Pleiepenger og omsorgspenger for foreldre til barn med diabetes

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Når et barn får sukkersyke, snur hverdagen for hele familien – og for foreldrene betyr det ofte fravær fra jobb. To ordninger fra NAV er aktuelle: pleiepenger, som krever at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, og omsorgspenger, de såkalte «hjemme med sykt barn»-dagene. De dekker ulike situasjoner, og forskjellen er verdt å forstå før du søker.

Det korte bildet er at pleiepenger ofte er aktuelt i tiden rundt diagnosen, mens omsorgsdagene er det som gjelder når hverdagen har satt seg. Og nettopp der ligger ordningen du må søke om særskilt: har barnet en kronisk sykdom, kan antallet omsorgsdager utvides, og retten kan følge barnet lenger enn ellers. Under går vi gjennom vilkårene for begge, hvorfor mange familier med et velregulert barn får avslag på pleiepenger, og hva som skal til for å få de ekstra dagene.

Pleiepenger: hva som må være oppfylt

Pleiepenger skal sikre inntekten din når du ikke kan jobbe fordi barnet er innlagt eller følges opp av spesialisthelsetjenesten. Retten er ikke knyttet til bestemte diagnoser, og det kreves ikke at barnet har fått en diagnose i det hele tatt. Det som vurderes, er pleiebehovet.

NAV stiller flere vilkår samtidig. Barnet må ha behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom, og behovet må gå ut over det som er normalt – barnet skal altså ikke kunne overlates til seg selv, og behovet må gjelde gjennom hele dagen, ikke bare i bestemte situasjoner. Du må være en del av den daglige omsorgen for barnet. Du må ha jobbet minst fire uker før perioden starter, og du må tape arbeidsinntekt på å pleie. Arbeidstiden eller inntekten må være redusert med minst 20 prosent, du må være under 70 år, og du må være medlem i folketrygden.

Årsinntekten din må være minst 68 275 kroner, som tilsvarer halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Pleiepengene dekker inntekt opptil seks ganger grunnbeløpet, som tilsvarer en årslønn på 819 294 kroner. Begge beløpene gjelder per september 2026 og endres når grunnbeløpet justeres – sjekk de gjeldende tallene hos NAV.

Legeerklæringen må komme fra sykehuset

Dette punktet stopper flere søknader enn noe annet. Bare leger i spesialisthelsetjenesten kan skrive legeerklæringen som kreves. Det betyr at barnet må følges opp av spesialisthelsetjenesten, og at en lege må være involvert i behandlingen. Fastlegen kan ikke skrive den, uansett hvor godt hun kjenner familien.

For barn med type 1-diabetes er ikke det noe problem i seg selv – oppfølgingen skjer på barneavdelingen. Men erklæringen må beskrive pleiebehovet, ikke bare bekrefte diagnosen. Be legen være konkret: hva må gjøres, hvor ofte, og hva skjer hvis det ikke gjøres. Det er den beskrivelsen NAV vurderer saken ut fra.

Hvorfor mange familier likevel får avslag

Her er det ærligste å si det rett ut. NAV skriver uttrykkelig at noen barn har oppfølging i spesialisthelsetjenesten uten å ha behov for kontinuerlig tilsyn og pleie ut over det som er normalt for friske barn – og da gir det ikke rett til pleiepenger. Et barn med velregulert diabetes, sensor og en fungerende hverdag i barnehage eller skole vil ofte havne i den kategorien.

Det betyr ikke at hverdagen er lett – det betyr at ordningen er innrettet mot et annet behov enn det de fleste diabetesfamilier har etter de første månedene. Rett etter diagnosen er bildet et annet: barnet kan være innlagt, behandlingen skal stilles inn, og foreldrene skal lære et nytt system fra bunnen. Da er vilkårene oftere oppfylt. Hvordan den perioden arter seg, står i artikkelen om de første ukene etter diagnosen.

Er barnet innlagt på sykehus, har du som hovedregel rett til pleiepenger når du må være borte fra jobb for å være sammen med det. Det gjelder også når barnet følges opp i hjemmesykehus uten å være formelt utskrevet.

Gradering: barnehage, jobb, to foreldre og nattevåk

Pleiepenger er sjelden hundre prosent. De graderes mot tre forhold: hvor mye barnet er i et fast og regelmessig omsorgstilbud, hvor mye du selv jobber, og hvor mange omsorgspersoner som deler på pleien. Er flere av dem aktuelle, er det den som gir lavest grad som gjelder.

Regnestykket tar utgangspunkt i en normalarbeidsuke på 37,5 timer. Er barnet ti timer i uken i barnehagen, utgjør det 26,7 prosent, og det kan innvilges inntil 73 prosent pleiepenger. Er barnet i omsorgstilbud mer enn 80 prosent av uken, utbetales ingen pleiepenger.

To foreldre kan dele opptil 100 prosent. Får den ene 60 prosent, kan den andre søke om 40. I tilfeller der barnet trenger tilsyn av mer enn én person, kan det innvilges til sammen 200 prosent – legen må da begrunne hvorfor to omsorgspersoner er nødvendig. Det samme gjelder når barnet er innlagt. Bor dere ikke sammen, men deler på pleien, søker hver av dere for de ukene dere har omsorgen.

Ett unntak fra graderingen er direkte relevant ved diabetes. Krever barnets sykdom at du er våken om natten, og er tilsynsbehovet på natten betydelig større enn for friske barn, skal pleiepengene som hovedregel ikke graderes mot tiden barnet er i barnehage eller på skole. Begrunnelsen er logisk: sover du ikke om natten, kan du ikke jobbe om dagen.

Nattlige følinger og perioder der blodsukkeret svinger mye om natten, er nettopp en slik situasjon. Skriv det i søknaden, og be om at legen beskriver det i erklæringen: hvor ofte må noen opp, hva må gjøres, og hvor lenge har det pågått. Oppstår behovet etter at du har søkt, kan du melde fra til NAV underveis.

Omsorgsdager – «hjemme med sykt barn»

Omsorgspenger er den andre ordningen, og den dekker et helt annet behov: korte fravær når barnet er sykt. NAV peker uttrykkelig på omsorgsdager som alternativet i to situasjoner – når sykdommen følges opp av fastlegen uten henvisning til spesialisthelsetjenesten, og når barnet følges opp i spesialisthelsetjenesten uten å ha et pleiebehov ut over det normale.

For de fleste familier med et barn med diabetes er det altså omsorgsdagene som er hverdagsordningen. De brukes til sykedager, til dager der blodsukkeret ikke lar seg styre, og til å følge barnet til kontroller.

Grunnretten er den samme for alle foreldre, uansett hva barnet feiler: 10 omsorgsdager i kalenderåret hvis du har ett eller to barn, og 15 dager hvis du har tre eller flere. Dagene gjelder per forelder, så bor dere sammen, har dere like mange hver. Du trenger ikke søke om dem. De samme grunnkravene som for pleiepenger gjelder også her – du må ha omsorgen for barnet, ha vært i jobb en periode før fraværet, og tape arbeidsinntekt på å være hjemme.

De tre første fraværsdagene holder det med egenmelding til arbeidsgiveren. Fra den fjerde dagen kan arbeidsgiveren kreve legeerklæring på at barnet er sykt, og skal NAV utbetale omsorgspengene, må fraværet dokumenteres med legeerklæring fra fjerde dag.

Ti ekstra omsorgsdager ved kronisk sykdom

Dette er ordningen du må søke om selv, og den gjør størst forskjell for familier der fraværet kommer igjen og igjen. Har barnet en langvarig eller kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse som gir markert høyere risiko for at du må være borte fra jobb, kan du søke NAV om 10 ekstra omsorgsdager – eller 20 ekstra dager hvis du er alene om omsorgen. De kommer i tillegg til grunnretten på 10 eller 15 dager, og de gis per barn.

Diabetes type 1 hos barn oppfyller normalt vilkåret om langvarig sykdom. Retten er likevel ikke automatisk: det er NAV som vurderer hver enkelt søknad, og det som vurderes, er ikke diagnosen i seg selv, men om den gir markert høyere risiko for fravær. Derfor er det legeerklæringen som avgjør saken, og derfor er det verdt å be legen skrive konkret om hva som faktisk gjør at dere må være hjemme – ustabile perioder, sykedager med høyt blodsukker og ketoner, kontroller og innkjøringen av nytt utstyr.

Søknaden sendes digitalt, og legeerklæringen må beskrive sykdommen, hvordan den gir markert høyere risiko for fravær, og hvor lenge den forventes å vare. Har du flere barn med kronisk sykdom, må du sende én søknad per barn. Bor begge foreldrene med barnet, søker dere hver for dere. Blir dagene innvilget, står det i vedtaksbrevet hvor lenge de gjelder, og du må selv si fra til arbeidsgiveren.

De ekstra dagene flytter også aldersgrensen. Vanligvis har du omsorgsdager ut kalenderåret barnet fyller 12 år. Med innvilgede ekstra omsorgsdager kan du få dem ut kalenderåret barnet fyller 18 år. For en familie som fikk diagnosen i småskolen, er det seks år ekstra med dager til kontroller og dårlige dager – og de årene faller sammen med tenårene, som sjelden er den rolige perioden.

Opplæring og kontroller

Opplæringspenger er en tredje ytelse, rettet mot foreldre som deltar i opplæring om barnets sykdom. Ved diabetes hos barn er slik opplæring en sentral del av behandlingen – både det første startkurset og senere kurs når barnet skal begynne med pumpe eller sensor. Vilkårene for opplæringspenger finner du hos NAV, og barneavdelingen kan som regel si om kurset dere skal på, omfattes.

Har du både pleiepenger og opplæringspenger i samme kalenderår, får du feriepenger av til sammen tolv uker – feriepengene utgjør 10,2 prosent av det som gir rett til dem. Du har ikke rett til pleiepenger for dager du avvikler ferie, og du må gi beskjed til NAV hvis du tar ferie i en pleiepengeperiode.

Når det haster

En ting skal alltid gå foran papirarbeidet. Blir barnet slapt, kaster opp, puster tungt eller får endret bevissthet, kan det være ketoacidose – syreforgiftning – som utvikler seg, og da ringer du 113. Er du usikker, men barnet ikke er akutt dårlig, ringer du legevakten på 116 117. Tegnene å kjenne igjen står i gjennomgangen av hva som skjer i kroppen ved ketoacidose.

Ordningene fra NAV kan søkes i ettertid. Sykehusinnleggelser kan ikke utsettes.

Søknad, avslag og resten av økonomien

Du søker om pleiepenger digitalt hos NAV, og søknaden må følges av legeerklæringen fra spesialisthelsetjenesten og av inntektsmelding fra arbeidsgiver. Får du avslag, står klagefristen og framgangsmåten i vedtaket. Les begrunnelsen nøye – den peker ofte ganske presist på hva som manglet i beskrivelsen av pleiebehovet.

Familieøkonomien handler om mer enn én ytelse. Alle under 18 år er fritatt for egenandel i frikortordningen, og hva som blir igjen av utgifter, regner vi på i artikkelen om hva diabetes koster i året. Har familien varige merutgifter på grunn av sykdommen, er grunnstønad en egen ordning med egne vilkår. Hva barnehagen og skolen skal stille opp med, står i gjennomgangen av rettigheter i barnehage og skole, og Barnetrygd.com tar for seg familieøkonomien bredere. Resten av ordningene finner du i seksjonen om rettigheter ved diabetes. Satser og vilkår endres – sjekk alltid gjeldende regler hos NAV eller Helsenorge før du planlegger etter dem.

Vanlige spørsmål

Får jeg pleiepenger når barnet mitt har diabetes?

Ikke automatisk. Barnet må ha behov for kontinuerlig tilsyn og pleie ut over det som er normalt for friske barn, og legeerklæringen må komme fra spesialisthelsetjenesten. I tiden rundt diagnosen og ved innleggelse er vilkårene oftere oppfylt enn senere, når hverdagen har satt seg.

Hva er forskjellen på pleiepenger og omsorgspenger?

Pleiepenger gjelder når barnet er innlagt eller følges opp av spesialisthelsetjenesten og trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. Omsorgspenger er «hjemme med sykt barn»-dagene, som brukes ved kortere sykdom og ved sykdom fastlegen følger opp.

Kan begge foreldrene få pleiepenger samtidig?

Ja, dere kan dele opptil 100 prosent mellom dere. Trenger barnet tilsyn av mer enn én person, eller er det innlagt, kan det innvilges til sammen 200 prosent. Legen må da beskrive hvorfor to omsorgspersoner er nødvendig.

Hvor mange omsorgsdager har jeg når barnet har diabetes?

Grunnretten er 10 dager i kalenderåret hvis du har ett eller to barn, og 15 dager hvis du har tre eller flere. Har barnet en kronisk sykdom som gir markert høyere risiko for fravær, kan du søke om 10 ekstra dager per barn – 20 hvis du er alene om omsorgen. NAV vurderer søknaden, og den må følges av en legeerklæring.

Hvor lenge kan jeg få pleiepenger?

Det er i utgangspunktet ingen tidsbegrensning, så lenge vilkårene er oppfylt og barnet er under 18 år. Legen oppgir i erklæringen hvor lenge pleiebehovet forventes å vare. I noen tilfeller kan det gis pleiepenger også for barn over 18 år.