Grunnstønad ved diabetes – hva ordningen faktisk dekker

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Grunnstønad er penger fra NAV til varige ekstrautgifter som skyldes en varig skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse. Mange med sukkersyke har hørt at diagnosen gir rett til stønaden. Det stemmer ikke. Diabetes står ikke på listen over diagnoser som gir grunnstønad etter faste satser, og ordningen dekker uansett ikke utgifter til medisiner.

Det betyr ikke at døren er lukket. Det betyr at du må gjennom den vanlige veien: vise hvilke ekstrautgifter du faktisk har, at de skyldes sykdommen, og at de er varige. Under går vi gjennom hva ordningen er, hvor grensene går, hva satsene er i 2026, og hva som skal til for at en søknad skal ha noe for seg.

Hva grunnstønad er – og ikke er

Grunnstønad skal dekke ekstrautgifter du eller barnet ditt har fått på grunn av en medisinsk tilstand. Nøkkelordet er ekstra: utgiftene skal være noe som kommer i tillegg til det andre bruker penger på til samme formål. Kan man ikke sammenligne med dine tidligere utgifter, ser NAV på hva andre bruker på det samme.

Utgiftene må være varige. NAV krever at de skal vare i to til tre år eller mer. En engangsutgift, eller en merkostnad i en overgangsperiode, faller utenfor selv om beløpet er stort.

Stønaden er ikke en kompensasjon for å være syk, og den er ikke en inntektserstatning. Den dekker heller ikke medisiner – det står uttrykkelig i NAVs egne vilkår. Medisiner og medisinsk forbruksmateriell hører hjemme i blå resept-ordningen, og egenandelene der fanges opp av frikortet. Det er to atskilte systemer, og det ene erstatter ikke det andre.

Du må være medlem i folketrygden for å ha rett til stønaden. Skyldes sykdommen en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, gjelder egne regler.

Hvorfor diabetes ikke står på listen

Noen diagnoser gir rett til grunnstønad etter faste satser uten at du må dokumentere ekstrautgiftene. NAV nevner cøliaki og cystisk fibrose som eksempler. Diabetes er ikke blant dem.

Grunnen er at kostholdet ved diabetes ikke er en spesialdiett i denne forstand. Kostrådene ved diabetes ligner rådene til befolkningen ellers, og du er ikke henvist til dyre spesialprodukter slik man er ved cøliaki. Det finnes en egen kategori som heter «mat på grunn av spesialdiett», men der må en spesialist stille diagnosen og beskrive dietten. Melkeintoleranse, laktoseintoleranse og glutenintoleranse uten cøliaki gir ikke rett til stønad.

Her er det likevel en viktig kombinasjon å kjenne til. Type 1-diabetes og cøliaki opptrer ofte sammen, fordi begge er autoimmune sykdommer. Har du begge, er det cøliakien som kan utløse grunnstønad etter fast sats – ikke diabetesen. Har du type 1 og plager fra magen som ikke gir seg, er det verdt å be om utredning, og Cøliaki.com går grundigere gjennom hva den utredningen innebærer.

Hvilke ekstrautgifter som kan telle

NAV lister opp kategoriene stønaden kan gis til. De som kan være aktuelle ved diabetes eller følgetilstander, er i praksis disse:

• drift av tekniske hjelpemidler, for eksempel strømutgifter til elektriske hjelpemidler og trygghetsalarm
• nødvendige ekstrautgifter til transport eller drift av bil som skyldes den medisinske tilstanden
• klær, sengetøy, sko og støvler ved ekstra slitasje eller hyppig vasking som skyldes tilstanden
• mat på grunn av spesialdiett, når en spesialist har stilt diagnosen og beskrevet dietten
• førerhund eller godkjent servicehund – servicehund gir stønad etter sats 3

For de fleste med diabetes er ingen av disse aktuelle. De blir det først når sykdommen har ført til noe mer. Har nerveskade gjort at du trenger spesialsydde sko, har fotsår gitt deg varig ekstra vask av sengetøy, eller har alvorlig synstap gjort at du ikke lenger kan kjøre selv – da finnes det noe konkret å dokumentere. Merk at madrasser, dyner, puter, håndklær og kluter ikke regnes som klær eller sengetøy.

Satsene i 2026

Grunnstønad har seks satser. Hvilken du eventuelt får, avhenger av hvor store de dokumenterte ekstrautgiftene er. Satsene gjelder fra 1. januar 2024 og er uendret i 2025 og 2026.

Ekstrautgiftene må minst tilsvare sats 1. Ligger de under, får du ingenting – det finnes ikke en delvis sats under den nederste. Det er ingen aldersgrense for grunnstønad, men utgifter til transport dekkes ikke hvis funksjonsevnen ble nedsatt etter at du fylte 70 år.

Slik dokumenterer du

Dokumentasjonen er det søknaden står og faller på. Hovedregelen er at du må vise ekstrautgiftene med kvitteringer for en periode på minst tre måneder, og at du må spesifisere hva som er kjøpt og hvorfor det måtte kjøpes nytt. Gjelder utgiftene drosje, kreves også kvitteringer for minst tre måneder.

Det holder ikke å oppgi en diagnose eller en diagnosekode. Det NAV skal vurdere, er sammenhengen mellom den medisinske tilstanden og kronene. Skriv derfor søknaden som en forklaring, ikke som en påstand: hva er det ved tilstanden som skaper utgiften, hvor ofte oppstår den, og hva ville utgiften vært uten sykdommen?

I selve søknaden må du opplyse hvilken lege eller hvilke leger som behandler deg eller barnet, og legens adresse. Du trenger ikke sende inn legeopplysningene selv – NAV innhenter dem. Fyll ut alle aktuelle punkter og legg ved det du har; mangler skjer, og de forlenger behandlingstiden.

Et praktisk råd: begynn å samle kvitteringer før du søker, ikke etterpå. Tre måneders dokumentasjon tar tre måneder å skaffe, og en søknad som sendes uten den, blir gjerne liggende mens NAV ber om mer. Legg kvitteringene i en konvolutt eller ta bilde av dem etter hvert, og noter en setning om hvorfor hver enkelt utgift kom.

Saksgang, klage og anke

Forventet saksbehandlingstid for en søknad om grunnstønad er om lag fire måneder. Du får skriftlig vedtak når saken er ferdig behandlet.

Mener du at vedtaket er feil, kan du klage til NAV-enheten som skrev det. De vurderer saken på nytt, og er de ikke enige med deg, sender de klagen videre til NAV klageinstans. Klagefristen står i vedtaket, sammen med informasjon om hvem du skal klage til. Forventet behandlingstid er om lag tretten uker hos NAV-enheten og om lag tre måneder hos klageinstansen.

Er du uenig i svaret på klagen, kan du med noen unntak anke. Ankefristen står i vedtaket, og forventet behandlingstid er om lag to måneder. Du kan bruke advokat eller gi fullmakt til noen som klager på dine vegne.

Når du har grunnstønad

Stønaden utbetales en gang i måneden. Det trekkes ikke skatt, og det gis ikke feriepenger. Gjelder stønaden et barn, utbetales den til kontoen foreldrene eller vergen bestemmer.

Du har plikt til å melde fra hvis noe endrer seg: helsetilstanden, utgiftene, eller om du planlegger å flytte eller oppholde deg i utlandet. NAV kan også selv ta saken opp til ny vurdering, siden behovet kan endre seg over tid.

Gjelder saken et barn, er grunnstønad sjelden det mest aktuelle først. Da er det ofte pleiepenger og omsorgspenger som er inngangen, særlig i tiden rundt diagnosen. Hva familier med et barn med diabetes møter av utgifter og ordninger, henger tett sammen.

Hva du heller bør sjekke

Før du bruker tid på en søknad det ikke er dekning for, er det verdt å gå gjennom ordningene som faktisk treffer diabetes. Egenandelene har et tak, blodsukkerstrimler går på blå resept, og reiser til behandling kan dekkes gjennom Pasientreiser. Hva som blir igjen etter alt dette, regner vi på i artikkelen om hva diabetes koster i året.

Har sykdommen gått ut over arbeidsevnen, er det andre ordninger som gjelder – se gjennomgangen av uføretrygd ved diabeteskomplikasjoner. Og er du i tvil om hvilken ordning som passer din situasjon, finner du oversikten i seksjonen om rettigheter ved diabetes. Satsene her gjelder 2026 – sjekk alltid gjeldende beløp hos NAV eller Helsenorge før du planlegger etter dem.

Vanlige spørsmål

Har jeg krav på grunnstønad når jeg har diabetes?

Nei, ikke uten videre. Diabetes står ikke på listen over diagnoser som gir grunnstønad etter faste satser uten dokumentasjon. Du må vise at du har varige ekstrautgifter som skyldes sykdommen, og at de minst tilsvarer sats 1. NAV avgjør saken etter en konkret vurdering.

Dekker grunnstønad medisinene mine?

Nei. NAV opplyser uttrykkelig at grunnstønaden ikke dekker utgifter til medisiner. Medisiner og medisinsk forbruksmateriell hører inn under blå resept, der egenandelene teller med i opptjeningen til frikort.

Hvor mye er grunnstønad i 2026?

Satsene gjelder fra 1. januar 2024 og er uendret i 2025 og 2026. Sats 1 er 752 kroner i måneden, og den høyeste satsen, sats 6, er 3 744 kroner i måneden. Hvilken sats som er aktuell, avhenger av hvor store de dokumenterte ekstrautgiftene er.

Gir cøliaki og diabetes sammen rett til grunnstønad?

Cøliaki er blant diagnosene som kan gi grunnstønad etter faste satser uten at ekstrautgiftene må dokumenteres. Har du både type 1-diabetes og cøliaki, er det cøliakien som utløser retten – ikke diabetesen. Diagnosen må være stilt på vanlig måte.

Hvor lang tid tar en søknad om grunnstønad?

NAV oppgir en forventet saksbehandlingstid på om lag fire måneder for søknader. Klager tar lengre tid: om lag tretten uker hos NAV-enheten og om lag tre måneder hos NAV klageinstans.