Øyne og netthinne ved diabetes – retinopati forklart

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Diabetisk retinopati er skade på de bittesmå blodårene i netthinnen, og den er den mest fryktede komplikasjonen ved diabetes. Det som gjør den farlig, er ikke at den er vanskelig å behandle, men at den er taus: Helsedirektoratets retningslinje slår fast at retinopati ofte gir få symptomer før synstap inntrer. Derfor bygger hele den norske oppfølgingen på ett prinsipp – netthinnen skal fotograferes med jevne mellomrom, uansett hvor godt du synes det går med synet.

Det er også grunnen til at gode øyne ikke er et argument for å droppe timen. I det vinduet der behandling virker best, merker du ingenting selv. Undersøkelsen finner det du ikke kan kjenne.

Hva som faktisk skjer i netthinnen

Netthinnen er det lysfølsomme laget innerst i øyet, og den er avhengig av et nett av kapillærer som er blant de fineste i kroppen. År med forhøyet blodsukker svekker veggene i disse karene. De blir utette, og de tetter seg til.

Utettheten kommer først. Karveggen buler ut i små utposninger – mikroaneurismer – og det siver væske, fett og blod ut i vevet rundt. Ved netthinnefotografering er det nettopp mikroaneurismene som telles, fordi de er det første synlige tegnet.

Tilstoppingen er den andre halvdelen. Når kapillærer går tett, blir områder av netthinnen liggende uten oksygen. Vevet svarer med å sende ut signalstoffer som ber om nye blodårer – og de nye karene som vokser fram, er skjøre og på feil sted. De blør lett inn i øyets glasslegeme, og de kan trekke i netthinnen slik at den løsner. Det er i denne fasen synet kan gå tapt raskt.

Stadiene, og hva hvert av dem betyr

Norske netthinnebilder graderes etter en internasjonal skala, og graderingen bestemmer hva som skjer videre. Tabellen viser hovedtrekkene i retningslinjens egen oppstilling.

«Ikke-proliferativ» betyr at det ennå ikke vokser nye kar. «Proliferativ» betyr at de har begynt å vokse. Overgangen mellom de to er den viktigste linjen i hele skalaen, og det er den de regelmessige undersøkelsene skal fange før den passeres.

Makulaødem – skaden som rammer skarpsynet

Ved siden av selve retinopatien finnes et eget problem: væske som samler seg i makula, det lille området midt på netthinnen der skarpsynet sitter. Det kalles diabetisk makulaødem, og det kan oppstå på alle stadier – også når resten av netthinnen ser nokså rolig ut.

Det er dette som merkes tidligst av pasienten, fordi det rammer nettopp lesesynet og evnen til å se detaljer og ansikter. En undersøkelse fra Tromsø fant retinopati hos 26,8 prosent og makulaødem hos 3,9 prosent av deltakerne med diabetes. Fortykning av netthinnen eller harde eksudater i det bakre området betyr at pasienten skal henvises straks. I klinikken påvises ødemet i dag som regel med OCT, en skanning som viser lagene i netthinnen i tre dimensjoner.

Slik er kontrollene organisert i Norge

Retningslinjen gir en sterk anbefaling om når du skal inn i programmet. Har du diabetes type 2, henvises du til regelmessig netthinnefotografering i spesialisthelsetjenesten allerede ved diagnosetidspunktet – hos mellom 5 og 15 prosent finnes det forandringer på netthinnen allerede da. Har du type 1, henvises du fem år etter diagnosen, og barn undersøkes første gang ved ti års alder.

Deretter er det funnet som bestemmer intervallet. Uten tegn til retinopati holder det med ny undersøkelse hvert annet år. Fire forhold veier inn når intervallet settes: hvor lenge du har hatt diabetes, HbA1c, albumin i urinen og blodtrykket. De skal følge med i henvisningen, fordi den som graderer bildet, trenger å vite dem.

Ett ord er verdt en presisering. Dette omtales ofte som et screeningprogram, men Helsedirektoratet bruker selv ordet «regelmessige netthinneundersøkelser» og reserverer «screening» for systematisk undersøkelse av en frisk og symptomfri befolkning. Forskjellen er ikke bare språklig: her undersøkes en gruppe som allerede har en diagnose, og det er ikke det samme som at Norge screener befolkningen for diabetes.

Programmet virker bare hvis folk møter opp, og der er det et hull. Norske data tyder på at mellom 25 og 40 prosent av personer med diabetes ikke blir undersøkt regelmessig, og at behandling av øyekomplikasjoner derfor settes i gang for sent. Hvem som har ansvaret for hva i denne kjeden, er gjennomgått i diabetesomsorgen i Norge.

Slik foregår undersøkelsen

Selve undersøkelsen er udramatisk. Du får som regel dråper som utvider pupillen, og deretter tas digitale bilder av netthinnen. Det gjør ikke vondt. Dråpene gir uskarpt nærsyn og lysømfintlighet i noen timer, så planlegg at du ikke skal kjøre bil rett etterpå.

Bildene graderes i to trinn. Optiker, øyesykepleier eller annet kvalifisert helsepersonell med dokumenterte kvalifikasjoner kan gjøre primærgraderingen, mens øyelege gjør sekundærgradering og stiller den endelige diagnosen. Kravene til kompetanse er ikke en formalitet: når bildene vurderes av personell med opplæring, blir det færre falske alarmer og færre unødvendige henvisninger.

Fastlegens rolle på årskontrollen er å kontrollere at undersøkelsen faktisk er gjennomført, ikke å gjøre den. Er det lenge siden sist, er årskontrollen riktig sted å si fra – poenget med hele gjennomgangen er beskrevet i slik forebygger årskontrollen alvorlige skader.

Behandlingen som finnes

Det er to hovedformer, og begge gis av øyelege. Laserbehandling brenner små punkter i de oksygenfattige delene av netthinnen. Det høres paradoksalt ut å ødelegge vev for å redde syn, men poenget er å fjerne signalet som driver fram nye, skjøre kar. Retningslinjen oppgir at laserbehandling kan redusere diabetesrelatert blindhet med minst 60 prosent.

Den andre formen er injeksjoner i øyet, først og fremst legemidler som hemmer signalstoffet VEGF, og i noen tilfeller implantater med betennelsesdempende virkning. Denne behandlingen er særlig aktuell ved makulaødem, og retningslinjen vurderer at den vil kunne redusere synstapet ytterligere.

Felles for begge er at de virker best før synet er borte. Behandling stanser eller bremser utviklingen – den gir sjelden tilbake det som allerede er tapt. Det er hele argumentet for kontrollintervallene.

Hvor mange som mister synet på grunn av diabetes i Norge, finnes det ikke tall på. Retningslinjen sier det rett ut: det foreligger ingen nasjonale data om forekomst av alvorlig synssvekkelse eller blindhet som følge av diabetes. Tall du måtte møte i media, bør du derfor lese med forbehold.

Hva som påvirker risikoen din

Fire forhold går igjen, og tre av dem kan påvirkes. Sykdomsvarighet kan du ikke gjøre noe med. Blodsukkernivået over tid, blodtrykket og albumin i urinen kan du og legen din jobbe med, og de henger sammen: øyne og nyrer rammes av den samme typen karskade, og forandringer det ene stedet styrker mistanken det andre. Prøvene som følger nyrene, er beskrevet i nyreprøver og mikroalbumin, og selve komplikasjonen i nyrer og nyreskade. Blodtrykk og lipider er behandlet for seg i blodtrykk og kolesterol.

Ett forhold overrasker mange: farten. Retningslinjen advarer om at et for raskt fall i blodsukkeret – HbA1c ned to til tre prosentpoeng i løpet av tre måneder – i seg selv kan forverre øyekomplikasjoner og nerveskade. Det betyr ikke at du skal la verdiene ligge høyt, men at tempoet planlegges sammen med legen. Hva tallet står for, er forklart i HbA1c – langtidsblodsukkeret forklart, og du kan veksle mellom mmol/mol og prosent i HbA1c-kalkulatoren. Røykeslutt virker på de samme små blodårene som alt annet – se røyk og snus ved diabetes.

Har du kjent proliferativ retinopati, skal du vurderes av lege før du setter i gang med vesentlig hardere trening. Det gjelder ikke vanlig hverdagsaktivitet, men tunge løft og høy intensitet – bakgrunnen står i trening når du har komplikasjoner.

Barn, graviditet og svangerskapsdiabetes

For barn og gravide gjelder egne regler. Barn med type 1 henvises første gang ved ti års alder, og resten av oppfølgingen er beskrevet i diabetes hos barn.

Er du gravid og har kjent diabetes fra før, bør du undersøkes hos øyelege så tidlig som mulig i svangerskapet, og retningslinjen ber om stedlig kontroll hos øyelege – ikke bare netthinnefoto med gradering. Grunnen er at retinopati erfaringsmessig kan forverres i løpet av et svangerskap. Derfor bør du som planlegger graviditet, ha god kontroll på øynene på forhånd; hele forberedelsen er beskrevet i planlagt graviditet med type 1 eller type 2.

Svangerskapsdiabetes er et unntak: den trenger vanligvis verken vurdering hos øyelege eller netthinneundersøkelse.

Merker du synsforandringer mellom kontrollene – uskarphet som ikke gir seg, flekker som flyter i synsfeltet, eller et plutselig fall i synsstyrken – skal det vurderes uten å vente på neste innkalling. Hvordan du skiller det forbigående fra det som haster, står i tåkesyn og synsforandringer. Resten av senskadene finner du i oversikten over komplikasjoner ved diabetes.

Vanlige spørsmål

Hvor ofte må jeg ta netthinnefoto når jeg har diabetes?

Uten tegn til retinopati er det tilstrekkelig med ny undersøkelse hvert annet år. Finnes det ti eller flere mikroaneurismer, kalles du inn etter ett år, og ved mer uttalte funn overtar øyelegen med kontroll innen 6–12 måneder eller raskere.

Merker man selv at man har fått retinopati?

Som regel ikke før sent. Retningslinjen er tydelig på at diabetisk retinopati ofte gir få symptomer før synstap inntrer, og det er nettopp derfor undersøkelsene gjøres systematisk. Et godt syn utelukker ikke forandringer på netthinnen.

Kan skaden på netthinnen repareres?

Behandlingen stanser eller bremser utviklingen, men gir sjelden tilbake syn som allerede er tapt. Laser kan redusere diabetesrelatert blindhet med minst 60 prosent, og injeksjoner i øyet kan bedre resultatet ytterligere – forutsatt at behandlingen starter i tide.

Hvorfor ble jeg henvist til øyelege allerede da jeg fikk diagnosen type 2?

Fordi type 2 ofte har utviklet seg i stillhet i flere år før den oppdages. Hos mellom 5 og 15 prosent finnes det allerede forandringer på netthinnen ved diagnosetidspunktet, og da er det nyttig å vite det fra start.