Sykedagsregler – slik holder du blodsukkeret i sjakk når du er syk

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Blir du syk, stiger blodsukkeret – også når du spiser mindre enn vanlig. Retningslinjen forklarer hvorfor: mindre bevegelse, kroppens egen stressrespons og enkelte legemidler trekker alle i samme retning. Samtidig kan et høyt blodsukker gjøre selve sykdommen verre, blant annet ved å svekke infeksjonsforsvaret. Det er denne dobbeltheten sykedagsreglene er laget for å håndtere.

Det vanskelige er at akkurat de dagene du trenger å være mest oppmerksom, er de dagene du orker minst. Derfor er poenget med en sykedagsplan at den skal være laget på forhånd, og at den skal være kort nok til å følges med feber. Under går vi gjennom hva de norske anbefalingene faktisk sier, hva som hører hjemme hos legen, og hvor grensen går mot akutthjelp.

Hvorfor sykdom hever blodsukkeret

Nasjonal faglig retningslinje for diabetes har et eget avsnitt om det som kalles interkurrent sykdom – alvorlig infeksjon, hjerteinfarkt, hjerneslag og liknende. Den beskriver at mange opplever forverret blodsukkerkontroll ved akutt sykdom eller kirurgiske inngrep, og peker på fire samvirkende forklaringer: mindre fysisk aktivitet, aktivering av stressresponsen, enkelte legemidler, og i sykehussammenheng ernæring gitt på andre måter enn gjennom munnen.

Den legger til noe som er lett å overse, men som er hele begrunnelsen for reglene: et for høyt blodsukker i slike situasjoner kan forverre prognosen, blant annet ved å redusere infeksjonsforsvaret. Sammenhengen går altså begge veier – infeksjonen hever blodsukkeret, og det høye blodsukkeret gjør det vanskeligere å bli frisk. Hvordan diabetes påvirker immunforsvaret, er beskrevet nærmere i artikkelen om infeksjoner og immunforsvar.

Det gjelder ikke bare influensa. En betent tann, en urinveisinfeksjon eller et sår som har blitt infisert, kan gjøre det samme, ofte uten at du kjenner deg særlig syk. Det er en av forklaringene på verdier som ikke stemmer med noe du har gjort, og den står sammen med resten i oversikten over årsakene til høyt blodsukker.

Målet mens du er syk

Retningslinjen er konkret om hva man sikter mot ved akutt sykdom: et mest mulig normalt blodsukker gjennom døgnet, i praksis stort sett under 12 mmol/L, med 4–8 mmol/L før måltid og 4–12 mmol/L etter. Det er et videre spenn enn det som gjelder til vanlig, og det er ikke slurv – under sykdom er marginene mindre, og jakten på lave tall gir større risiko for at det tipper motsatt vei.

Retningslinjen sier samtidig noe betryggende: ved lette og moderate tilfeller av kort varighet er store endringer i blodsukkerbehandlingen ikke påkrevd. En vanlig forkjølelse med litt høyere verdier i tre dager krever altså ikke omlegging – den krever at du følger med. Det er de alvorligere og mer langvarige tilfellene som krever justering, og den justeringen gjør legen.

De fem reglene

Selve kjernen er kort nok til å henges på kjøleskapet.

• Mål oftere enn vanlig. Helsenorge lister sykdom og feber blant situasjonene der du bør sjekke glukosenivået hyppigere. Bruker du sensor, er det verdt å bekrefte uventede verdier med et stikk i fingeren – teknikken har flere feilkilder enn folk tror, og de er samlet i slik måler du blodsukkeret riktig.
• Drikk nok. Dehydrering forverrer både blodsukkeret og selve sykdommen, og den er en selvstendig grunn til at enkelte legemidler må pauses. Vann er hovedregelen; hva som gjelder ellers, står i drikke ved diabetes.
• Ikke slutt med insulinet fordi du ikke spiser. Retningslinjen beskriver at det ved type 1 ofte er aktuelt med dosejustering, og at doseringen bestemmes i et samarbeid mellom pasient og behandler – altså justering, ikke stans. Klarer du fortsatt å måle og sette insulin selv, er det som regel den beste løsningen.
• Mål ketoner hvis du har type 1. Dette er regelen som skiller en dårlig dag fra en akuttinnleggelse.
• Få i deg noe karbohydrat hvis du ikke klarer vanlig mat. Hvor mye som ligger i det du får ned, kan du slå opp i karbohydrattabellen. Hvor lite som er for lite i din situasjon, er et spørsmål til behandleren din – ikke til internett.

Ketoner – den viktigste målingen ved type 1

Når kroppen mangler insulin, begynner den å bryte ned fett som energikilde, og da dannes ketoner. Ketoner sammen med høyt blodsukker er forvarselet om syreforgiftning, og det er derfor målingen står så sentralt i sykedagsreglene. Retningslinjen anbefaler å måle blodketoner ved verdier over 14–15 mmol/L av ukjent årsak, og under sykdom er terskelen for å måle lavere.

Hvordan prøven tas, hva urinstiks og blodmåler sier hver for seg, og hvordan svaret leses, står i artikkelen om ketoner og urinprøve. En ting er verdt å ta med seg: trening er feil svar når det er ketoner til stede. Aktivitet kan da dra blodsukkeret enda høyere og bidra til ketoacidose.

Legemidlene legen ofte setter på pause

Dette er den delen av sykedagsreglene folk oftest ikke vet om, og den er verdt å kjenne – ikke for å handle på egen hånd, men for å vite hva du skal spørre om.

Retningslinjen nevner at metformin ofte bør seponeres midlertidig, blant annet ved røntgenundersøkelser med kontrast og ved nedsatt nyrefunksjon eller dehydrering. Sulfonylurea bør ofte settes på pause av en annen grunn: midlene har lang virketid og kan gi lavt blodsukker når matinntaket svikter. Og for SGLT2-hemmere anbefales midlertidig seponering ved akutt, interkurrent sykdom eller dehydrering – her er begrunnelsen at klassen er knyttet til ketoacidose som i flere tilfeller har oppstått med bare lett forhøyet blodsukker.

Det siste punktet fortjener en understrekning: bruker du en SGLT2-hemmer, kan ketoacidose opptre uten de høye tallene du forbinder med tilstanden. Symptomene skal undersøkes uavhengig av hva måleren viser. Mer om virkemåte og forsiktighetsregler står i artiklene om metformin, SGLT2-hemmere og DPP-4-hemmere og sulfonylurea. Men igjen: pauser bestemmes av legen din, ikke av en nettside, og de gjelder ikke alle midler.

Kortison er et kapittel for seg

Blir du behandlet med kortikosteroider mens du er syk – ved akutte betennelsestilstander, astma eller revmatisk sykdom – endres bildet vesentlig. Retningslinjen beskriver at kortikosteroider øker insulinresistensen og hemmer kroppens egen insulinproduksjon, og at behandlingen derfor oftest må intensiveres mens kuren står på. Hyppige egenmålinger er nødvendige for å justere underveis.

Dette gjelder også personer med type 2 som ellers klarer seg uten insulin. Retningslinjen sier rett ut at mange i denne gruppen må bruke insulin midlertidig under en steroidkur, og at behandlingen trappes ned igjen når kuren er over. Hva det innebærer i praksis, er beskrevet under når type 2 trenger insulin. Får du forskrevet en kortisonkur, si fra at du har diabetes – og avtal hvordan du skal følge blodsukkeret mens den varer.

Når du skal ringe, og hvem

Grensene er ikke alltid åpenbare, og det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite.

Går blodsukkeret motsatt vei fordi du ikke får i deg mat, gjelder de vanlige reglene for lavt blodsukker, og de står i slik behandler du føling. Er det et barn som er sykt, er terskelen for å ta kontakt lavere – utviklingen kan gå raskere, og det er gjennomgått i artikkelen om diabetes hos barn. En bredere sjekkliste for når diabetesrelaterte symptomer skal føre til legekontakt, finnes i når bør du kontakte lege.

Lag planen før du trenger den

Den beste sykedagsplanen er skrevet av deg og behandleren din, i god tid, og den ligger et sted du finner den med 39 i feber. Fire spørsmål dekker det meste: hvor ofte skal jeg måle, når skal jeg måle ketoner, hvilke av legemidlene mine skal pauses og av hvem, og når skal jeg ringe?

Årskontrollen er et naturlig sted å ta det opp, og det er et av de spørsmålene som sjelden kommer av seg selv – sjekklisten for den samtalen står i artikkelen om årskontrollen. Symptomene som følger med et høyt blodsukker, og hva du gjør i øyeblikket, er samlet i artikkelen om høyt blodsukker, og resten av det som får tallet til å bevege seg finner du i seksjonen om blodsukker.

Vanlige spørsmål

Hvorfor stiger blodsukkeret når jeg er syk?

Fordi kroppens stressrespons aktiveres, du beveger deg mindre, og enkelte legemidler trekker i samme retning. Retningslinjen beskriver dette som årsaken til at mange får forverret blodsukkerkontroll ved akutt sykdom, selv når de spiser mindre enn vanlig.

Skal jeg slutte med insulin når jeg ikke klarer å spise?

Nei. Retningslinjen beskriver dosejustering i samarbeid mellom pasient og behandler, ikke stans. Kroppen trenger insulin også uten mat, og ved type 1 kan stans føre til syreforgiftning. Er du usikker på hva som gjelder for deg, ring fastlegen eller legevakt på 116 117.

Hvilke diabetesmedisiner settes ofte på pause ved sykdom?

Retningslinjen nevner at metformin ofte bør pauses ved dehydrering, nedsatt nyrefunksjon eller kontrastundersøkelser, at sulfonylurea kan gi lavt blodsukker når matinntaket svikter, og at SGLT2-hemmere anbefales midlertidig seponert ved akutt sykdom eller dehydrering. Pausen bestemmes av legen din.

Hvor høyt kan blodsukkeret være før jeg må søke hjelp?

Det finnes ingen enkelt faregrense, men retningslinjen sikter mot stort sett under 12 mmol/L gjennom døgnet ved akutt sykdom. Det som avgjør hastegraden, er symptomene: magesmerter, oppkast, tung pust, acetonlukt eller forvirring betyr 113, uansett hva måleren viser.