Etnisitet og diabetesrisiko i Norge – tallene og grenseverdiene

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Diabetes fordeler seg ikke likt i den norske befolkningen. Innvandrere med opprinnelse fra Asia og Afrika har som gruppe to til tre ganger høyere risiko for diabetes type 2 enn personer født i Norge. Samtidig går type 1 motsatt vei: det registreres færre nye tilfeller blant barn og unge med bakgrunn fra India, Pakistan og flere andre land. Forskjellene har konkrete følger for hvilke grenseverdier legen bruker, og fra hvilken alder.

Temaet er lett å gjøre klønete, og da blir det fort en moralsk historie om hvordan folk lever. Det er ikke det retningslinjen handler om. Den handler om kroppssammensetning, om grenseverdier som er satt for én befolkning og brukt på en annen, og om når legen bør ta en blodprøve i stedet for å regne på et skjema.

Hva tallene viser

Folkehelseinstituttet oppsummerer forskningen slik: innvandrere med opprinnelse fra Asia og Afrika har som gruppe to til tre ganger høyere risiko for type 2-diabetes enn personer født i Norge. Anslaget bygger på norske registerstudier og gjelder på gruppenivå – ikke som en prognose for enkeltmennesker.

Tallet må leses riktig. «Som gruppe» dekker over stor variasjon: Asia og Afrika rommer svært ulike befolkninger, og risikoen er ikke den samme i alle. Helsedirektoratets retningslinje ber helsetjenesten være særlig oppmerksom på økt risiko hos personer med opprinnelse i Sørøst-Asia og Midtøsten. Hvordan dette slår ut i den samlede statistikken over diabetes i Norge, og hva som ligger bak forskjellene, går vi nærmere inn på i artikkelen om diabetes blant innvandrere i Norge.

Type 1 går motsatt vei

Den nyansen forsvinner ofte, og uten den blir bildet skjevt. Antall nye tilfeller av type 1-diabetes blant barn og unge er lavere blant innvandrere fra India og Pakistan og en del andre land i Asia og Sør-Amerika enn blant etnisk norske barn.

Norge ligger sammen med Finland og Sverige blant landene i verden med flest nye tilfeller av type 1 hos barn og unge. Med andre ord: den ene formen for diabetes er vi særlig utsatt for her, den andre rammer skjevt den andre veien. Det er to forskjellige sykdomsmekanismer, og de følger ikke samme mønster. Hva som skiller dem, står i artikkelen om hvorfor man får diabetes.

Risikoen starter tidligere og ved lavere vekt

Det mest praktiske funnet er ikke tallet på hvor mange, men hvor tidlig. Retningslinjen slår fast at personer med bakgrunn fra Asia og Afrika har stor risiko for diabetes fra ung alder, og at sykdommen der ofte debuterer 10 til 15 år tidligere og ved lavere grad av overvekt enn i befolkningen ellers.

Forklaringen ligger i kroppssammensetningen. Ved samme kroppsmasseindeks kan andelen fett – og særlig fettet rundt indre organer – være høyere. Retningslinjen beskriver det som et annet risikobilde knyttet til overvekt og abdominal fedme, og derfor gjelder andre grenser for enkelte etniske grupper. Dette er biologi, ikke en vurdering av levevaner. Mekanismen bak bukfett og insulinresistens er den samme for alle, og den har vi beskrevet i artikkelen om overvekt, bukfett og diabetesrisiko.

Andre grenser for vekt og midjemål

På bakgrunn av data fra den sørasiatiske befolkningen har WHO anbefalt at en kroppsmasseindeks mellom 18,5 og 22,0 regnes som sunt for denne gruppen, og at en indeks under 23 er forbundet med lav risiko for type 2. En konsensusgruppe i India har definert fedme i samme befolkning som en indeks på 25 eller mer – mot over 30 for europeere.

Siden bukfett er særlig forbundet med risiko, teller midjemålet minst like mye. International Diabetes Federation bruker grensene over 80 centimeter for kvinner og over 90 centimeter for menn i denne gruppen, mot 80 og 94 centimeter i de norske anbefalingene ellers.

Regner du på dette selv, er det verdt å vite at kalkulatoren for BMI og midjemål viser begge settene med grenser. En gjennomgang av hvorfor grensene er satt der de er, finner du i artikkelen om midjemål for ulike befolkningsgrupper.

Derfor treffer ikke den norske risikotesten

Diabetesrisiko.no, som bygger på det finske FINDRISK-skjemaet, er førstevalget når fastlegen skal vurdere risiko hos personer over 45 år med etnisk europeisk bakgrunn. For etniske minoriteter med høy risiko kan den derimot ikke brukes: retningslinjen sier rett ut at den undervurderer risikoen.

Årsaken henger sammen med det forrige avsnittet. Skjemaet spør blant annet om vekt og midjemål, og vekter svarene etter grenser som er satt for en europeisk befolkning. Når sykdommen kommer tidligere og ved lavere vekt, gir skjemaet falsk trygghet. Løsningen retningslinjen anbefaler er enkel: hopp over skjemaet og mål HbA1c direkte. Du kan gjerne prøve risikotesten for type 2 for å se hvilke faktorer som teller, men et lavt resultat er ikke et argument mot å ta prøven.

Hva fastlegen skal gjøre

Retningslinjen er konkret her. Med mindre den kliniske risikoen framstår som lav, bør HbA1c kontrolleres årlig hos personer med bakgrunn fra Asia og Afrika fra 25 års alder. Det er tjue år tidligere enn aldersgrensen for risikoskjemaet som brukes ellers.

Samtidig anbefales det ikke screening av utvalgte befolkningsgrupper. Forskjellen er verdt å merke seg: det handler om at legen din skal være oppmerksom og ta en prøve når det er grunn til det, ikke om at noen kalles inn til masseundersøkelse på grunn av bakgrunnen sin. Hva prøven måler og hva tallet betyr, står i gjennomgangen av HbA1c.

Svangerskap er en egen situasjon

Forekomsten av svangerskapsdiabetes er betydelig høyere blant kvinner med etnisk opprinnelse utenfor Europa. I fire norske undersøkelser der alle gravide ble testet med glukosebelastning, lå den samlede forekomsten på 10,3 prosent med dagens kriterier – 27,0 prosent blant kvinner med opprinnelse utenfor Europa mot 7,8 prosent blant kvinner med europeisk bakgrunn.

Testingen skjer vanligvis i svangerskapsuke 24 til 28, og diagnosen stilles med glukoseprøver, ikke med HbA1c. Tilstanden gir som regel ingen symptomer, og den går oftest over etter fødselen – men den øker risikoen for type 2 senere i livet, og det er grunn nok til å fortsette med kontroller etterpå. Vi har skrevet om testing og behandling i artikkelen om svangerskapsdiabetes, og om tiden under og etter svangerskapet i oppfølging og kosthold ved svangerskapsdiabetes.

Kostrådene bygger på det som allerede er bra

De norske kostrådene gjelder uavhengig av matkultur. Retningslinjen er tydelig på at de skal tilrettelegges, ikke byttes ut, og foreslår at personer med diabetes og innvandrerbakgrunn får kostveiledning tilpasset religion, tradisjon og kultur. Helsedirektoratet peker samtidig på noe som ofte blir oversett: mange innvandrergrupper har en rik tradisjon for å bruke mye og varierte grønnsaker, og bred erfaring med belgfrukter, linser og bønner – som er gunstig ved diabetes.

Det praktiske arbeidet handler derfor sjelden om å bytte ut retter. Det handler om mengde, tilbehør, tilberedning og rekkefølgen i måltidet. Ris er et godt eksempel på hvorfor tallene er verdt å kjenne: kokt basmatiris inneholder 25,0 gram karbohydrat per 100 gram, jasminris 25,7 gram og sushiris 33,9 gram. Samme mengde, ulikt utslag. Slike sammenligninger har vi samlet for sørasiatisk kjøkken og for somalisk og østafrikansk mat, og resten ligger i seksjonen om mat, kultur og bakgrunn.

Forskningen som ligger bak anbefalingen, viser at kulturell tilrettelegging faktisk virker – effekten var målbar også tre år etter at tiltaket var avsluttet. Den viser også at hensynet til familiens ønsker ofte veier tyngre enn kunnskap om sunn mat, noe som sier mer om hvordan råd bør gis enn om hvem som mottar dem. Gjelder det faste i ramadan, finnes det egne og ganske presise råd i artikkelen om ramadan med diabetes.

Til slutt et praktisk poeng: både Helsenorge og Diabetesforbundet har informasjon om diabetes på flere språk. Det er verdt å vite om når noen i familien skal forstå en ny diagnose, og norsk ikke er språket de leser best på.

Vanlige spørsmål

Hvorfor er risikoen for diabetes høyere ved sørasiatisk bakgrunn?

Det handler i stor grad om kroppssammensetning. Ved samme kroppsmasseindeks kan andelen fett, og særlig fettet rundt indre organer, være høyere, og det svekker insulinets virkning. Derfor bruker WHO og Helsedirektoratet lavere grenseverdier for vekt og midjemål for denne befolkningsgruppen.

Fra hvilken alder bør jeg måle HbA1c?

Har du bakgrunn fra Asia eller Afrika, anbefaler retningslinjen årlig måling fra 25 års alder, med mindre den kliniske risikoen framstår som lav. For personer med etnisk europeisk bakgrunn er 45 år utgangspunktet, og da brukes et risikoskjema først.

Kan jeg bruke risikotesten på Diabetesrisiko.no?

Ikke som eneste vurdering hvis du tilhører en etnisk minoritet med høy risiko. Kalkulatoren undervurderer risikoen for disse gruppene, fordi diabetes ofte debuterer tidligere og ved lavere grad av overvekt. Da anbefales en HbA1c-prøve i stedet for skjema.

Screener Norge innvandrergrupper for diabetes?

Nei. Det anbefales ikke screening av utvalgte befolkningsgrupper. Det retningslinjen ber om, er at helsetjenesten er oppmerksom på økt risiko og tilbyr en blodprøve når det er grunn til det – en individuell vurdering hos fastlegen, ikke et program.