Uka under ligger mellom 103 og 134 gram karbohydrat per dag, fordelt på tre måltider. Alle tallene er regnet ut fra Matvaretabellen, og de gjelder én voksen person. Menyen er bygget på vanlig norsk mat: brød, knekkebrød, havregrøt, fisk, kjøttkaker, taco og hjemmelaget pizza – ikke på spesialprodukter.
Det finnes ingen fasitmeny ved diabetes type 2. Helsedirektoratets kostråd er de samme som for befolkningen ellers, med én tilpasning: inntaket av stivelse og sukker må tilpasses den enkelte. Poenget med uka er derfor ikke at du skal spise akkurat dette, men at du skal se hvor mye karbohydrat vanlige norske måltider inneholder.
Uka i tall
- Karbohydrat per dag
- 103 til 134 gram, snitt 115
- Fordeling
- Tre måltider om dagen, uten faste mellommåltider
- Rester
- Fire av de sju middagene gir rester som blir lunsj neste dag
- Antall oppskrifter
- Tre av rettene har egen oppskrift her på nettstedet
- Gjelder
- Én voksen. Tallene er ikke justert for alder, vekt eller aktivitetsnivå
Ukesmenyen dag for dag
Tallene i parentes er gram karbohydrat for måltidet.
| Dag | Frokost | Lunsj | Middag | Sum |
|---|---|---|---|---|
| Mandag | Havregrøt med blåbær, linfrø og gresk yoghurt (42) | To skiver ekstra grovt brød med makrell i tomat, agurk og et eple (51) | Laksegryte med rotgrønnsaker og kokte poteter (41) | 134 |
| Tirsdag | To skiver ekstra grovt brød med kokt egg og brunost (39) | Rester av laksegryte med tre grove knekkebrød (28) | Fiskekaker med kokte poteter og gulrot (47) | 113 |
| Onsdag | Havregryn med gresk yoghurt, jordbær og mandler (35) | Fire grove knekkebrød med cottage cheese og paprika (31) | Ovnsstekt torsk med poteter, brokkoli og gulrot (41) | 107 |
| Torsdag | To skiver ekstra grovt brød med kaviar og kokt egg (36) | Rester av torsk med to skiver brød og agurk (34) | Grønnsakssuppe med linser og kylling, én brødskive (33) | 103 |
| Fredag | Havregrøt med melk og blåbær (43) | Rester av grønnsakssuppe med to grove knekkebrød (29) | Taco: tre tacoskjell, kjøttdeig, paprika, mais og rømme (42) | 115 |
| Lørdag | Omelett med spinat og cottage cheese, to skiver brød (35) | Tre grove knekkebrød med makrell i tomat og et eple (37) | Hjemmelaget pizza med skinke og grønnsaker (54) | 126 |
| Søndag | To vaffelplater med gresk yoghurt og blåbær (33) | Grønnsakssuppe med én skive ekstra grovt brød (33) | Kjøttkaker med kålrotstappe, erter og to kokte poteter (45) | 110 |
Tre av rettene har egne oppskrifter med fullt regnestykke: laksegryta med rotgrønnsaker, den mettende grønnsakssuppa og vaflene med lav glykemisk indeks. Havregrøten finnes i en variant med mer fiber i havregrøt med lav glykemisk indeks.
Søndagens forberedelser
Fire ting bør være gjort på forhånd. Det tar halvannen time, og det er forskjellen på at menyen holder uka ut.
- 1 kg poteter
- 4 gulrøtter
- 1 purre
- 300 gram sellerirot
- 1 dl tørre røde linser
- 6 egg
- 2 bokser hermetiske tomater
- 2 ss buljongpulver
- Kok alle eggene i sju minutter og sett dem kaldt med skallet på. De holder en uke og dekker frokost tirsdag, torsdag og lørdag.
- Kok opp grønnsakssuppa av linser, gulrot, purre, sellerirot, hermetiske tomater og buljong. Den dekker middag torsdag og lunsj fredag og søndag.
- Skrell resten av potetene og sett dem kaldt i vann med lokk. Da tar kokingen sju minutter på hverdagene i stedet for tjue.
- Skjær opp gulrot, paprika og agurk i staver og sett dem i bokser.
Handleliste for uka
Listen dekker sju dager for én person, og forutsetter at du har salt, pepper, tørket timian, olje og buljongpulver hjemme.
- Brød og korn: 1 brød ekstra grovt, 1 pakke grove rugknekkebrød, 1 pose havregryn, 1 pakke tacoskjell, 1 pose sammalt hvetemel, 1 pose havremel
- Fisk og kjøtt: 600 gram laksefilet, 1 pakke fiskekaker, 400 gram torskefilet, 125 gram kjøttdeig, 1 pakke kjøttkaker, 1 pakke skinke, 2 bokser makrell i tomat
- Meieri og egg: 12 egg, 1 liter melk, 1 beger gresk yoghurt, 1 beger cottage cheese, 1 beger kvarg, 1 beger lettrømme, 1 pakke revet ost, 1 brunost, 1 boks kaviar
- Grønnsaker: 1 kg poteter, 6 gulrøtter, 1 purre, 1 sellerirot, 1 kålrot, 1 brokkoli, 2 paprika, 1 agurk, 1 pose spinat, 1 pose fryste erter, 1 boks mais
- Frukt og bær: 4 epler, 1 pose fryste blåbær, 1 kurv jordbær
- Tørrvarer: 1 pose knuste linfrø, 1 pose mandler, 2 bokser hermetiske tomater, 1 boks tomatpuré, 1 dl røde linser
Hvorfor dagene spriker med 30 gram
Mandag ligger på 134 gram og torsdag på 103. Forskjellen er ikke tilfeldig: mandag har både en full potetporsjon og et eple til lunsj, mens torsdag bygger på suppe og brød. En porsjon kokte lagringspoteter på 170 gram gir 33,8 gram karbohydrat, og et middels eple 13,8.
Det betyr også at du har en enkel knapp å skru på. Vil du ned rundt 20 gram på en dag, halverer du potetporsjonen og flytter eplet til dagen etter – uten å endre noe av det som faktisk gjør måltidet til et måltid. Tallene for enkeltvarer står i karbohydrattabellen, og hvordan tallerkenen settes sammen, kan du prøve deg fram til i tallerkenmodell-planleggeren.
Hva du kan bytte, og hva som skjer
Menyen tåler å bli endret. Tre bytter gir stor effekt: å erstatte potet med blomkålris eller ekstra grønnsaker til middag, å bytte vanlig syltetøy mot syltetøy uten tilsatt sukker, og å drikke vann i stedet for juice. Et glass juice fra konsentrat på to desiliter gir 19,2 gram karbohydrat, altså like mye som en brødskive – uten å mette.
Ett bytte bør du tenke deg om på. Å kutte brød helt gir et lavere tall, men også mindre fiber: ekstra grovt brød gir 8 gram fiber per 100 gram, og fullkorn med mye fiber er noe av det Helsedirektoratet framhever tydeligst. Målet er sjelden lavest mulig karbohydrat – det er en kost du klarer å holde på. Hvordan lunsjen settes sammen i en matboks, er tema i artikkelen om matpakke og lunsj.
Mellommåltider, drikke og bevegelse
Menyen har ingen faste mellommåltider. Helsedirektoratet foreslår en regelmessig måltidsrytme fordelt på tre til fire hovedmåltider og null til tre mellommåltider – og null er altså et tall som står i retningslinjen. Trenger du noe mellom, er en neve mandler på 20 gram 1,3 gram karbohydrat, og en desiliter gresk yoghurt 3,4.
Bruker du insulin eller tabletter som øker insulinproduksjonen, er det å hoppe over måltider noe annet enn et kostholdsvalg – det kan gi lavt blodsukker. Endrer du måltidsrytmen, skal det avtales med legen din først. Bruker du måltidsinsulin, er tallene i tabellen utgangspunktet du regner fra, og metoden står i karbohydrattelling steg for steg. Dosen bestemmes sammen med lege og diabetessykepleier.
Ett grep koster ingenting og virker for mange: en rolig gåtur etter måltidet. Og hele rammeverket for hva kosten ved diabetes skal kjennetegnes av, ligger i seksjonen om kosthold ved diabetes.
Vanlige spørsmål
Hvor mye karbohydrater bør man spise ved diabetes type 2?
Det finnes ikke ett tall som gjelder alle. Helsedirektoratet anbefaler kost i tråd med de generelle norske kostrådene, med tilpasning av stivelse og sukker til den enkelte, og regner fire kostmønstre som anbefalte ved type 2: middelhavskost, moderat karbohydratredusert kost, kost med lav glykemisk indeks og vegetarisk kosthold. Mengden avtales med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.
Kan jeg spise potet og brød hver dag med diabetes?
Ja. Ingen matvare er forbudt – det er mengden og sammensetningen som avgjør. En porsjon kokte poteter på 170 gram gir 33,8 gram karbohydrat, og en skive ekstra grovt brød 16,9. Det som teller, er at du vet tallet og fordeler det gjennom dagen.
Passer denne ukesmenyen for type 1 også?
Maten passer fint, men utgangspunktet er et annet. Ved type 1 handler det først og fremst om å kjenne karbohydratmengden i hvert måltid for å kunne dosere måltidsinsulin, ikke om å få tallet lavt. Da er tabellen over et godt arbeidsredskap, mens dosene alltid er noe du finner ut sammen med diabetessykepleier og lege.
Hvor mye koster en slik uke?
Det oppgir vi ikke. Matvarepriser endrer seg raskt, og vi har ingen kilde å tallfeste dem fra. Menyen er likevel bygget på vanlige butikkvarer og rester, ikke på spesialprodukter, og fire av middagene gir lunsj dagen etter.
Kilder og mer informasjon
- Matvaretabellen – næringsinnhold per 100 gram og per norsk porsjon for alle rettene i menyen
- Nasjonal faglig retningslinje for diabetes – kostråd, kostmønstre og måltidsrytme
- Helsedirektoratet – de norske kostrådene og tilpasningene ved diabetes type 2
- Diabetesforbundet – praktiske råd om ukeplanlegging, matpakke og porsjonsstørrelser
Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege.