Remisjon ved diabetes type 2 – kan sukkersyken gå tilbake?

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Ja, diabetes type 2 kan gå i remisjon. Det betyr at blodsukkeret og HbA1c er normale uten blodsukkersenkende legemidler, og det skjer som oftest etter et betydelig vekttap. Helsedirektoratets behandlingsmål er 5 til 10 prosent varig vektreduksjon, og retningslinjen sier rett ut at større vekttap gir større sjanse for remisjon.

Men remisjon er ikke det samme som frisk. Diabetes kan ikke kureres, og Folkehelseinstituttet er tydelig på at mange opplever at sykdommen kommer tilbake, og at risikoen for diabetesrelaterte komplikasjoner i de færreste tilfeller forsvinner helt. Det er forskjellen mellom disse to setningene denne artikkelen handler om – for det er den forskjellen som avgjør hva du gjør videre.

Hva «remisjon» faktisk betyr

Ordet er lånt fra kreftmedisinen, og det bærer med seg den samme betydningen: sykdommen er ikke påvisbar akkurat nå, men den er ikke garantert borte. Folkehelseinstituttet definerer remisjon ved type 2 som at man oppnår normalt blodsukker eller normal HbA1c uten å bruke blodsukkersenkende legemidler. I studiene er grensen som regel satt ved HbA1c under 48 mmol/mol (6,5 %) uten slike medisiner.

Legg merke til hva som ikke står der. Det står ikke at bukspyttkjertelen er reparert, at insulinresistensen er borte, eller at du ikke lenger har diabetes i journalen. Det står at målingene er normale uten medisiner. Hva som skjer i betacellene underveis, vet vi mindre om, men evnen til å produsere insulin avtar uansett med alderen.

Det er derfor både Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet holder fast ved skillet: diabetes kan ikke kureres, men sykdommen kan gå i remisjon. Praktisk betyr det at oppfølgingen fortsetter – også når tallene er fine. Det gjelder særlig årskontrollen, som blant annet ser etter skader du ikke merker selv.

Hvor mye vekt skal til?

Her er det to tall som er lette å blande, og begge er viktige.

Helsedirektoratets behandlingsmål ved type 2 og overvekt er 5 til 10 prosent varig vektreduksjon. Det oppnås gjennom et strukturert livsstilsbehandlingsprogram som varer i minst seks måneder, med kalorirestriksjon, fysisk aktivitet og hjelp til varig atferdsendring. Retningslinjen legger til at større vektreduksjon gir større effekt både på blodsukkerkontrollen og på remisjon.

Det andre tallet er det som gjør målet oppnåelig: allerede 3 til 5 prosent vektnedgang gir en klinisk nyttig bedring av blodsukker, blodfettstoffer og blodtrykk. Det er fire til fem kilo for en som veier hundre. Du trenger altså ikke nå remisjon for at vektnedgangen skal ha vært verdt det – de fleste helsegevinstene kommer lenge før.

Når det gjelder remisjon spesifikt, peker Folkehelseinstituttet på at det særlig ses ved vektreduksjon på minst 10 til 15 prosent. Retningslinjen sier tilsvarende at personer med KMI 35 eller høyere kan trenge mer enn 10 til 15 prosent for god helsegevinst. Hvordan du måler utgangspunktet ditt, står i BMI og midjemål, og hvorfor akkurat bukfettet betyr mest, i overvekt, bukfett og diabetesrisiko.

Hva studiene viser

Tre studier går igjen i retningslinjen, og de gir tre ganske ulike bilder. Forskjellen ligger først og fremst i hvem som deltok.

Den britiske studien er den som oftest siteres i media, og tallet 46 prosent er riktig gjengitt. Det som forsvinner i gjengivelsen, er hvem deltakerne var: de hadde hatt diabetes i mindre enn seks år og brukte ikke insulin. Look AHEAD tok inn alle, uansett hvor lenge de hadde hatt sykdommen, og der lå andelen rundt en tiendedel. Begge tall er sanne. De handler bare om ulike mennesker.

Den tredje studien er verdt å merke seg av en annen grunn: den viser hvordan andelen faller med tiden. Etter seks år var 5 prosent i middelhavskostgruppen fortsatt i remisjon, mot ingen i sammenligningsgruppen. Middelhavskosthold er ett av de fire kostmønstrene Helsedirektoratet anbefaler ved type 2.

Hvem har størst sjanse

Retningslinjen oppsummerer det i én setning: kortere diabetesvarighet og større vektreduksjon øker sannsynligheten for remisjon. Det er de to faktorene som går igjen i alle studiene.

Det betyr at tidspunktet betyr noe. Har du nettopp fått diagnosen, eller står i gråsonen før diagnosen, er dette det gunstigste vinduet du kommer til å ha. Har du hatt diabetes i mange år og bruker insulin, er sjansen for full remisjon vesentlig mindre – men de 3 til 5 prosentene som gir bedre blodsukker, blodtrykk og blodfettstoffer, gjelder like fullt for deg.

Det er også verdt å si det motsatte høyt: at remisjon ikke lykkes, er ikke en personlig fiasko. Betacellefunksjonen avtar med årene uansett hva du gjør, og for mange er godt regulert diabetes med medisiner et helt riktig mål. Behandlingstrappen ved type 2 finnes nettopp fordi behandlingen skal tilpasses den enkelte.

Slik gjøres det i praksis – og hva som mangler i Norge

Selve metoden er ikke hemmelig. I den britiske studien fikk deltakerne all mat erstattet av spesialmåltider i form av shaker og supper i tre til fem måneder, med et daglig energiinntak på rundt 850 kalorier. Deretter kom en gradvis overgang til vanlig, sunt kosthold beregnet for å holde vekten stabil. Underveis ble de fulgt opp av spesialtrente sykepleiere og kliniske ernæringsfysiologer knyttet til fastlegekontoret.

Studielederne mente selv at overgangen tilbake til vanlig mat var den mest krevende delen, og den avgjørende for at vekttapet holdt seg. Og her kommer forbeholdet retningslinjen selv skriver: tilsvarende organisert oppfølging tilbys ikke rutinemessig i Norge. Produktene kan kjøpes reseptfritt, men oppfølgingen rundt dem er ikke en del av et standard norsk tilbud.

Det du derimot har krav på å få vurdert, er et strukturert livsstilsbehandlingsprogram på minst seks måneder. Det er en sterk anbefaling i retningslinjen for personer med type 2 og overvekt eller fedme. Be om å få det tatt opp hos fastlegen, og spør konkret hva kommunen din har – frisklivssentral, ernæringsfysiolog eller gruppetilbud. Rammen rundt kostholdet står i kosthold ved diabetes, og aktivitetsdelen i trening ved diabetes.

Lavkaloridietter: reglene som hører med

Lavkaloridietter gir raskt vekttap, i størrelsesorden ett til tre kilo i uken, og brukes typisk i 8 til 16 uker som en innledning til mer varig livsstilsbehandling. Retningslinjen er klar på at slik behandling bare bør tilbys som del av et helhetlig program med tett oppfølging.

Retningslinjen nevner også andre forhold som skal vurderes før du begynner: risikoen for å utvikle en spiseforstyrrelse, og bivirkninger av raskt vekttap som gallestein og urinsyregikt. De strengeste variantene frarådes for barn og ungdom, gravide og ammende, personer over 65 år, og ved hjertesykdom, hjerneslag, gallestein, alvorlig nyre- eller leversykdom eller alvorlig psykisk sykdom.

Et alternativ som er verdt å kjenne til: retningslinjen viser til god dokumentasjon for at kalorirestriksjon med helt vanlige matvarer, satt sammen av fagfolk, kan gi minst like god vektreduksjon som pulverproduktene. Metodene er gjennomgått nærmere i lavkaloridiett og remisjon, og de praktiske grepene i vektnedgang ved type 2.

Fedmekirurgi – den andre veien

Ved fedme grad 2 og 3, altså KMI 35 eller høyere, foreslår retningslinjen vektreduserende kirurgi som et behandlingsalternativ dersom intensiv livsstilsbehandling ikke har gitt tilfredsstillende effekt. Dette gjelder uavhengig av hvor lenge du har hatt diabetes, og det er noe av det som skiller kirurgi fra livsstilsveien.

Andelen som oppnår remisjon er høy det første året. En norsk studie fra Vestfold fant remisjon hos 75 prosent ett år etter gastrisk bypass, mot 48 prosent etter sleeve-gastrektomi, med et vekttap på henholdsvis 29 og 23 prosent. Men tallene faller: i en italiensk studie var 75 prosent i remisjon etter to år, og 37 prosent etter fem.

Inngrepene er trygge i den forstand at alvorlige komplikasjoner forekommer hos under 4 prosent og død er svært sjelden, men de har en kostnadsside i form av senere plager, næringsstoffmangler og for noen psykiske belastninger. Hele avveiningen hører hjemme i slankemedisiner og fedmekirurgi ved diabetes.

Hvor lenge varer remisjonen?

Retningslinjen formulerer det uten omsvøp: det er relativt stor risiko for at personer som har hatt remisjon, får tilbakefall i løpet av noen år. Den vanligste årsaken er at vekten går opp igjen, men også aldersbetinget svekkelse av betacellene, tap av muskelmasse og mindre fysisk aktivitet spiller inn.

Det som motvirker tilbakefall, er ikke overraskende: å holde vekten stabil og å være i aktivitet. Vektstabilisering og økt fysisk aktivitet kan ifølge retningslinjen vesentlig bidra til å forebygge eller utsette tilbakefallet.

Og selv om remisjonen holder: Folkehelseinstituttet understreker at risikoen for diabetesrelaterte komplikasjoner i de færreste tilfeller elimineres helt. Derfor bør du fortsatt møte til kontroller, fortsatt ta HbA1c-prøven som avtalt, og fortsatt følge med på blodtrykk, kolesterol, nyrer, øyne og føtter. Remisjon er en god nyhet. Den er ikke et sluttpunkt.

Hvorfor vi ikke vet hvor vanlig det er i Norge

Alle tallene over kommer fra studier i andre land, eller fra studier med utvalgte deltakere. Norske tall finnes ikke. Folkehelseinstituttet skriver det selv: registerstatistikken de bygger diabeteskapittelet sitt på, kan ikke brukes til å si noe om hvor mange som oppnår remisjon av type 2-diabetes i Norge, eller hvor lenge det eventuelt varer.

Grunnen er praktisk. Registrene ser hvilke legemidler som hentes ut, ikke hvorfor de ble stanset. En person som slutter med metformin fordi blodsukkeret er normalt, og en som slutter på grunn av bivirkninger, ser like ut i dataene.

Det betyr at du bør være skeptisk til enhver norsk prosentandel du ser oppgitt for remisjon. Vi oppgir ingen, og vi kommer ikke til å gjøre det før det finnes en kilde som faktisk måler det. Resten av behandlingsvalgene ved sykdommen er samlet under behandling av diabetes.

Vanlige spørsmål

Kan man bli kvitt diabetes type 2?

Type 2 kan gå i remisjon, altså gi normalt blodsukker uten blodsukkersenkende legemidler. Det er ikke det samme som å bli frisk: mange opplever tilbakefall etter noen år, og risikoen for komplikasjoner forsvinner sjelden helt. Diabetes kan ikke kureres, men den kan bli borte fra målingene i kortere eller lengre perioder.

Hvor mye må jeg gå ned i vekt for å oppnå remisjon?

Behandlingsmålet er 5 til 10 prosent varig vektreduksjon, og større vekttap gir større sjanse. Folkehelseinstituttet peker på at remisjon særlig ses ved vektreduksjon på minst 10 til 15 prosent. Allerede 3 til 5 prosent gir klinisk nyttig bedring av blodsukker, blodtrykk og blodfettstoffer.

Kan jeg slutte med metformin hvis blodsukkeret er normalt?

Det er legens vurdering, ikke din alene. Doser skal alltid endres i samråd med lege, både fordi blodsukkeret kan falle for lavt underveis i et vekttap, og fordi noen legemidler brukes av andre grunner enn blodsukkeret. Slutt aldri på egen hånd.

Hvor mange i Norge oppnår remisjon av type 2?

Det vet vi ikke. Folkehelseinstituttet oppgir at registerstatistikken ikke kan brukes til å si hvor mange som oppnår remisjon i Norge, eller hvor lenge det varer. Tallene som finnes, kommer fra studier i andre land og gjelder utvalgte grupper deltakere.

Får jeg tilbake følingen hvis jeg går kraftig ned i vekt?

Risikoen for lavt blodsukker øker når du reduserer kaloriinntaket samtidig som du bruker insulin eller sulfonylurea, og det er derfor dosene må justeres av lege. Kjenner du symptomer på lavt blodsukker, følger du 15-regelen og tar det opp ved neste kontakt.