveår sykdommen koster. Et tall uten kilde er en påstand, ikke et tall. Hvordan vi arbeider med kildene, står på siden om kilder og faktasjekk, og resten av grunnlagsartiklene ligger i seksjonen om diabetes.

Vanlige spørsmål

Hvor mange har diabetes i Norge?

Om lag 375 000 mennesker i 2025, ifølge Folkehelseinstituttet. Av dem har rundt 36 000 type 1 og rundt 271 000 kjent type 2. I tillegg anslås det at om lag 68 000 har type 2 uten å ha fått diagnosen.

Hvor mange får diabetes hvert år i Norge?

Mer enn 16 000 får type 2 hvert år, og det tallet har vært relativt stabilt siden 2015. For type 1 dreier det seg om lag 450 nye barn og nær 600 nye voksne i året. I 2025 fikk 440 barn og unge under 18 år diagnosen type 1.

Hvor mange vet ikke at de har diabetes?

Anslagsvis 68 000 personer i Norge har type 2-diabetes uten å vite om det. Anslaget bygger på at om lag 20 prosent av all type 2 i befolkningen er uoppdaget, og henger sammen med at sykdommen gir lite symptomer i starten.

Øker diabetes i Norge?

Ja, forekomsten av både type 1 og type 2 øker over tid, både i antall og som andel av befolkningen. For type 2 skyldes veksten ikke at antallet nye tilfeller stiger – det har vært relativt stabilt siden 2015 – men at flere lever lenger med sykdommen.