Røyk og snus ved diabetes – risikoen og hjelpen

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Rådet om å slutte å røyke er en sterk anbefaling i den norske diabetesretningslinjen. Begrunnelsen er tydelig: både de store og de små blodårekomplikasjonene forverres av røyking, og har du allerede fått en mikrovaskulær komplikasjon – i øyne, nerver eller nyrer – medfører røyking betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdom i tillegg.

Det er også et felt der mye av det som skrives, er fyllstoff: at røyking er farlig, vet alle. Det som er verdt plass her, er hva som er særskilt for diabetes, hvilken hjelp som faktisk er dokumentert, og hva vi ærlig talt ikke vet noe sikkert om – som snus.

Hva røyking gjør når du har diabetes

Diabetes skader blodårer på to måter: de små, som i netthinne, nerver og nyrer, og de store, som forsyner hjerte, hjerne og ben. Retningslinjen slår fast at begge deler forverres av røyking.

Det mest presise punktet er dette: ved etablert mikrovaskulær komplikasjon – retinopati, nevropati eller nefropati – gir røyking betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdom, samtidig som selve komplikasjonen blir alvorligere. Det er altså ikke to uavhengige risikoer som legges sammen. De forsterker hverandre.

Derfor er røykeslutt et av de mest effektive enkelttiltakene når du allerede har fått en senskade. Det er ikke for sent når skaden er der – det er nettopp da det haster mest. Oversikten over hva som følges opp, står i seksjonen om komplikasjoner ved diabetes.

Nyrene er den norske begrunnelsen

Når Helsedirektoratet begrunner hvorfor anbefalingen er sterk, er det nyrene som trekkes fram: risikoen for å utvikle nyresvikt er betydelig mer alvorlig hos personer med diabetes som røyker.

Til støtte viser retningslinjen til en amerikansk studie der nær en million kvinner og menn over 55 år ble fulgt i elleve år fra 2000. Den viste at 17 prosent av overdødeligheten ved tobakksrøyking skyldtes tilstander som ikke tidligere har vært forbundet med røyking – blant dem nyresvikt, med om lag dobbelt så høy relativ risiko. Studien fant også at den relative risikoen for hver av disse sykdommene sank med antall år etter røykeslutt.

Det siste er det viktigste for deg som leser: tallene går nedover igjen etter at du slutter. Nyrefunksjonen følges med eGFR og albumin i urinen, og hva de prøvene viser, står i nyreprøver og mikroalbumin.

Hvor mange med diabetes røyker?

Om lag like mange som i befolkningen ellers. Retningslinjen oppgir at en studie fra allmennpraksis i 2006 og 2007 fant at 27 prosent av mennene og 28 prosent av kvinnene med type 2 røykte, mot 24 prosent dagligrøykere i befolkningen i 2006. Tall fra Norsk diabetesregister for voksne i 2010 og 2011 viste 19,6 prosent røykere blant personer med type 1, mot 19 og 17 prosent i befolkningen de samme årene.

Merk at dette er de eneste norske tallene vi har dekning for på dette punktet, og at de er nesten to tiår gamle. Nyere forekomsttall for røyking blant personer med diabetes i Norge oppgir vi ikke, fordi vi ikke har en kilde som måler det.

Tallene er gamle, og andelen dagligrøykere i Norge har falt kraftig siden. Poenget de brukes til, står likevel: det å ha diabetes har ikke i seg selv fått folk til å slutte. Det er en grunn til at retningslinjen ber helsepersonell om å ta det opp aktivt, og ikke vente på at pasienten begynner.

Hjelpen som er dokumentert

Retningslinjen ber om tre ting: at røykevaner kartlegges hos alle med diabetes som røyker, at alle som ønsker å slutte får tilbud om strukturert hjelp, og at behovet for legemidler vurderes.

Det siste punktet er verdt å merke seg som en rettighet. Ønsker du å slutte, skal du vurderes med tanke på legemidler – ikke bare få beskjed om at du bør slutte. Retningslinjen peker også videre til kurs og oppfølging, og til at helsepersonell kan følge deg gjennom selve sluttforsøket.

Kartleggingen skal skje som en kort, motiverende samtale på to til tre minutter ved alle egnede konsultasjoner – det som kalles minimal intervensjon. Den er dokumentert effektiv, og den er kort nok til at den får plass i en vanlig time. Blir den aldri tatt opp hos deg, er det noe du kan be om.

Tre grupper legemidler har dokumentert effekt: nikotinlegemidler, som selges uten resept til personer over 18 år, og de to reseptpliktige midlene bupropion og vareniklin. Det finnes ingen refusjonsordning for noen av dem. Valget gjøres sammen med legen, og effekten er best når legemiddel og veiledning kombineres.

I tillegg finnes lavterskeltilbudene: kommunale frisklivssentraler tilbyr snus- og røykesluttkurs eller individuell veiledning, Helsenorge driver tjenesten slutta.no, og Helsedirektoratet har egne informasjonssider om metoder og hjelpemidler. Du kan ta kontakt med frisklivssentralen selv, uten henvisning.

Snus: det vi ikke kan si

Her skal vi være ærlige. Den norske diabetesretningslinjen omtaler snus bare på ett vis: som noe det finnes hjelp til å slutte med, på linje med røyk. Den tallfester ikke hva snusbruk betyr for risikoen for å utvikle diabetes, for blodsukkerreguleringen eller for komplikasjoner – og vi oppgir derfor ingen tall.

Det betyr ikke at snus er ufarlig, og det betyr ikke at det er farlig. Det betyr at vi ikke har en norsk fagkilde for diabetes som har vurdert spørsmålet, og at vi heller vil si det enn å fylle plassen med tall fra andre land og andre sammenhenger.

To ting kan vi likevel si med dekning. Snus står ikke blant de tre legemiddelgruppene med dokumentert effekt ved røykeslutt – bytter du røyk mot snus, er det ikke den behandlingen retningslinjen beskriver. Og helsetjenesten behandler snusslutt som en egen oppgave: frisklivssentralene og slutta.no dekker begge deler. Vil du slutte med snus, finnes det altså et tilbud, selv om diabetesretningslinjen ikke sier noe om risikoen.

Hva med vekten?

Frykten for å legge på seg er en av de vanligste grunnene til ikke å slutte, særlig for den som allerede jobber med vekten. Retningslinjen tallfester ikke hvor mye vekt som kommer etter røykeslutt ved diabetes, og vi gjør det heller ikke.

Det som står fast, er at vektmålet ikke endres av at du slutter: 5 til 10 prosent varig vektreduksjon, der allerede 3 til 5 prosent gir målbar bedring. Hvordan du kommer dit, står i vektnedgang ved type 2, og hvor du ligger i utgangspunktet kan du regne ut i kalkulatoren for BMI og midjemål. Fysisk aktivitet hjelper dessuten på to fronter samtidig, og rammene for den står i trening ved diabetes.

Slik tar du det opp – og hva som skjer videre

Du trenger ikke være sikker på at du vil slutte for å ta det opp. Samtalen er kort, og den kan handle om hva som skal til, ikke om en dato. Mange leger kvier seg for å nevne røyking av frykt for å ødelegge et godt forhold til pasienten, og resultatet er at temaet forsvinner. Tar du det opp selv, er det problemet løst.

Årskontrollen er et naturlig tidspunkt, for der gjennomgås uansett blodtrykk, blodfettstoffer, nyreprøver, øyne og føtter – de samme systemene røyking påvirker. De to andre tallene som avgjør risikoen for hjerte- og karsykdom, er beskrevet i blodtrykk og kolesterol. Har du allerede hjerte- og karsykdom, er den sammenhengen beskrevet i hjerte- og karsykdom ved diabetes, og mer om selve hjertesykdommen finner du hos Hjerteinfarkt.com.

Og går det ikke denne gangen, er det verdt å vite at de fleste som slutter, har forsøkt før. Resten av det som ligger under behandlingen, finner du i seksjonen trening, vekt og livsstil.

Vanlige spørsmål

Hvorfor er røyking farligere når man har diabetes?

Fordi diabetes allerede skader blodårene, og røyking forverrer både de store og de små komplikasjonene. Har du fått netthinneforandringer, nerveskade eller nyreskade, gir røyking i tillegg betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdom, og selve komplikasjonen blir alvorligere.

Er snus bedre enn røyk når man har diabetes?

Det kan vi ikke svare på med norske fagkilder. Diabetesretningslinjen omtaler snus bare som noe det finnes sluttehjelp for, og tallfester ikke risikoen. Snus er heller ikke blant de tre legemiddelgruppene med dokumentert effekt ved røykeslutt.

Hvilken hjelp til røykeslutt finnes?

Kort, motiverende samtale hos fastlegen, strukturert avvenning, og legemidler: nikotinlegemidler uten resept fra 18 år, eller bupropion og vareniklin på resept. Ingen av dem dekkes av refusjonsordninger. Frisklivssentraler og tjenesten slutta.no tilbyr kurs og veiledning for både røyk og snus.

Blir risikoen lavere hvis jeg slutter nå?

Studien retningslinjen viser til, fant at den relative risikoen for flere røykerelaterte sykdommer sank med antall år etter røykeslutt. Det gjelder også dem som allerede har utviklet komplikasjoner – der er gevinsten ved å slutte størst.