Infeksjoner og immunforsvar ved diabetes

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Sammenhengen mellom diabetes og infeksjoner går begge veier. Høyt blodsukker svekker kroppens infeksjonsforsvar, og en infeksjon driver blodsukkeret opp igjen gjennom kroppens egen stressrespons. Derfor kommer infeksjoner oftere, varer lenger – og derfor står influensavaksine på listen over hva du skal tilbys hvert år.

Det praktiske problemet er at denne sirkelen starter stille. En blærekatarr, en soppinfeksjon eller et lite sår kan gi høyere verdier i dagevis før noen kobler de to tingene sammen. Kjenner du mønsteret, kan du gripe inn tidlig – og du vet hva du skal si når du ringer legen.

Hvorfor forsvaret blir dårligere

Helsedirektoratet slår fast at for høyt blodsukker under akutt sykdom kan forverre prognosen, blant annet fordi det reduserer infeksjonsforsvaret. Det er den korte versjonen av hvorfor infeksjoner både kommer lettere og setter seg fastere når blodsukkeret ligger høyt over tid.

Effekten er ikke alt-eller-ingenting. Det handler ikke om at immunforsvaret er «slått av», men om at flere av de tingene kroppen gjør for å bekjempe bakterier og sopp, går langsommere. I tillegg spiller to andre forhold inn: sukker i urinen gir gode vekstvilkår for bakterier og sopp i urinveier og underliv, og nedsatt blodsirkulasjon og nerveskade gjør at sår i føttene oppdages sent og gror langsomt.

Derfor er økt infeksjonstendens også et av de klassiske tegnene som får fastlegen til å måle blodsukkeret i utgangspunktet. Gjentatte urinveisinfeksjoner, soppinfeksjoner eller verkebyller hos en voksen som ellers har vært frisk, er en grunn til å ta prøven – se slik stilles diabetesdiagnosen.

Den andre veien: infeksjonen hever blodsukkeret

Blir du syk, stiger blodsukkeret – også om du spiser mindre enn vanlig. Kroppen skiller ut stresshormoner som frigjør sukker fra leveren og gjør cellene mindre følsomme for insulin, og samtidig beveger du deg mindre. Retningslinjen beskriver dette som forverret blodsukkerkontroll ved interkurrent sykdom, altså sykdom som kommer i tillegg til diabetesen.

For deg som bruker insulin, er den viktigste konsekvensen enkel og kontraintuitiv: insulinbehovet går som regel opp når du er syk, selv om du spiser lite. Å hoppe over insulinet fordi du ikke får i deg mat, er en av de farligste tingene du kan gjøre ved type 1. De praktiske reglene for akkurat dette står i sykedagsregler – blodsukker når du er syk.

Ved alvorlig sykdom er målet for behandlingen at blodsukkeret stort sett holder seg under 12 mmol/L gjennom døgnet. Justeringer gjøres sammen med lege eller diabetessykepleier – for noen med type 2 kan det bety insulin i en periode, og enkelte tabletter må settes på pause mens du er syk eller dehydrert. Det er en vurdering legen skal gjøre, ikke noe du skal beslutte selv.

Infeksjonene som kommer igjen

Fire typer går igjen, og de er alle beskrevet i Helsenorges liste over symptomer som kan følge diabetes.

• Urinveisinfeksjon: svie, hyppig vannlating og trang som kommer brått
• Sopp i underlivet: kløe og irritasjon, ofte tilbakevendende
• Hudinfeksjoner: for eksempel verkebyller i hårsekker
• Sår som gror langsomt, særlig på føttene

Merk at hyppig vannlating også er et av de tre vanligste symptomene på høyt blodsukker i seg selv. Det gjør at de to tingene kan forveksles, og det er en av grunnene til å måle og ikke gjette. Mønstrene er beskrevet nærmere i hyppige urinveisinfeksjoner og underlivssopp, i kløe, tørr hud og soppinfeksjoner og i sår som ikke gror.

Bruker du SGLT2-hemmere, hører det med i bildet. Legemiddelgruppen virker ved å skille ut sukker i urinen, og den gir to til fem ganger hyppigere sopp- og genitale infeksjoner enn placebo i studiene. Det er en kjent og som regel håndterbar bivirkning, men den skal du vite om og si fra om – ikke løse ved å slutte på egen hånd. Se SGLT2-hemmere – virkning og forsiktighetsregler.

Tennene, som ingen tenker på som en infeksjon

Personer med diabetes er to til fire ganger mer utsatt for sykdom i tennenes festeapparat enn befolkningen ellers. Og sammenhengen går begge veier her også: når betennelsen i tannkjøttet først er der, kan den gi dårligere regulert diabetes med høyere langtidsblodsukker.

Det gjør tannlegebesøket til en del av diabetesbehandlingen, ikke et tillegg til den. Diabetes utløser i seg selv ingen rett til dekning av tannbehandling, men enkelte tilstander gir stønad etter folketrygdloven, og det vurderes for hver pasient. Mer står i tenner, tannkjøtt og munnhelse.

Føttene: infeksjonen som ikke ser farlig ut

Dette er den delen av kapittelet som er verdt å lese nøye, for her lurer kroppen deg. Bare om lag halvparten av infeksjonene i en diabetesfot har klassiske infeksjonstegn. Nerveskade og dårlig sirkulasjon demper betennelsesreaksjonen som ellers ville gitt rødhet, hevelse og smerte – og personer med diabetes får sjelden feber eller stigning i CRP ved en fotinfeksjon.

Konsekvensen er at et sår som ser lite ut på overflaten, kan være dypt, og at et infisert sår kan mangle rødheten du leter etter. Underminerte sår, død hud og vond lukt er tegn som skal tas alvorlig. Ved alvorlig infeksjon, infeksjon som sprer seg, eller kritisk dårlig sirkulasjon i beinet, skal pasienten legges inn akutt.

Det praktiske stellet, og hvordan du undersøker føttene selv, står i diabetesfot – fotstell og sårforebygging. Bakgrunnen for hvorfor følelsen forsvinner, står i nerveskade og nervesmerter.

Vaksine: det ene konkrete tiltaket

Voksne og barn med både type 1 og type 2 regnes å ha særskilt risiko for komplikasjoner ved influensa, og Folkehelseinstituttet anbefaler at de tilbys influensavaksine hvert år. Retningslinjen tar dette med allerede i gjennomgangen av nyoppdaget diabetes – det er altså ment å være på plass fra starten, ikke noe som kommer etter mange års sykdom.

To praktiske poenger. Vaksinen settes på høsten, i god tid før sesongen starter, og den må gjentas hvert år fordi virusene endrer seg. Og egenandelen for sesonginfluensavaksine teller ikke med i opptjeningen til frikort – det er en av utgiftene som holdes utenfor. Hva som faktisk teller med, står i frikort og egenandelstak.

Om andre vaksiner er aktuelle for deg, avhenger av alder og øvrig helse, og det er fastlegen som vurderer det.

Når du skal ta kontakt

De fleste infeksjoner går over av seg selv, også når du har diabetes. Men terskelen for å ta kontakt bør være lavere enn den ville vært ellers, og noen situasjoner haster.

Kontakt fastlegen, eller legevakt på 116 117 utenom kontortid, hvis du ikke klarer å holde blodsukkeret nede tross ekstra tiltak, hvis du kaster opp og ikke får i deg væske, hvis feberen varer i flere dager, eller hvis en infeksjon ikke blir bedre som forventet. Når du bør kontakte lege ellers, er samlet i når bør du kontakte lege.

Et siste, lite poeng som sparer deg for unødvendig bekymring: en pågående urinveisinfeksjon kan gi falskt forhøyet albumin i urinprøven. Derfor skal nyreprøven ikke tas mens du er syk, og et avvikende svar i en slik situasjon skal alltid kontrolleres på nytt – se nyreprøver og mikroalbumin.

Det som virker over tid

Det mest effektive du kan gjøre mot gjentatte infeksjoner, er å jobbe med blodsukkeret over tid, ikke med hver enkelt infeksjon. Kommer soppinfeksjonene eller blærekatarrene igjen og igjen, er det et signal om å gå gjennom reguleringen med legen, ikke bare om å hente en ny kur.

Langtidsblodsukkeret er målet på dette. Får du svaret oppgitt i prosent, kan du regne det om i HbA1c-kalkulatoren, og målet settes individuelt – for de fleste ligger det omkring 53 mmol/mol, men det tilpasses alder, sykdomsvarighet og risiko for føling. Røykeslutt hører også hjemme her, både for sårtilhelingen og for tannkjøttet, som beskrevet i røyk og snus ved diabetes. Resten av bildet, inkludert de skadene infeksjoner kan utløse, står i oversikten over komplikasjoner ved diabetes.

Vanlige spørsmål

Får man lettere infeksjoner når man har diabetes?

Ja, særlig når blodsukkeret ligger høyt over tid. Helsedirektoratet peker på at høyt blodsukker reduserer infeksjonsforsvaret, og sukker i urinen gir dessuten gode vekstvilkår for bakterier og sopp i urinveier og underliv.

Hvorfor stiger blodsukkeret når jeg er syk?

Fordi kroppen skiller ut stresshormoner som frigjør sukker fra leveren og gjør cellene mindre følsomme for insulin, samtidig som du beveger deg mindre. Insulinbehovet går derfor som regel opp når du er syk, selv om du spiser mindre enn vanlig.

Bør jeg ta influensavaksine når jeg har diabetes?

Folkehelseinstituttet anbefaler at voksne og barn med type 1 og type 2 tilbys influensavaksine hvert år, fordi gruppen har særskilt risiko for komplikasjoner ved influensa. Snakk med fastlegen om når og hvor du kan ta den.

Kan jeg ta pause i diabetesmedisinene når jeg er syk?

Ikke på egen hånd. Noen tabletter skal faktisk settes på pause ved oppkast, dehydrering eller enkelte undersøkelser, mens insulin som regel må økes – ikke reduseres. Det er legen som avgjør hva som gjelder for deg.