Planlagt graviditet med type 1 eller type 2 – dette bør ordnes før du blir gravid

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Det meste av det som avgjør hvordan et svangerskap med diabetes går, skjer før graviditeten er et faktum. Helsedirektoratet er tydelig på hvorfor: risikoen for misdannelser er først og fremst knyttet til høyt blodsukker rundt befruktningstidspunktet og i de aller første ukene – altså i en periode der mange ennå ikke vet at de er gravide. Derfor er anbefalingen å optimalisere blodsukkerkontrollen og intensivere opplæringen i god tid i forveien.

Det høres ut som en tung beskjed, og det er en beskjed som må sies riktig. Prognosen ved svangerskap med kjent diabetes er vesentlig bedre i dag enn for noen tiår siden, og på spørsmålet om hvem som ikke bør bli gravide, svarer retningslinjen «nesten ingen». Planlegging er ikke et hinder du må forsere. Det er verktøyet som gjør resten enklere.

Hvorfor tiden før teller mest

Organene til fosteret anlegges i de første ukene, ofte før et svangerskap er oppdaget. Det er derfor blodsukkeret rundt befruktningen har så mye å si. Retningslinjen beskriver en klar sammenheng mellom høyt langtidsblodsukker ved starten av svangerskapet og forekomsten av både misdannelser og spontanaborter – og legger like tydelig til at alle disse risikoene er vesentlig mindre ved god blodsukkerkontroll før og under svangerskapet.

Det er den doble beskjeden som er verdt å ta med seg. Risikoen finnes, og den er noe du og behandlingsteamet faktisk kan gjøre noe med. Det er sjelden i medisinen at innsats lar seg oversette så direkte til utfall.

Praktisk betyr det at prevensjon hører med i planleggingen. Skal blodsukkeret ned først, er det en fordel at svangerskapet kommer når dere er klare – ikke noen måneder før.

Målet for langtidsblodsukkeret

Retningslinjen sier at man bør tilstrebe et langtidsblodsukker under 53 mmol/mol (7,0 %) før befruktningstidspunktet og gjennom første trimester. Målet tilpasses deg og situasjonen din, og veien dit skal gås sammen med legen – et raskt fall i blodsukkeret er ikke uten betydning i seg selv, særlig for øynene.

To tall til er verdt å kjenne. Er langtidsblodsukkeret 64 mmol/mol (8 %) eller høyere ved siste måling før svangerskapet, eller ved den første målingen i svangerskapet, foreslås det at du tilbys en utvidet ultralydundersøkelse i uke 15 til 16, i tillegg til den ordinære. Og etter uke 16 er det ideelle målet lavere enn ellers, mellom 38 og 42 mmol/mol (5,6–6,0 %). Det siste ser strengt ut, men henger sammen med at prøven i et normalt svangerskap fra andre trimester ligger omkring 11 mmol/mol – ett prosentpoeng – lavere enn hos ikke-gravide. Hva prøven måler, står i artikkelen om HbA1c, og står svaret ditt i prosent, kan du regne det om i HbA1c-kalkulatoren.

Legemidlene som må vurderes på nytt

Dette er punktet flest blir overrasket over, og det er også det punktet der du ikke skal gjøre noe på egen hånd. Snakk med legen din før du endrer noe – flere av legemidlene under behandler tilstander som ikke forsvinner fordi du blir gravid.

• Statiner skal stoppes før svangerskapet. Det samme gjelder ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister, som brukes mot høyt blodtrykk – de gir risiko for nyreskade hos fosteret, veksthemming og fosterdød. Bruker du slike, skal du bytte legemiddel allerede når dere planlegger.
• Tabletter som senker blodsukkeret vurderes på nytt. Metformin kan fortsettes, og kvinner som allerede bruker det når de blir gravide, bør fortsette. Overgang til insulin vurderes i tillegg.
• Sulfonylurea frarådes i svangerskapet.
• Folinsyre anbefales etter de vanlige retningslinjene for gravide.
• Stoffskiftet bør kontrolleres, helst før svangerskapet. Har du lavt stoffskifte fra før, justeres behandlingen tidlig.

For deg som bruker insulin, er det ingen omlegging av selve prinsippet: mangeinjeksjonsbehandling er standard, og de som ikke allerede bruker det, bør helst begynne før befruktning. Oversikten står i artikkelen om insulintyper og virketid. Bruker du insulinpumpe, kan den fortsette – det er ikke vist at pumpe har spesielle fordeler i svangerskapet, og det er derfor sjelden grunn til å starte med pumpe først når graviditeten er et faktum.

Øynene: den undersøkelsen som ikke kan utsettes

Netthinnen kan forverres i løpet av et svangerskap, både på grunn av hormonelle endringer og fordi blodsukkeret bedres raskt. Derfor bør du undersøkes hos øyelege når du planlegger å bli gravid, og på nytt så tidlig som mulig i svangerskapet – også om du ble kontrollert rett før.

Retningslinjen er presis på formen: det anbefales stedlig kontroll hos øyelege, ikke bare netthinnefoto med gradering i ettertid. Er det påvist forandringer, bør eventuell laserbehandling være ferdig før du blir gravid. Bakgrunnen for hvorfor netthinnen er så følsom for raske endringer, står i artikkelen om øyne og netthinne. Har du svangerskapsdiabetes og ikke kjent diabetes fra før, trenger du derimot vanligvis ingen vurdering hos øyelege.

Nyrer, blodtrykk og de tyngre tilfellene

På spørsmålet om hvem som ikke bør bli gravide, er svaret i retningslinjen «nesten ingen» – men med en presisering: de som har diabetisk nyresykdom med nedsatt nyrefunksjon, krever oppfølging av helsepersonell med spesiell kompetanse. Ved alvorlige senkomplikasjoner, og særlig ved nefropati, bør du alltid henvises til vurdering før svangerskapet påbegynnes. Også små mengder albumin i urinen er et signal om at blodtrykk og svangerskapsforgiftning må følges tettere. Sammenhengen er gjennomgått i artikkelen om nyrer og nyreskade.

Blodtrykksbehandling i svangerskapet er en spesialistoppgave, og grensene er andre enn ellers. Det som gjelder utenfor svangerskap, med behandlingsmål og legemiddelvalg, står i artikkelen om blodtrykk og kolesterol. Det du skal ta med deg hit, er at både kjent diabetes og svangerskapsdiabetes gir økt risiko for svangerskapsforgiftning, og at det er en av hovedgrunnene til de tette kontrollene.

Vekt, røyk og hverdagen før

Retningslinjen anbefaler at man motiveres til å være så nær normalvekt som mulig før svangerskapet, og til røykeslutt. Begge deler er lettere sagt enn gjort, og begge deler gir mer igjen her enn nesten noe annet sted – røyk og snus ved diabetes går gjennom hvorfor.

Et konkret tilbud er verdt å spørre etter: henvisning til klinisk ernæringsfysiolog. Mange steder finnes det også egne kursdager for kvinner med diabetes og partneren deres, og retningslinjen anbefaler dem uttrykkelig – et svangerskap med diabetes krever en betydelig egeninnsats, og tidspunktet bør passe inn i familiens situasjon. At partneren er med, er ikke en høflighet. Det er en del av opplegget.

Når du er gravid: henvisning og kontroller

Ved påvist graviditet bør du straks henvises til fødepoliklinikk med endokrinologisk kompetanse, helst et team med jordmor, diabetessykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, fødselslege og endokrinolog. Den veiledende fristen er to uker. Et tips fra retningslinjen: be fastlegen ta langtidsblodsukkeret på første kontroll, slik at svaret kan følge med henvisningen – oppfølgingen i spesialisthelsetjenesten starter ofte flere uker senere.

Deretter er mønsteret tett: kontroll på poliklinikk minimum hver fjerde uke, gjerne hver fjortende dag, og hyppigere ved behov. Du får opplæring i egenmåling på nytt, og det er nødvendig med mange målinger – opp mot sju til ti ganger i døgnet. Teknikken står i artikkelen om måling av blodsukker. Kontinuerlig vevsglukosemåling anbefales særlig til dem som har svekket evne til å kjenne føling, men foreløpig ikke til alle; se artikkelen om CGM og sensor.

Insulinbehovet følger en kurve du bør kjenne på forhånd. Det er vanligvis redusert mellom uke 8 og 16, og faren for kraftig føling er særlig stor i denne perioden – nattlig føling er verdt å lese om før du kommer dit. Fra uke 18 til 20 øker behovet derimot sterkt, og det fortsetter oppover mot tredje trimester, der det ofte stabiliserer seg. Alt dette justeres av teamet sammen med deg, og vi oppgir ingen doser.

Type 2 i svangerskapet

Planlegging er minst like viktig ved type 2 som ved type 1, men den skjer sjeldnere. Type 2 i svangerskapet øker i forekomst, flere steder i Norge er det like vanlig som type 1 blant gravide, og mørketallene er store – en del oppdager først i svangerskapet at de har sykdommen. Målene for blodsukkeret er de samme som ved type 1.

Blir diabetes oppdaget for første gang i svangerskapet, følges det opp i spesialisthelsetjenesten og er noe annet enn svangerskapsdiabetes, som følges av fastlege eller jordmor. Forskjellen, og hva oppfølgingen består i, står i artikkelen om oppfølging ved svangerskapsdiabetes. Hva som skjer under og etter fødselen, har vi samlet i artikkelen om fødsel, amming og tiden etterpå, og resten av behandlingsstoffet finner du i seksjonen om behandling av diabetes.

Vanlige spørsmål

Hvor lavt bør HbA1c være før jeg blir gravid?

Retningslinjen sier at man bør tilstrebe under 53 mmol/mol (7,0 %) før befruktning og i første trimester. Målet tilpasses deg, og veien dit legges sammen med legen. Ligger verdien på 64 mmol/mol (8 %) eller høyere ved siste måling før svangerskapet, foreslås tilbud om en utvidet ultralydundersøkelse i uke 15 til 16.

Hvilke medisiner må jeg slutte med når jeg planlegger graviditet?

Statiner og blodtrykksmedisiner av typen ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister skal stoppes, og legen velger eventuelt noe annet mot blodtrykket. Tabletter som senker blodsukkeret vurderes på nytt, metformin kan fortsettes, og sulfonylurea frarådes i svangerskapet. Endre aldri noe på egen hånd.

Kan jeg bruke insulinpumpe når jeg er gravid?

Ja. Pumpebehandling kan fortsette gjennom svangerskapet. Det er ikke vist at pumpe har spesielle fordeler her, og det er derfor sjelden grunn til å starte med pumpe først når graviditeten er et faktum. Risikoen for ketoacidose er noe høyere med pumpe, så avbrudd i tilførselen må oppdages raskt.

Hvorfor faller insulinbehovet tidlig i svangerskapet?

Glukosenivået faller forbigående i de første ukene, både hos friske og hos gravide med diabetes, og insulinbehovet er vanligvis redusert mellom uke 8 og 16. Det gir økt fare for kraftig føling i denne perioden. Fra uke 18 til 20 snur det, og behovet stiger sterkt fordi insulinresistensen øker.