Blodtrykk og kolesterol – de to andre tallene ved diabetes

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Ved diabetes type 2 senker blodtrykks- og kolesterolbehandling risikoen minst like mye som blodsukkerbehandlingen gjør. Legemiddelbehandling av blodtrykket anbefales over 140/90 mm Hg, og det foreslåtte behandlingsmålet er under 135/85. Statin anbefales til alle mellom 40 og 80 år uten kjent hjerte- og karsykdom når LDL-kolesterolet overstiger 2,5 mmol/L.

Likevel er det blodsukkeret som får all oppmerksomheten – i konsultasjonen, i appene og i samtalene med andre. Det er forståelig, for det er det tallet du måler selv. Men de to andre tallene måles bare noen få ganger i året, og de er minst like avgjørende for hvordan det går på lang sikt.

Hvorfor det ikke holder med blodsukkeret

Diabetes skader blodårene på to måter. De minste karene rammes av høyt blodsukker over tid – det er der øyne, nyrer og nerver sitter. De store karene rammes av åreforkalkning, og der er blodtrykk, blodfettstoffer og røyk de tyngste drivkreftene ved siden av blodsukkeret.

Derfor har Helsedirektoratet et eget kapittel om legemidler til forebygging av de makrovaskulære senkomplikasjonene: hjerteinfarkt, hjerneslag og dårlig sirkulasjon i bena. Sammenhengen i sin helhet er beskrevet i hjerte- og karsykdom ved diabetes, og Hjerteinfarkt.com går grundigere inn på selve hjertesykdommen.

Et tall fra norsk allmennpraksis viser hvor lett de to andre målene blir borte: i en undersøkelse retningslinjen viser til, nådde bare 13 prosent av pasientene med type 2 alle de tre nasjonale målene – langtidsblodsukker, blodtrykk og blodfettstoffer – samtidig. Det er ikke fordi behandlingen ikke finnes. Det er fordi oppmerksomheten fordeler seg skjevt.

Blodtrykk: når behandles det, og til hva

Her er tallene som gjelder, og det ene av dem sirkulerer ofte feil. Helsedirektoratet anbefaler blodtrykkssenkende legemidler til personer med diabetes som har blodtrykk over 140/90 mm Hg. Det foreslåtte behandlingsmålet er under 135/85 mm Hg – ikke 135/80, som ofte gjengis.

Målet er ikke det samme for alle, og retningslinjen sier selv at akkurat hvor lavt det bør ligge, er vanskelig å begrunne vitenskapelig. Det som skal veies inn, er alder, om du har forandringer på netthinnen eller nyrene, risikoen for hjerneslag, hvor sammensatt behandlingen blir, bivirkninger og hva du selv foretrekker.

Legg merke til nyansen for de eldste: er du over 80 år, i god allmenntilstand og tåler behandlingen godt, kan målet likevel være 135/85. Alder alene avgjør altså ikke.

Begrunnelsen for å ikke gå enda lavere for alle er verdt å kjenne. Sammenlignet med standardbehandling ga intensiv behandling mot under 130/80 en beskjeden, men reell reduksjon i hjerneslag – samtidig som alvorlige bivirkninger økte. For de fleste oppveier ulempene gevinsten, og derfor er det generelle målet der det er. Nyrene er ett av unntakene, og bakgrunnen står i nyrer og nyreskade.

Slik skal blodtrykket måles

Et blodtrykk målt feil er verre enn ingen måling, fordi det brukes til å ta beslutninger. Retningslinjen beskriver en standardprosedyre, og den er verdt å kjenne – både for å vite hva som skal skje på legekontoret, og for å måle riktig hjemme.

• Riktig mansjettstørrelse – for liten mansjett gir for høye verdier
• Du skal sitte avslappet, med avslappet målearm
• Fem minutters hvile før første måling
• Tre målinger med ett minutts mellomrom, og gjennomsnittet av de to siste brukes
• Ved mistanke om blodtrykksfall måles det også stående, etter ett og tre minutter

Faller blodtrykket mer enn 15 mm Hg når du reiser deg, skal behandlingen styres etter det stående trykket. Det er en viktig detalj for mange med diabetes, fordi nerveskade kan gjøre blodtrykksreguleringen ustø.

En 24-timers måling kan være aktuell når legen mistenker «kontorblodtrykk», når målingene spriker uvanlig mye, ved mistanke om for lave verdier, eller når blodtrykket ikke lar seg kontrollere. Da gjelder andre grenser: hos personer med diabetes regnes et døgngjennomsnitt over 130/85, eller et dagtidsgjennomsnitt over 140/90, som behandlingstrengende.

Kolesterol: hvem skal ha statin

Anbefalingen er kortere enn folk tror. Statinbehandling anbefales til alle med diabetes mellom 40 og 80 år uten kjent hjerte- og karsykdom, dersom LDL-kolesterolet overstiger 2,5 mmol/L – eller når den samlede risikoen er høy. Anbefalingen er sterk, og den gjelder både type 1 og type 2.

Retningslinjen oppgir også hvilket legemiddel som er førstevalg og hvilken startdose som anbefales. Vi gjengir ikke doser her: det er legens vurdering, og den avhenger av nyrefunksjon, andre legemidler du bruker og hvordan du tåler behandlingen. Poenget for deg er at det finnes et etablert førstevalg, og at spørsmålet «bør jeg ha dette?» har et ganske klart svar for aldersgruppen 40 til 80 år.

Ved primærforebygging er behandlingsmålet mindre viktig enn selve behandlingen – det vesentlige er at den som har indikasjon, faktisk får statin. Har du derimot allerede kjent hjerte- eller karsykdom, snus det: da er behandlingen intensiv, og målet er LDL-kolesterol under 1,8 mmol/L.

Under 40 år – og gruppene som vurderes særskilt

Aldersgrensen på 40 år er satt fordi studiene som ligger til grunn, ikke inkluderte yngre deltakere. Den er ikke et uttrykk for at risiko under 40 ikke finnes, og retningslinjen lister opp fire grupper som særlig bør vurderes for statin før fylte 40:

• Type 1 i alderen 10 til 40 år med høyt LDL-kolesterol og/eller mikrovaskulære komplikasjoner
• Enkelte etniske grupper – retningslinjen nevner uttrykkelig personer fra Sør-Asia
• Etablert mikrovaskulær sykdom, ved både type 1 og type 2
• Type 2 med høy samlet risiko for hjerte- og karsykdom

Sørasiatisk bakgrunn går igjen flere steder i norsk diabetesoppfølging, blant annet med egne grenser for midjemål og BMI. Bakgrunnen for det er gjennomgått i hvorfor er risikoen høyere ved sørasiatisk bakgrunn og i midjemål og grenseverdier for ulike befolkningsgrupper.

Det folk lurer på om statiner

To bekymringer går igjen, og begge har et svar i retningslinjen.

Muskelsmerter. Muskelplager er ikke uvanlig hos dem som bruker statin. Samtidig viser randomiserte forsøk at omtrent like mange rapporterer muskelsmerter på narrepiller som på statin. Begge deler er sanne samtidig, og det er derfor legen kan foreslå en pause og et nytt forsøk, dosereduksjon eller bytte til et annet statin – for å finne ut om plagen faktisk skyldes legemidlet. Blodprøven CK måles ved muskelsmerter.

Demens. Mange er bekymret for dette. Resultater fra observasjonsstudier og randomiserte forsøk gir ikke holdepunkt for at statiner forårsaker demens.

Én bivirkning er verdt å kjenne fordi den berører deg direkte: statiner kan gi litt dårligere blodsukkerregulering. I studier på personer med kjent diabetes tilsvarte det en beskjeden økning i langtidsblodsukkeret over nærmere fire år. Effekten er liten sammenlignet med gevinsten på hjerte og kar, men den er reell – og den er en av grunnene til at du ikke skal bli overrasket om tallet rikker litt. Hva langtidsblodsukkeret måler, står i HbA1c – langtidsblodsukkeret forklart.

Acetylsalisylsyre: ikke som rutine

Her går mange i en gammel felle. Det frarådes å bruke acetylsalisylsyre forebyggende hos personer med diabetes som ikke har kjent hjerte- og karsykdom. Nyere data viser liten eller ingen gevinst i den gruppen, og den mulige gevinsten oppveies sannsynligvis av økt blødningsrisiko.

For personer som allerede har påvist hjerte- eller karsykdom, er bildet motsatt: da anbefales forebyggende behandling, og der er gevinsten klart større enn ulempene. Bruker du acetylsalisylsyre i dag uten kjent hjertesykdom, er det et godt spørsmål å ta opp på neste kontroll – men ikke noe du skal slutte med på egen hånd.

Et beslektet punkt: omega-3 i tablettform er ikke dokumentert å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom hos personer med diabetes, verken med eller uten kjent hjertesykdom.

Det du kan gjøre selv

Legemidlene er halve svaret. Den andre halvparten er den som også gjør legemidlene mer effektive.

Røykeslutt er det enkelttiltaket med størst effekt på begge tallene og på karene generelt – se røyk og snus ved diabetes. Vektreduksjon på bare tre til fem prosent gir klinisk nyttig bedring av både blodsukker, blodfettstoffer og blodtrykk, og du kan sjekke utgangspunktet ditt i BMI og midjemål eller lese om hvordan du måler riktig i slik måler du midjemålet riktig. Kostholdet påvirker blodfettstoffene direkte, særlig gjennom fettkildene og fiberinnholdet – se fiber, fett og protein og kosthold ved diabetes. Og fysisk aktivitet virker på alle tre tallene samtidig, som beskrevet i trening ved diabetes.

Til slutt det som binder det sammen: blodtrykk og blodfettstoffer måles på årskontrollen, og det er den gjennomgangen som avgjør om de to tallene faktisk blir fulgt opp. Hvorfor kontrollene forebygger så mye som de gjør, har vi samlet i slik forebygger årskontrollen alvorlige skader, og hele bildet står i komplikasjoner ved diabetes.

Vanlige spørsmål

Hva er normalt blodtrykk når man har diabetes?

Legemiddelbehandling anbefales ved blodtrykk over 140/90 mm Hg, og det foreslåtte behandlingsmålet er under 135/85 mm Hg for de fleste. Lavere mål kan være aktuelt ved nyreskade, ung alder og økt risiko for hjerneslag, mens høyere mål kan passe over 80 år.

Må alle med diabetes ta kolesterolmedisin?

Ikke alle, men mange. Statin anbefales til alle med diabetes mellom 40 og 80 år uten kjent hjerte- og karsykdom når LDL-kolesterolet overstiger 2,5 mmol/L, eller når den samlede risikoen er høy. Under 40 år vurderes det ved særlig høy risiko.

Bør jeg ta en acetylsalisylsyre daglig for å forebygge hjerteinfarkt?

Ikke hvis du ikke har kjent hjerte- eller karsykdom. Helsedirektoratet fraråder forebyggende bruk i den gruppen, fordi den beskjedne gevinsten sannsynligvis oppveies av økt blødningsrisiko. Har du allerede påvist hjertesykdom, gjelder det motsatte.

Gir statiner muskelsmerter?

Muskelplager forekommer, men i randomiserte forsøk rapporterer omtrent like mange muskelsmerter på narrepiller som på statin. Får du plager, kan legen måle CK, foreslå pause og nytt forsøk, lavere dose eller bytte til et annet statin – slutt aldri på egen hånd.