Alvorlig føling – glukagon og førstehjelp for deg som står ved siden av

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

En alvorlig føling er en episode med lavt blodsukker der personen ikke klarer å hjelpe seg selv. Vedkommende kan være forvirret, aggressiv, uklar i talen, ha kramper eller være bevisstløs. Da er det du som må handle: ring 113, legg personen i stabilt sideleie hvis bevisstheten er nedsatt, og gi glukagon hvis det finnes – framgangsmåten og mengden står lenger nede. En bevisstløs person skal aldri få mat eller drikke i munnen.

Denne artikkelen er skrevet for den som står ved siden av – partner, forelder, kollega, trener eller venn. Den som selv har diabetes, har som regel øvd på dette. Det har sjelden de rundt, og en alvorlig føling er nettopp den situasjonen der personen med diabetes ikke lenger kan forklare hva som skal skje.

Hva som skiller alvorlig føling fra en vanlig føling

Grensen går ikke ved et tall på måleren, men ved om personen klarer seg selv. Diabetesforbundet definerer alvorlig føling som en episode der man trenger bistand fra andre – fordi man er forvirret, ikke klarer å ta til seg noe selv, eller har mistet bevisstheten. En vanlig føling håndterer folk på egen hånd med noe søtt, slik det er beskrevet i slik behandler du føling.

Det som gjør situasjonen krevende for deg som er til stede, er at hjernen svikter før kroppen gjør det. Lavt blodsukker rammer dømmekraften tidlig, og en person midt i en alvorlig føling kan virke full, sta, sint eller fjern. Mange avviser hjelp nettopp når de trenger den mest. Det er ikke vrangvilje – det er symptomet.

Tegnene i seg selv kjenner du igjen fra listen over føling og lavt blodsukker: svette, skjelving, blekhet, høy puls, sult og en følelse av å være «rar innvendig». Ved en alvorlig episode kommer i tillegg uklar tale, manglende kontakt, kramper eller bevisstløshet.

Rekkefølgen når personen er våken, men ikke klar

Dette er den vanligste varianten, og den lar seg som regel løse uten ambulanse. Personen er ved bevissthet, men trenger at noen tar styringen.

• Få personen til å sette eller legge seg. Fall er en reell risiko.
• Gi raske karbohydrater: druesukker, sukkerbiter, honning, juice, vanlig brus eller glukosegel fra apotek.
• Hopp over sjokolade. Fettet bremser opptaket, og du trenger sukker som virker nå.
• Bli hos personen. Ikke send vedkommende ut på gangen eller ut i bilen.
• Vent noen minutter, og mål blodsukkeret på nytt hvis dere har apparat eller sensor.
• Gi deretter noe mer varig – en brødskive, en banan, et glass melk.

Blir personen ikke tydelig bedre, eller blir det verre mens du venter, går du over til rekkefølgen under. Er du i tvil om det i det hele tatt er føling, gjelder en enkel regel så lenge personen kan svelge trygt: gi sukker. Er blodsukkeret allerede høyt, gjør litt ekstra sukker liten skade på kort sikt. Er det lavt, kan det være avgjørende. Unntaket er det motsatte bildet – tung og rask pust, fruktaktig lukt fra pusten, magesmerter og tørste over flere timer. Da er det ikke sukker som mangler, og du ringer 113.

Rekkefølgen når personen ikke kan svelge

Her endrer alt seg, og ett forbud er absolutt: ingenting i munnen. Ikke sukkerbiter, ikke juice, ikke gel, ikke honning på innsiden av kinnet. En person med nedsatt bevissthet har svekket svelgrefleks, og det du heller inn, kan havne i lungene.

• Ring 113 først, og sett telefonen på høyttaler.
• Legg personen i stabilt sideleie. Man kan kaste opp av glukagon, og sideleiet holder luftveiene frie også da.
• Gi glukagon hvis dere har det: 1 mg glukagon i underhudsfettet, eller én dose glukagon-nesespray. Barn under sju år skal ha halv dose glukagon.
• Følg med på pusten mens du venter, og gi aldri noe i munnen.
• Bli værende til ambulansen er framme, og fortell at personen har diabetes.

Kramper skal ikke holdes igjen. Flytt heller det som er hardt eller skarpt rundt personen, og legg noe mykt under hodet. Operatøren på 113 blir med deg gjennom hele forløpet – legg ikke på.

Glukagon: hva det er, og hvordan det brukes

Glukagon er et hormon som gjør det motsatte av insulin. Det får leveren til å frigjøre lagret sukker til blodet, og hever dermed blodsukkeret uten at personen trenger å spise noe. Som legemiddel fås det på resept, og det er ment å brukes nettopp i den situasjonen der personen ikke kan hjelpe seg selv.

Det finnes i mer enn én form. Noen har en ferdigfylt sprøyte eller penn, andre har en nesespray som virker uten at personen trenger å puste den inn aktivt. Hvilken form dere har, står på pakningen, og bruksanvisningen ligger i pakningsvedlegget.

Her gjør vi et bevisst unntak fra regelen om at vi ikke oppgir legemiddeldoser. Glukagon settes av en pårørende på en som er bevisstløs, og da må den pårørende vite mengden. Helsenorge oppgir den derfor åpent: 1 mg glukagon settes i underhudsfettet, på samme måte som en vanlig insulininjeksjon. Barn under sju år skal ha halv dose glukagon. Alternativet er én dose glukagon-nesespray. Blodsukkeret stiger da som regel 2,5–3,5 mmol/L. Hjelper det ikke, må ambulansepersonell gi glukose rett i blodåren – og det er én av grunnene til at 113 ringes først, ikke etterpå.

Tre praktiske ting er verdt å avklare på en helt vanlig dag, lenge før det haster:

• Hvor ligger glukagonet – hjemme, på jobben, i treningsbagen?
• Når går det ut på dato, og hvem har ansvar for å fornye det?
• Har alle som kan komme til å trenge det, fått vist hvordan det brukes?

Har du gitt glukagon, skal 113 uansett ringes. Effekten er kortvarig, og følingen kan komme raskt tilbake. Oppkast er dessuten vanlig etterpå – derfor sideleie. Helsenorge er tydelig på at de nærmeste bør vite hvor preparatet ligger og hvordan det brukes, og at den som har opplevd en alvorlig føling, bør ha et glukagonpreparat med seg – særlig på steder der det er langt til ambulanse eller legevakt.

Når personen våkner igjen

Personen kan være forvirret, kvalm og utslitt en god stund etterpå, og husker ofte ingenting av episoden. Det er normalt, og det er ikke noe du skal argumentere mot. Når svelgingen er trygg igjen, gis først noe raskt og deretter noe som varer, slik at blodsukkeret ikke faller på nytt.

Dette siste er ikke valgfritt. Den blodsukkerstigende effekten av glukagon varer kort, og følingen kan komme tilbake hvis det ikke kommer karbohydrater inn etterpå. Om det trengs mer enn som så, er det ambulansepersonellet som avgjør: Helsenorge beskriver at sykehusinnleggelse oftest ikke er nødvendig for en insulinbehandlet person som klarner raskt opp etter karbohydrater eller glukagon. Den vurderingen tar helsepersonell på stedet, ikke du.

Dagen etterpå er ofte ødelagt. Diabetesforbundet beskriver det mange kjenner som en «følings-hangover»: tung i hodet, sliten og ute av form selv etter at tallet er rettet opp. Det er verdt å vite for en arbeidsgiver eller en trener, og det står mer om hverdagssiden i diabetes på jobb.

Én regel gjelder uansett hvor fin personen virker: bilkjøring venter. Førerkortveilederen krever at blodsukkeret er over 5 mmol/L før kjøringen kan gjenopptas etter en føling, og reglene ellers står i førerkort og diabetes.

Hvem bør kunne dette – og hva de bør kunne

Helsenorge anbefaler at de nærmeste vet tre ting: hvordan de måler blodsukker, hva de skal gjøre hvis personen blir forvirret eller bevisstløs, og hvordan de finner og bruker glukagon. Det er en kort liste, og den tar en kveld å gå gjennom.

I praksis betyr det partner og voksne i husstanden, men også dem som er til stede når det skjer: kolleger på samme vaktlag, treneren i idrettslaget, ansatte i barnehage og skole. For barn er dette formalisert – hva skolen faktisk skal ha på plass, står i barnehage og skole. Samtalen med omgivelsene er beskrevet i å fortelle andre om diabetesen, og pårørenderollen mer generelt i å være pårørende til noen med diabetes.

Diabetesforbundet og lærings- og mestringssentrene har egne kurs for pårørende. Det er den enkleste måten å få prøvd en glukagonpenn i hånden på, i stedet for å lese om den for første gang på et kjøkkengulv.

Hva som utløser de alvorlige episodene

Alvorlig føling rammer først og fremst dem som bruker insulin eller sulfonylurea. Utløsende årsaker går igjen: et måltid som ble hoppet over eller forsinket, en dose som ikke passet til maten, uvanlig mye fysisk aktivitet, eller alkohol. Alkohol er den mest undervurderte av dem, fordi leveren blir opptatt med å bryte ned alkoholen i stedet for å frigjøre sukker, og fordi symptomene lett tolkes som beruselse av alle til stede. Reglene som gjelder, står i alkohol og diabetes.

Natten er den vanskeligste tiden, rett og slett fordi ingen er våken til å merke det. Mønsteret og tiltakene er beskrevet i nattlig føling og hypoglykemi-uvarhet. Et sensorsystem som varsler ved fall, endrer dette bildet for mange – se CGM og sensor og closed loop.

Ikke forveksle dette med den andre akutte tilstanden ved diabetes. Ketoacidose bygger seg opp over timer, gir tørste, magesmerter og tung pust, og der gjør sukker vondt verre. Ved tvil om hva du står overfor: ring 113 og beskriv det du ser.

Etterpå skal episoden opp med behandleren

En alvorlig føling er ikke bare et ubehagelig minne. Den er et signal om at noe i opplegget ikke holdt, og den hører hjemme på neste time hos fastlege eller diabetessykepleier – ikke i kategorien «det gikk jo bra».

Ett forhold er spesielt viktig å fange opp: evnen til å merke føling kan svekkes over tid, slik at varselet uteblir helt. Retningslinjen beskriver at varslingen kan komme tilbake ved å legge HbA1c noe høyere i en periode. Det er en avtale som gjøres med lege, aldri på egen hånd, og målet er uansett individuelt – for de fleste ligger det omkring 53 mmol/mol (7 %), men ikke for alle. Står tallet ditt i prosent og du vil se det i mmol/mol, tar HbA1c-kalkulatoren omregningen.

For mange sitter det igjen en frykt etterpå, både hos den som hadde episoden og hos den som fant vedkommende. Den frykten kan i seg selv dytte blodsukkeret oppover, fordi folk legger seg bevisst høyt for å slippe å oppleve det igjen. Det er en kjent og forståelig reaksjon, og den er tema i frykt for føling. Resten av de akutte og langsiktige følgene av diabetes finner du samlet under komplikasjoner ved diabetes.

Vanlige spørsmål

Hva gjør jeg hvis noen med diabetes blir bevisstløs?

Ring 113 først, legg personen i stabilt sideleie og sørg for frie luftveier. Gi aldri mat, drikke eller sukkerholdig gel i munnen på en bevisstløs person. Har dere glukagon, settes 1 mg glukagon i underhudsfettet, eller det gis én dose nesespray – halv dose glukagon til barn under sju år.

Hvordan virker glukagon?

Glukagon får leveren til å frigjøre lagret sukker til blodet, og hever blodsukkeret uten at personen må spise. Voksne får 1 mg glukagon i underhudsfettet eller én dose nesespray, og barn under sju år halv dose glukagon. Blodsukkeret stiger da som regel 2,5–3,5 mmol/L.

Kan jeg gi sukkervann til en som ikke er helt våken?

Nei. Er personen ikke våken nok til å svelge trygt, skal du ikke putte noe i munnen – heller ikke smøre honning eller gel på innsiden av kinnet. Svelgrefleksen kan svikte, og innholdet kan havne i lungene. Ring 113 i stedet.

Må vi ringe 113 hvis glukagonet virket?

Ja, og helst før du gir det. Effekten er kortvarig, og blodsukkeret kan falle igjen. Virker glukagonet ikke, må ambulansepersonell gi glukose i blodåren. La helsepersonell ta vurderingen av hva som trengs videre.

Hvorfor blir personen sint eller avvisende under en føling?

Fordi hjernen mangler sukker. Lavt blodsukker påvirker dømmekraft og humør tidlig i forløpet, og mange blir irritable, forvirret eller avvisende akkurat når de trenger hjelp. Ikke ta det personlig, og ikke gi opp fordi du får nei.