Diabetes type 3c – når bukspyttkjertelen selv er skadet

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Diabetes type 3c er navnet som brukes internasjonalt når diabetesen skyldes sykdom eller skade i selve bukspyttkjertelen. Helsedirektoratets retningslinje bruker ikke tallet, men har den samme gruppen: diabetes som skyldes sykdommer i den eksokrine bukspyttkjertelen, med pankreatitt og cystisk fibrose som eksempler. Det er ikke et immunangrep, og det er ikke insulinresistens – det er vevet som lager insulin, som er borte eller skadet.

Formen kalles gjerne den oversette, og det er ikke uten grunn. En voksen med høyt blodsukker blir i utgangspunktet vurdert for type 2, og hvis betennelsen i bukspyttkjertelen lå mange år tilbake, er det ikke sikkert noen kobler de to hendelsene sammen. Konsekvensen er at behandlingen kan bli lagt opp etter feil forutsetning.

Bukspyttkjertelen har to jobber

Bukspyttkjertelen ligger bak magesekken og gjør to helt forskjellige ting samtidig. Den endokrine delen lager hormoner som slippes ut i blodet – blant dem insulin, som lages i betacellene. Den eksokrine delen, som utgjør mesteparten av kjertelen, lager fordøyelsesenzymer som tømmes ut i tarmen.

De to systemene ligger vevd sammen i det samme organet. Det er derfor en skade som rammer den eksokrine delen, også kan ta med seg de hormonproduserende øyene på veien. Det er nettopp denne dobbeltheten navnet på gruppen peker på: sykdommer i den eksokrine bukspyttkjertelen som ender med at insulinproduksjonen svikter. Hvordan kjertelen fungerer når alt er som det skal, går vi gjennom i artikkelen om bukspyttkjertelen og betacellene, og selve hormonet er tema i hva insulin er og hva det gjør.

Hva som kan skade kjertelen

Helsedirektoratets retningslinje nevner pankreatitt og cystisk fibrose som eksempler. Listen under er den samme gruppen, satt opp etter hva som faktisk skjer med vevet.

De to siste linjene sier seg nesten selv, men de blir likevel ofte oversett i ettertid: har du fått fjernet en del av bukspyttkjertelen, er det en opplysning som hører hjemme i enhver senere vurdering av blodsukkeret ditt.

Diabetes som skyldes noe annet enn type 1 og type 2, er samlet under betegnelsen sekundær diabetes, og der finner du også de legemiddelutløste formene. Hele oversikten over formene ligger i seksjonen om typer diabetes.

Derfor blir det tatt for type 2

Alderen stemmer. Debuten er som regel gradvis. Og de aller fleste voksne som får diabetes, har type 2 – av alle med diabetes har om lag 75 til 85 prosent den formen. En fastlege som møter et forhøyet langtidsblodsukker hos en voksen, begynner derfor helt naturlig der.

Det som skiller, ligger i sykehistorien. En gjennomgått pankreatitt, en operasjon i øvre del av buken, en kjent cystisk fibrose, eller fordøyelsesplager og vekttap som har vart lenge – det er slike opplysninger som bør endre retningen på utredningen. Er det uforklarlig vekttap med i bildet, er det uansett et symptom som skal utredes.

Forskjellen er ikke akademisk. Ved diabetes type 2 er hovedproblemet at insulinet virker dårlig, og behandlingen starter derfor med levevaner og legemidler som bedrer insulinvirkningen. Her er problemet et annet: insulinet lages ikke i tilstrekkelig mengde. En behandling som forutsetter at det finnes insulin å hjelpe fram, treffer dårligere.

Hva utredningen ser etter

Selve diabetesdiagnosen stilles på vanlig måte og med de vanlige grensene. Typebestemmelsen kommer etterpå, og den bygger på de samme to tilleggsprøvene som ellers: autoantistoffer mot betacellene og C-peptid.

Ved diabetes type 1 er antistoffene positive, fordi det er et immunangrep som har ødelagt cellene. Her er de negative – skaden kommer utenfra, ikke fra immunforsvaret. Vi går gjennom prøven i artikkelen om GAD-antistoffer.

C-peptid måler hvor mye insulin kroppen fortsatt lager selv, og er den prøven som best beskriver hva som er igjen av produksjonen. Sammen med sykehistorien er det den som forteller hvorfor blodsukkeret ligger høyt. Er du usikker på hvilken konklusjon som er trukket i ditt tilfelle, er spørsmålet tatt opp bredere i hvilken type har jeg egentlig.

Behandlingen følger insulinmangelen

Når hovedproblemet er at insulin mangler, blir insulin ofte svaret – men når, hvor mye og i hvilken form er strengt individuelt og avgjøres av lege og diabetessykepleier. Vi oppgir aldri doser, og du skal aldri endre behandlingen din på egen hånd.

Prinsippene er de samme som ellers. Insulin gis enten som mangeinjeksjonsbehandling, med hurtigvirkende insulin til måltidene og et langtidsvirkende insulin i bunn, eller med pumpe. Forskjellene mellom preparatene og hvor lenge de virker, er samlet i oversikten over insulintyper og virketid.

Behandlingsmålet for langtidsblodsukkeret ligger for de fleste omkring 53 mmol/mol (7 prosent), men målet skal settes individuelt og skal kunne nås uten uakseptable følinger. Det forbeholdet veier tyngre her enn i mange andre sammenhenger, av grunner vi kommer til i neste avsnitt. Har du et gammelt prøvesvar i prosent, kan du regne det om i HbA1c-kalkulatoren.

Når verdiene svinger mer enn de burde

Mange med denne formen opplever at blodsukkeret er vanskeligere å holde jevnt enn de hadde ventet. Det er en god grunn til å be om tettere oppfølging, og til å vurdere kontinuerlig glukosemåling med sensor, som viser hele døgnets kurve i stedet for enkeltmålinger.

Bruker du insulin, må du kjenne igjen lavt blodsukker og vite hva du gjør. Førstehjelpen er beskrevet i artikkelen om hvordan du behandler føling. Kommer du ikke ut av det selv, er det en annen situasjon.

Én ting er verdt å ta opp med legen tidlig: hvilket behandlingsmål som er realistisk for deg. Retningslinjen er tydelig på at målet skal kunne nås med god livskvalitet og uten uakseptable følinger, og at et høyere mål er riktig blant annet ved risiko for føling. Er verdiene dine vanskelige å styre, er det et argument i den samtalen – ikke et tegn på at du gjør noe galt.

Oppfølgingen du bør be om

Kontrollopplegget er det samme som ved diabetes ellers, og det er godt begrunnet: det er de samme blodårene som tar skade. I stabil fase er det vanlig med to til fire konsultasjoner i året, minst én hos lege, og én av dem som en full årskontroll med netthinneundersøkelse, nyreprøver og fotstatus.

Går det tregt å nå målet, sier retningslinjen at behandlingen bør intensiveres minst hver tredje måned. Samtidig gjelder motsatt advarsel også: faller HbA1c svært raskt, med to til tre prosentpoeng på tre måneder, kan det forverre nerveskade og øyekomplikasjoner. Jevnt slår bratt.

Kostrådene er de norske kostrådene med tilpasning av stivelse og sukker, slik de er samlet i kosthold ved diabetes. Men her kommer et hensyn i tillegg. Den eksokrine delen av kjertelen lager fordøyelsesenzymer, og er den skadet, kan selve fordøyelsen bli dårligere. Løs avføring, luftplager og vekttap som ikke lar seg forklare av kostholdet, er derfor ikke noe du skal leve med i stillhet – det hører med i samtalen med legen, og det kan påvirke både hvordan maten tas opp og hvordan blodsukkeret oppfører seg etter måltidet. Hva som eventuelt skal gjøres med det, er en vurdering for legen din.

Til slutt: be om at årsaken står i journalen med rene ord. «Diabetes etter pankreatitt» sier noe helt annet til neste lege enn «diabetes type 2» gjør, og det er den setningen som styrer vurderingene videre.

Vanlige spørsmål

Hva er diabetes type 3c?

Det er diabetes som skyldes sykdom eller skade i bukspyttkjertelen selv, for eksempel etter betennelse, operasjon eller ved cystisk fibrose. Tallet 3c er en internasjonal betegnelse. Helsedirektoratets retningslinje bruker ikke tallet, men regner den samme gruppen som diabetes ved sykdommer i den eksokrine bukspyttkjertelen.

Kan betennelse i bukspyttkjertelen gi diabetes?

Ja. Pankreatitt er en av årsakene retningslinjen nevner uttrykkelig. Langvarig eller gjentatt betennelse kan ødelegge vev i kjertelen, og med det også cellene som lager insulin. Har du hatt pankreatitt, er det en opplysning legen bør ha når blodsukkeret vurderes.

Er type 3c det samme som type 2?

Nei. Verdiene og diagnosegrensene er de samme, men årsaken er ulik. Ved type 2 er hovedproblemet at insulinet virker dårlig, mens det her er selve insulinproduksjonen som er skadet. Det påvirker hvilken behandling som er fornuftig, og hvor raskt insulin blir aktuelt.

Hvilke prøver skiller type 3c fra type 1?

Autoantistoffer mot betacellene, vanligvis anti-GAD, er positive ved type 1 og negative her, fordi skaden ikke skyldes et immunangrep. C-peptid brukes i tillegg til å vise hvor mye insulin kroppen fortsatt lager. Sykehistorien er minst like viktig som prøvesvarene.