Trening og blodsukker ved diabetes type 1

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Ved diabetes type 1 gjelder de samme aktivitetsanbefalingene som for alle andre på din alder. Det som kommer i tillegg, er planleggingen: hva blodsukkeret ligger på når du starter, hva du har av aktivt insulin i kroppen, og hva som skjer i døgnet etterpå. Risikoen for føling er økt i opptil 24 timer etter en økt, og den er størst om natta etter trening på ettermiddag og kveld.

Det er også her de fleste misforståelsene oppstår. Trening «senker blodsukkeret» er bare halve sannheten – en hard intervalldrag eller et tungt løfteprogram kan sende det oppover en liten stund, mens en rolig times sykkeltur kan trekke det nedover i et halvt døgn. Begge deler er normalt, og begge deler er håndterbare når du vet hva du ser på.

Hvorfor samme økt kan gi to ulike svar

Under aerob aktivitet – gange, jogging, sykling, svømming – bruker musklene glukose, samtidig som insulinet virker kraftigere enn ellers. Resultatet er som regel et fall. Ved svært høy intensitet eller ren anaerob belastning, som sprint eller vektløfting, kan blodsukkeret i stedet stige kortvarig i 30 til 60 minutter, særlig når det er lenge siden forrige måltid.

Det samme gjelder i konkurransesituasjoner. Retningslinjen beskriver at kraftig stressrespons hos enkelte gir økt behov for næring og insulin, i stedet for den vanlige responsen der insulinbehovet synker. Opplever du det, bør du få veiledning av helsepersonell med særlig kompetanse på idrett og diabetes.

Det praktiske svaret på at responsen varierer, er ikke å lete etter én regel. Det er å notere. Skriv ned hvilken type aktivitet du gjorde, når du spiste sist, hva blodsukkeret lå på før og etter, og hvilke justeringer du gjorde. Etter noen uker har du din egen tabell, og den er mer verdt enn noen generell anbefaling.

Før økten: de tallene du ser på

For de fleste er en verdi mellom 7 og 10 mmol/L rett før og under økten gunstig. Å starte litt høyt fungerer som en buffer når aktiviteten varer mer enn en halvtime.

Ligger du på 4 til 6 mmol/L, kan du trenge raskt absorberbare karbohydrater før start, i størrelsesorden 10 til 30 gram: en banan, et glass saft, brus eller juice, sportsdrikk, druesukker eller en brødskive. Hvor mye karbohydrat de ulike valgene faktisk gir, kan du slå opp i karbohydrattabellen.

Måltidet før trening bør helst ligge 90 til 180 minutter i forkant og inneholde langsomt absorberbare karbohydrater og protein. Er det to til tre timer til økten, fungerer det trolig best å sette en helt vanlig måltidsdose. Ligger måltidet tett opp mot start, er det derimot aktivt insulin som blir hovedsaken – og da er det mengden insulin som fortsatt virker, ikke tallet på skjermen, som avgjør hvor fort du faller. Prinsippene for måltidsdosering står i karbohydrattelling steg for steg.

Ketoner: grensen som ikke er til forhandling

Er blodsukkeret over 14 til 15 mmol/L av ukjent årsak før du begynner, skal blod-ketoner måles. Ligger ketonene over 1,5 mmol/L, skal aktiviteten utsettes til blodsukker og ketoner har stabilisert seg, og det skal settes insulin etter den planen du har avtalt med diabetesteamet ditt.

Grunnen er at ketoner nesten alltid betyr for lite insulin. Trener du videre, kan blodsukkeret fortsette å stige under økten, og aktivitet med høyt blodsukker og ketoner til stede kan bidra til ketoacidose.

Den andre absolutte grensen gjelder den andre veien: har du hatt én eller flere episoder med alvorlig føling det siste døgnet, bør trening utsettes. Alvorlig føling betyr at du trengte hjelp fra andre, var forvirret eller bevisstløs – da er det glukagon og 113 som gjelder i selve situasjonen, og hvile etterpå. Førstehjelpen er beskrevet i alvorlig føling og glukagon.

Under økten: påfyll, trendpiler og lommer med druesukker

Ha alltid raske karbohydrater tilgjengelig. Ved aktiviteter som varer mer enn en time trenger mange 10 til 30 gram karbohydrat eller mer hvert 20. til 30. minutt, særlig hvis blodsukkeret ligger mellom 4 og 6 mmol/L.

Bruker du sensor, er trendpilen viktigere enn tallet. Et blodsukker på 6,5 som står stille, og et blodsukker på 6,5 med bratt pil nedover, er to helt forskjellige situasjoner midt i en økt. Hvordan pilene skal leses, står i CGM og sensor.

Sensoren bommer når blodsukkeret faller raskt

Dette er det punktet som oftest overrasker, og det er godt dokumentert. Sensorsystemene måler glukose i vevet, ikke i blodet, og de ligger etter. Under aerob kondisjonstrening er forsinkelsen omkring 12 minutter.

Konsekvensen er at sensoren overestimerer blodsukkeret når det faller raskt: skjermen viser et tall som var riktig for noen minutter siden, mens du allerede er lavere. Motsatt undervurderer den når blodsukkeret stiger raskt, for eksempel etter søt drikke.

Regelen som følger av det, er enkel og bør sitte: kjenner du symptomer på føling som ikke stemmer med sensorverdien, skal du måle i fingeren. Har du ikke måleapparat tilgjengelig, skal du stole på symptomene og ta karbohydrater. Symptomene å kjenne igjen – sult, skjelving, svetting, hjertebank, hodepine, synsforstyrrelser og følelsen av å være «rar innvendig» – står i føling: slik kjennes lavt blodsukker.

Etter økten: døgnet du ikke ser

Insulinfølsomheten er forhøyet i opptil 24 timer etter fysisk aktivitet. Risikoen for nattlig føling er størst etter økter på ettermiddag eller kveld, etter harde økter og etter lange økter.

Tre grep hører med. Spis et måltid med karbohydrater og protein etter avsluttet aktivitet, helst innen halvannen time. Vær oppmerksom på at måltidsdosen etter trening ofte må ned – hvor mye, er individuelt og noe du finner ut av sammen med diabetessykepleieren din. Og vurder å heve alarmgrensen på sensoren gjennom natta hvis nattlige følinger ikke lar seg unngå på andre måter. Mønsteret og tiltakene er utdypet i nattlig føling og hypoglykemi-uvarhet.

Et forhold til: varme øker opptaket av insulin. Trener du i varmt klima, eller går rett i badstua etterpå, kan det trekke i samme retning som treningen selv. Det samme gjelder på ferie i sydlige strøk, som vi har skrevet mer om i ferie i varmen med diabetes.

Pumpe, closed loop og frakobling

Bruker du et hybrid closed loop-system, kan pumpen stilles inn på et midlertidig høyere mål under aktiviteten. Innstillingen bør gjøres i god tid, helst minst en time før start – endrer du den først når økten begynner, er sannsynligheten for føling stor. Etter økten kan det være nødvendig å beholde det midlertidige målet en stund, og mange trenger å legge inn noe færre karbohydrater enn de faktisk spiser i timene etterpå.

Kobler du fra pumpen, for eksempel ved svømming eller kontaktidrett, skrus systemet av ved start. Varer aktiviteten mer enn halvannen time, må det tilføres hurtigvirkende insulin underveis etter planen du har avtalt med teamet ditt – basalinsulinet du ikke får, må erstattes. Hvordan systemene fungerer, står i closed loop og insulinpumpe.

Planen du lager sammen med teamet

Retningslinjen ber om at du får individuell veiledning i bruk av teknisk utstyr, justering av insulindoser og inntak av mat og drikke i forbindelse med aktivitet – ikke som en engangsbeskjed, men som noe dere justerer over tid.

For barn og unge skal det lages en skriftlig tiltaksplan som kan deles med skole, barnehage og treningsledere. Den bør si noe om type aktivitet, intensitet og varighet, om måling før og etter, om hva som skal spises, om hvordan dosene tilpasses, og om at tidspunktet på dagen påvirker følingsrisikoen. Hvordan det gjøres i praksis, står i idrett og aktivitet med diabetes. De generelle mengdeanbefalingene for voksne finner du i trening ved diabetes, og resten av seksjonen under trening, vekt og livsstil.

Vanlige spørsmål

Hvorfor får jeg føling om natta etter trening?

Fordi insulinfølsomheten er økt i opptil 24 timer etter aktivitet, og risikoen er størst etter økter på ettermiddag og kveld. Et måltid med karbohydrater og protein etter økten, justert måltidsdose og eventuelt hevet alarmgrense om natta er de vanligste tiltakene. Snakk med diabetessykepleieren din om hvordan dosene skal tilpasses.

Kan jeg trene med høyt blodsukker ved type 1?

Er blodsukkeret over 14 til 15 mmol/L uten kjent årsak, bør du måle ketoner først. Er ketonene over 1,5 mmol/L, skal treningen utsettes til verdiene har stabilisert seg. Å trene videre med høyt blodsukker og ketoner kan bidra til ketoacidose.

Hvorfor viser sensoren feil når jeg trener?

Sensoren måler glukose i vevet og ligger etter blodet, med en forsinkelse på omkring 12 minutter under kondisjonstrening. Faller blodsukkeret raskt, viser den derfor for høyt. Kjenner du følingssymptomer som ikke stemmer med skjermen, skal du måle i fingeren.

Hvor mye bør jeg spise før en treningsøkt?

Ligger blodsukkeret på 4 til 6 mmol/L rett før start, er 10 til 30 gram raske karbohydrater et vanlig utgangspunkt. Et fullt måltid bør helst ligge halvannen til tre timer før økten og inneholde langsomme karbohydrater og protein. Nøyaktig mengde er individuell og finnes fram gjennom å prøve og notere.