Sykepenger og arbeidsavklaringspenger når du har diabetes

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

De aller fleste med sukkersyke jobber som før. Diabetes er i seg selv sjelden grunn til sykmelding, og arbeidsgiveren din skal ikke behandle diagnosen som et problem. Men noen perioder er annerledes: tiden rett etter diagnosen, en innstilling av behandlingen som ikke går som planlagt, eller komplikasjoner som gjør at kroppen ikke henger med.

Da kommer to ordninger i spill – sykepenger fra arbeidsgiver og NAV, og arbeidsavklaringspenger når sykepengeperioden tar slutt uten at du er tilbake i full jobb. Begge har konkrete vilkår, frister og beløpsgrenser, og de er langt lettere å forholde seg til hvis du kjenner dem før du trenger dem. Beløpene som følger folketrygdens grunnbeløp, endres hver gang G justeres, så tallene under er de som gjelder per september 2026.

Diabetes gir ikke sykmelding i seg selv

Det er verdt å si tydelig, fordi mange nydiagnostiserte går rundt og lurer: du skal ikke sykmeldes fordi du har fått en diagnose. Velregulert diabetes er forenlig med å stå i nesten alle yrker, og de få unntakene handler om sikkerhetskritiske oppgaver – de går vi gjennom i artikkelen om yrker med begrensninger.

Det legen vurderer ved en sykmelding, er ikke diagnosen, men funksjonen: hva klarer du å gjøre nå, og hva hindrer deg. To personer med samme HbA1c kan derfor få helt ulikt svar, fordi jobbene og symptomene er ulike.

Når sykmelding likevel er riktig

Det finnes situasjoner der fravær er det fornuftige. De vanligste ved diabetes er disse:

• de første ukene etter en nyoppdaget type 1, der behandlingen skal stilles inn og du skal lære deg et nytt system
• en periode der behandlingen legges om og blodsukkeret svinger mye
• gjentatte følinger som gjør at du ikke er trygg på jobb, særlig hvis du sover dårlig på grunn av nattlige følinger
• komplikasjoner under behandling: fotsår som må avlastes, øyebehandling, eller smerter ved nerveskade
• psykisk belastning – utbrenthet og diabetes distress er en reell sykmeldingsgrunn, ikke en unnskyldning

Korte fravær håndteres ofte med egenmelding. Hvor mange dager du har, avhenger av det som er avtalt på arbeidsplassen din, så det spørsmålet hører hjemme hos arbeidsgiveren. Fravær for å møte til kontroll eller poliklinisk time er derimot ikke sykefravær i det hele tatt – det avtaler du som du ville gjort med en tannlegetime.

Felles for sykmeldingsgrunnene over er at fraværet har et formål og en ende. Det er også slik legen skal formulere det: hva som skal skje i perioden, og hva som må være på plass før du er tilbake.

Gradert sykmelding er hovedsporet

Norsk sykefraværsoppfølging bygger på at det som regel er bedre å jobbe litt enn ingenting. Gradert sykmelding betyr at du er delvis i jobb og får sykepenger for resten. Ved diabetes passer det ofte godt: trenger du en periode med rolige dager, færre nattevakter eller mindre tidspress, kan det være nok til at du står i jobben.

Arbeidsgiveren din har plikt til å legge til rette så langt det er mulig, og skal sammen med deg lage en oppfølgingsplan. Tilrettelegging ved diabetes handler sjelden om tunge ombygginger, men om å kunne måle blodsukkeret uforstyrret, ha mat tilgjengelig, ta en pause når en føling kommer, og slippe vaktplaner som velter døgnrytmen. Hvordan dette ser ut i praksis, går vi gjennom i artikkelen om diabetes på jobb, og de særlige utfordringene ved turnus står i gjennomgangen av skiftarbeid og nattevakt.

Slik beregnes sykepengene

For å ha rett til sykepenger må du ha vært i arbeid i minst fire uker rett før du ble sykmeldt, og du må ha en årsinntekt på minst 68 275 kroner – halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Når årsinntekten skal fastsettes, bruker NAV gjennomsnittet av de tre siste månedene dine.

Tre vilkår faller lett ut av samtalen, men avgjør mye. Du må være under 70 år. Du må være minst 20 prosent sykmeldt av den totale arbeidstiden din – en tilrettelegging som bare tar litt av kapasiteten, gir altså ikke sykepenger. Og fraværet teller først fra den dagen arbeidsgiveren har fått beskjed, enten du leverer egenmelding eller sykmelding – så si fra samme dag. Er du mellom 67 og 70 år, kan du dessuten få sykepenger i opptil 60 dager, forutsatt at inntekten de tre siste månedene omregnet til årsinntekt overstiger 273 098 kroner, altså 2 G per september 2026.

De første 16 dagene kalles arbeidsgiverperioden, og da er det arbeidsgiveren som utbetaler sykepengene. Varer sykmeldingen lenger, overtar NAV. Er du selvstendig næringsdrivende, har du ingen arbeidsgiver å hente de første dagene fra, og retten til sykepenger fra NAV starter først på dag 17. Det er en forskjell å planlegge for hvis du driver for deg selv.

Og her ligger en ordning altfor få kjenner til. Har du hyppige eller uforutsigbare sykefravær på grunn av en kronisk sykdom, kan NAV dekke sykepengene arbeidsgiveren har utbetalt i arbeidsgiverperioden. Søknaden kan komme fra deg eller fra arbeidsgiveren din, og det er NAV som avgjør. Poenget med ordningen er nettopp at en kronisk sykdom ikke skal gjøre deg dyrere å ansette enn andre – den fjerner et argument en arbeidsgiver ellers kunne hatt mot å beholde deg. Ta den opp før fraværene blir et tema.

Sykepengene dekker inntekt opp til 6 G, som per september 2026 svarer til 819 294 kroner i året. Den delen av lønnen som ligger over, dekkes ikke av NAV. Både dette taket og minsteinntekten følger grunnbeløpet, så begge beløpene endres neste gang G justeres.

Det som overrasker flest, er at ordningen har en slutt. Maksimal varighet er 52 uker, og siste dag kalles maksdato. Grensen er den samme enten du er helt eller delvis sykmeldt – en gradert sykmelding strekker ikke perioden lenger ut i kalenderen.

Hva arbeidsgiveren har lov til å vite

Arbeidsgiveren skal vite hva du ikke kan gjøre, og hva som skal til for at du kan jobbe. Arbeidsgiveren skal ikke ha diagnosen din. Sykmeldingen inneholder ikke diagnosen i den delen arbeidsgiveren får, og du bestemmer selv hvor mye du vil fortelle.

Mange velger likevel å si det, og det er ofte klokt – en kollega som vet hva føling er, kan hjelpe raskt. Hvordan du kan ta den samtalen uten å gjøre den større enn den er, står i artikkelen om å fortelle andre om diabetesen.

Mange holder tett av frykt for jobben. Der er det verdt å vite at du ikke kan bli sagt opp det første året du er sykmeldt; etter ett år gjelder de vanlige reglene om saklig grunn. Bekymringen kommer altså ofte lenge før det er grunn til den.

Når sykepengeperioden tar slutt

Maksdatoen er ingen overraskelse for NAV. Den er regnet ut lenge før du selv begynner å tenke på den. Er du ikke tilbake i full jobb når de 52 ukene er brukt opp, må noe annet overta – for mange er det arbeidsavklaringspenger, for noen uføretrygd, og for en del er det en gradvis retur til jobben med tilrettelegging.

Ikke vent til datoen nærmer seg. Ta kontakt med NAV i god tid, og be fastlegen om en oppdatert vurdering samtidig, slik at dokumentasjonen er fersk når den trengs. Et opphold mellom to ytelser er tungt å rette opp i etterkant, og det er nesten alltid unngåelig.

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger, ofte forkortet AAP, er en ytelse mens arbeidsevnen din avklares. Poenget er ikke å konkludere med at du er ferdig i arbeidslivet, men å finne ut hva som skal til for at du skal komme tilbake – gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller begge deler.

Vilkåret er at arbeidsevnen din er nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade. Her ligger den vanligste misforståelsen, og den er verdt å ta ordentlig: nedsettelsen måles mot alle typer arbeid du er kvalifisert for, ikke bare mot den jobben du har i dag. Klarer du ikke lenger å stå ni timer bak en disk, men kunne gjort en kontorjobb, er ikke arbeidsevnen nedsatt med 50 prosent slik regelen er å forstå. Har du derimot en godkjent yrkesskade, holder det at arbeidsevnen er nedsatt med 30 prosent.

Det er NAV som vurderer om vilkårene er oppfylt, og vurderingen tar utgangspunkt i hvordan sykdommen påvirker arbeidsevnen din, ikke i hvilken diagnose du har. Diabetes gir aldri i seg selv rett til AAP. Ved diabetes er det komplikasjonene, symptombildet og hvordan hverdagen faktisk ser ut, som avgjør – og vurderingen gjøres individuelt, hver gang.

AAP utgjør 66 prosent av inntekten, beregnet av pensjonsgivende inntekt året før arbeidsevnen ble nedsatt, og med det samme taket på 6 G som sykepengene har. NAV bruker enten det siste året eller gjennomsnittet av de tre siste årene – det som gir høyest beløp. Maksimal utbetaling er 540 734 kroner i året per september 2026. Har du hatt liten eller ingen inntekt, finnes det en minstesats.

To detaljer er lette å gå glipp av. Er sykepengegrunnlaget ditt under 2 G, altså 273 098 kroner per september 2026, kan du velge mellom sykepenger og AAP. Og er du mellom 62 og 67 år, må du som hovedregel ha hatt minst 1 G – 136 549 kroner – i pensjonsgivende inntekt året før, men NAV kan gjøre unntak. Er arbeidsevnen ferdig avklart og du står som arbeidssøker, kan du få AAP i inntil seks måneder til, og du kan jobbe inntil 60 prosent i perioden.

Mens du får AAP, har du en aktivitetsplikt og en plan du er med på å lage. Arbeidsavklaringspenger.net går nærmere inn på hvordan ordningen fungerer.

Dokumentasjonen legen skriver

Både sykmelding og senere søknader hviler på det legen har skrevet. Derfor er det verdt å bruke litt tid på innholdet, ikke bare på å få papiret.

Be om at legen beskriver funksjon, ikke bare tall. «HbA1c er høy» sier lite om arbeidsevne. «Har gjentatte følinger på formiddagen og må avbryte arbeidet, sover urolig, klarer ikke skiftarbeid nå» sier noe NAV kan bruke. Det samme gjelder komplikasjoner: hvilke oppgaver blir vanskelige, og hvorfor.

Ta gjerne med egne notater til timen. En oversikt over når problemene oppstår og hva de forhindrer, gjør dokumentasjonen bedre – og den er nyttig igjen hvis saken senere går videre til en vurdering av varig nedsatt arbeidsevne.

Be også om kopi av det som sendes. Du har rett til innsyn i erklæringer som skrives om deg, og en misforståelse er langt enklere å rette med en gang enn et halvt år senere. Dokumentene følger saken videre gjennom systemet, og en feil som ikke blir rettet, blir gjentatt.

Hva du bør gjøre tidlig

Det som oftest går galt, er ikke at folk får avslag. Det er at de venter for lenge med å si fra, og så står det en frist i veien.

• si fra til arbeidsgiver så snart du merker at noe ikke fungerer, før det blir fravær
• be om oppfølgingsplan og konkret tilrettelegging, og få det skriftlig
• ta opp arbeidssituasjonen på legetimen, ikke bare blodsukkeret
• ta kontakt med NAV i god tid før sykepengeperioden går ut
• ta vare på vedtak og brev – de trengs igjen senere

Blir arbeidsevnen varig nedsatt, er uføretrygd neste ordning i rekken, og vilkårene der går vi gjennom i artikkelen om uføretrygd ved diabeteskomplikasjoner. Har du samtidig varige merutgifter på grunn av sykdommen, er grunnstønad en egen sak med egne vilkår. Hele oversikten finner du i seksjonen om rettigheter ved diabetes. Regler, satser og varighet i disse ordningene endres – sjekk alltid gjeldende vilkår hos NAV eller Helsenorge før du planlegger etter dem.

Vanlige spørsmål

Kan jeg bli sykmeldt fordi jeg har diabetes?

Diagnosen alene gir ikke sykmelding. Legen vurderer funksjonen din: hva sykdommen eller behandlingen hindrer deg i å gjøre akkurat nå. Ved nyoppdaget type 1, omlegging av behandlingen eller komplikasjoner kan sykmelding være riktig, ofte gradert.

Må arbeidsgiveren min få vite at jeg har diabetes?

Nei. Arbeidsgiveren skal vite hva du ikke kan utføre og hva som skal til for å tilrettelegge, men ikke hvilken diagnose du har. Mange velger likevel å fortelle det, slik at kolleger kan hjelpe hvis du får føling.

Hvor lenge kan jeg få sykepenger?

Maksimal varighet er 52 uker, og siste dag kalles maksdato. Grensen er den samme enten du er helt eller delvis sykmeldt. Arbeidsgiveren utbetaler de første 16 dagene, deretter overtar NAV. Er du selvstendig næringsdrivende, starter retten på dag 17.

Gir diabetes rett til arbeidsavklaringspenger?

Nei. Diagnosen gir aldri i seg selv rett til AAP. Vilkåret er at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent – og nedsatt til alle typer arbeid du er kvalifisert for, ikke bare til jobben du har nå. Ved godkjent yrkesskade holder 30 prosent. NAV vurderer hver sak individuelt.