Umiddelbart etter fødselen faller behovet for insulin sterkt – til omkring 60 prosent av det du brukte før svangerskapet. Begynner du å amme, kan det falle enda mer. Etter noen måneder er behovet vanligvis tilbake på nivået fra før du ble gravid. Denne kurven er kjent og forventet, men den overrasker likevel mange, fordi den snur på få timer.
Grunnen er enkel: det var morkaken som drev insulinresistensen, og med den ute forsvinner motstanden. Kroppen din går fra å trenge mye, til å trenge lite, omtrent i det øyeblikket du har minst overskudd til å følge med. Derfor er det verdt å vite hva som venter allerede før fødselen.
Kort oppsummert
- Fødselstidspunkt
- Ved kjent diabetes, og ved svangerskapsdiabetes som behandles med insulin, vurderes igangsetting individuelt fra uke 38
- Under fødselen
- Det tilstrebes blodsukker mellom 4 og 7 mmol/L, og det måles vanligvis hver time i aktiv fødsel
- Rett etter
- Insulinbehovet faller til om lag 60 prosent av nivået før svangerskapet
- Amming
- Kan senke behovet ytterligere. Etter noen måneder er det vanligvis tilbake på gammelt nivå
- Etter svangerskapsdiabetes
- Blodsukkeret normaliseres som regel raskt, men risikoen for diabetes er økt de første årene
- Etterkontrollen
- Prevensjon er et eget tema hos fastlegen, nettopp fordi neste svangerskap bør planlegges
Når fødselen settes i gang
Gravide med kjent diabetes fra før svangerskapet, og gravide med svangerskapsdiabetes som behandles med insulin, bør vurderes individuelt for igangsetting av fødselen ved uke 38. Induksjon iverksettes senest ved termin, og det frarådes som regel at gravide med diabetes fra før går over termin.
Den individuelle vurderingen bygger på flere ting: hvordan fosteret vokser og har det, endringer i mengden fostervann, hvordan blodsukkeret ditt har ligget, og om det har kommet til høyt blodtrykk. Keisersnitt brukes etter de vanlige fødselsfaglige vurderingene, men anbefales ved alvorlige komplikasjoner i blodårer, nyrer eller øyne.
Ett praktisk punkt er verdt å avklare tidlig: så langt det lar seg gjøre bør kvinner med legemiddelbehandlet diabetes føde på en avdeling der barnelege er i vaktberedskap. Det er ikke fordi noe forventes å gå galt, men fordi barnet skal følges tett de første timene.
Under fødselen: tallene og hvem som styrer
Målet er å holde blodsukkeret mellom 4 og 7 mmol/L gjennom fødselen. Hensikten er ikke din egen regulering, men barnets: et høyt blodsukker hos mor under fødselen øker risikoen for at barnet får lavt blodsukker rett etterpå.
I aktiv fødsel måles blodsukkeret vanligvis hver time, og avdelingen følger sine egne rutiner for tilførsel av insulin og glukose. Mange blir overrasket over at blodsukkeret faller under aktiv fødsel – det er hardt kroppsarbeid, og intravenøs glukose kan bli nødvendig. Ved keisersnitt brukes egne opplegg.
Retningslinjen sier samtidig noe som er verdt å ta med i fødselsplanen: fødende med insulinkrevende diabetes setter selv insulin og spiser så lenge de klarer det i fødselsforløpet. Du mister altså ikke styringen i døra. Snakk gjennom med jordmor på forhånd når overtakelsen eventuelt skal skje, og hva som er avtalt hvis du ikke selv er i stand til å følge med.
Barnet de første timene
Barn av mødre med diabetes følges med blodsukkermålinger etter fødselen. Bakgrunnen er at barnet har tilpasset seg mors blodsukker gjennom svangerskapet og produsert insulin deretter – når tilførselen brått stopper, kan barnets eget blodsukker falle. Hyppig mating tidlig er en del av tiltaket, og det er en av grunnene til at personalet er ivrige på å få barnet til brystet raskt.
Dette er forbigående og håndteres på barselavdelingen. Det er likevel greit å være forberedt på at det blir flere målinger på barnet de første døgnene enn du kanskje hadde sett for deg.
Insulinbehovet stuper – og hva det betyr i praksis
Her er det viktigste punktet i hele artikkelen. Umiddelbart etter fødselen faller morens insulinbehov sterkt, til omkring 60 prosent av behovet før svangerskapet. Det skjer fordi morkaken er ute, og det skjer fort.
Behandlingen justeres av avdelingen mens du er der, og vi oppgir ingen doser. Det du skal vite, er hva du skal se etter når justeringen ikke treffer helt: sult og søtsug, svetting, skjelvinger, høyere puls, hodepine, synsforstyrrelser og en følelse av å være rar innvendig. Føling regnes fra blodsukker under 4,0 mmol/L, og tegnene er gjennomgått i artikkelen om hvordan føling kjennes. Ha raske karbohydrater innen rekkevidde fra første dag – druesukker, juice eller sukkerholdig brus virker raskt, sjokolade gjør det ikke. Fremgangsmåten står i førstehjelp ved føling.
Alvorlig føling er når du trenger hjelp fra andre, er forvirret eller ikke til å vekke. Da gjelder glukagon og 113. Sørg for at den som er hjemme med deg vet hvor glukagonet ligger og har sett hvordan det brukes – slik gjør dere det. En bevisstløs person skal aldri få mat eller drikke i munnen.
Amming, netter og blodsukker
Amming kan senke insulinbehovet ytterligere. Melkeproduksjonen bruker energi, og den bruker den på tidspunkter du ikke velger selv. Kombinert med avbrutt søvn er det oppskriften på føling om natta – og nettopp søvnmangelen gjør at varselsignalene er vanskeligere å kjenne igjen.
Det praktiske svaret er lite glamorøst, men det virker: ha noe å drikke og noe raskt å spise der du ammer, ikke på kjøkkenet. Legg glukosemåleren samme sted. Avtal med partner eller den som er hjemme at det er lov å vekke deg for å spørre hvordan du har det. Mer om mønsteret står i artikkelen om nattlig føling, og om hvorfor et kveldsmåltid kan være lurt i gjennomgangen av kveldsmat og nattlig blodsukker. Trenger du å vite hva et raskt mellommåltid faktisk inneholder, kan du slå det opp i karbohydrattabellen.
Etter noen måneder kommer insulinbehovet vanligvis opp på nivået fra før svangerskapet igjen. Overgangen er gradvis, og den krever ny justering sammen med teamet ditt.
Hadde du svangerskapsdiabetes?
Da er bildet et annet. Blodsukkeret normaliseres vanligvis rett etter fødselen, fordi det var hormonene fra morkaken som drev det opp. For de fleste er behandlingen over samme døgn.
Men kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes, har betydelig økt risiko for å utvikle diabetes allerede i de første årene etter svangerskapet. Derfor bør du tilbys oppfølging etterpå – ikke minst med tanke på et eventuelt nytt svangerskap. Tidligere svangerskapsdiabetes er en av tilstandene der legen kan måle HbA1c direkte i stedet for å fylle ut et risikoskjema. Ligger verdien mellom 42 og 47 mmol/mol (6,0–6,4 prosent), er du i gråsonen, og da er det verdt å lese om prediabetes. Resten av oppfølgingen i svangerskapet er samlet i artikkelen om oppfølging ved svangerskapsdiabetes.
Barn av kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes, har økt risiko for å utvikle type 2-diabetes og fedme senere i livet. Det er ikke noe som krever tiltak rettet mot barnet nå – det er et argument for at familien holder fast ved vanlige kostråd og et aktivt hverdagsliv.
Etterkontrollen: prevensjon, blodtrykk og det som ble glemt
På etterkontrollen hos fastlegen er prevensjon et eget punkt, og det står uttrykkelig i retningslinjen. Grunnen er den samme som gjør planlegging så viktig i utgangspunktet: blodsukkeret bør være godt regulert før neste svangerskap starter, og det er vanskelig hvis det starter uplanlagt. Hva planleggingen består i, står i artikkelen om planlagt graviditet med type 1 eller type 2.
Hadde du svangerskapsforgiftning, skal blodtrykk og urin kontrolleres etter at du er skrevet ut. Det er også verdt å vite at tidligere svangerskapsforgiftning og høyt blodtrykk i svangerskapet gir økt risiko for hjerte- og karsykdom senere i livet. Det er ikke ment som en ny bekymring i en travel tid, men som en opplysning du bør ha med deg til fastlegen om noen år.
Søvn, psyke og den som står ved siden av
Barseltiden med diabetes er krevende på en måte som er lett å undervurdere: du skal håndtere en behandling som endrer seg raskt, mens du sover minst. Søvn og stress påvirker blodsukkeret direkte, og sammenhengen er gjennomgått i artikkelen om stress, søvn og hormoner.
Personer med diabetes har om lag 40 til 50 prosent økt forekomst av angst og depresjon. I en periode der nedstemthet også er vanlig uten diabetes, er det grunn til å være oppmerksom, og til å si fra til jordmor, helsestasjon eller fastlege. Tegnene og hva som finnes av hjelp, står i artikkelen om depresjon og diabetes distress.
Den som er hjemme med deg, har også en jobb her, og den er konkret: kjenne tegnene på føling, vite hvor glukagonet er, og tørre å spørre. Hva den rollen innebærer, har vi skrevet om i artikkelen om å være pårørende. Mer om målinger og svingninger finner du i seksjonen om blodsukker.
Vanlige spørsmål
Hvor mye faller insulinbehovet etter fødselen?
Umiddelbart etter fødselen faller behovet sterkt, til omkring 60 prosent av det du brukte før svangerskapet. Begynner du å amme, kan det falle ytterligere. Etter noen måneder er behovet vanligvis tilbake på nivået fra før graviditeten. Justeringen gjøres av behandlingsteamet, ikke av deg alene.
Kan jeg amme når jeg har diabetes?
Ja. Amming er ikke til hinder ved diabetes, men den påvirker blodsukkeret: melkeproduksjonen bruker energi, og sammen med avbrutt søvn gir det økt fare for føling, særlig om natta. Ha raske karbohydrater og måleren der du ammer, ikke på kjøkkenet.
Hvorfor settes fødselen i gang tidligere ved diabetes?
Ved kjent diabetes, og ved svangerskapsdiabetes som behandles med insulin, vurderes igangsetting individuelt fra uke 38, og det frarådes som regel å gå over termin. Vurderingen bygger på hvordan fosteret vokser og har det, fostervannsmengden, blodsukkeret ditt og eventuelt nytilkommet høyt blodtrykk.
Går svangerskapsdiabetes over med en gang etter fødselen?
Blodsukkeret normaliseres vanligvis rett etter fødselen, fordi det var hormonene fra morkaken som drev det opp. Men risikoen for å utvikle diabetes er betydelig økt allerede i de første årene etterpå, så langtidsblodsukkeret bør måles med jevne mellomrom i årene som kommer.
Kilder og mer informasjon
- Nasjonal faglig retningslinje for diabetes – igangsetting av fødsel, glukosekontroll under og etter fødsel
- Helsedirektoratet – retningslinje for svangerskapsdiabetes og oppfølging etter fødselen
- Folkehelseinstituttet – Folkehelserapporten, svangerskapsdiabetes og risiko senere i livet
- Helsenorge – pasientinformasjon om barseltid, amming og diabetes
- Diabetesforbundet – å leve med høyt og lavt blodsukker
Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege.