Diabetesfot – den daglige rutinen som forebygger sår

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

«Diabetesfot» er samlebetegnelsen på det som kan gå galt med føttene ved diabetes: nedsatt følsomhet, svekket blodsirkulasjon, feilstillinger og sår som ikke gror. Livstidsprevalensen for fotsår oppgis til mellom 15 og 25 prosent, og omkring 85 prosent av amputasjonene som ikke skyldes skade, kommer etter et forutgående fotsår. Det gjør forebygging til noe mer enn et velment råd – det er selve behandlingen.

Det praktiske poenget er enkelt å formulere og vanskelig å venne seg til: når foten ikke lenger melder fra med smerte, må øynene overta. Derfor er den daglige kikken på føttene ikke overdreven forsiktighet, men en erstatning for et varslingssystem som er slått av.

Tre ting som gjør foten utsatt

Den første er nervene. Nedsatt følsomhet betyr at du ikke kjenner steinen i skoen, sømmen som gnager eller vannet som er for varmt. En skade oppstår uten at noe gjør vondt, og den får utvikle seg fordi ingenting ber deg stoppe. Mekanismen er beskrevet i nerveskade og nervesmerter, og de tidlige tegnene i prikking og nummenhet.

Den andre er sirkulasjonen. Uten god nok blodtilførsel når verken oksygen, næring eller legemidler fram til vevet som skal repareres. Det er grunnen til at legen kjenner etter puls på fotryggen og bak den indre ankelknoken, og at manglende puls fører til vurdering hos karkirurg. Blodårene i beina hører til det samme karsystemet som resten av kroppen – se hjerte- og karsykdom ved diabetes.

Den tredje er trykket. Nedsatt følsomhet endrer måten du går på, og tær og fotbue kan feilstille seg. Da flyttes belastningen til punkter som ikke er laget for den, huden svarer med hard hud, og under den harde huden bygger det seg opp et trykk som til slutt lager et sår innenfra. Hard hud på et trykkpunkt er derfor ikke et skjønnhetsproblem – det er et varsel.

Risikoklassen din bestemmer oppfølgingen

Norske fastleger bruker en inndeling i tre klasser, basert på fire forhold: om det er følbar puls i foten, hvordan monofilamenttesten falt ut, om det finnes feilstillinger, og om du har hatt sår eller amputasjon før.

Legg merke til ett av kriteriene for moderat risiko: at du ikke klarer å se eller undersøke egen fot. Dårlig syn, stiv rygg eller stor mage er altså i seg selv en risikofaktor, og det er noe legen skal vite. Andre forhold veier også inn i den samlede vurderingen – alder, hvor lenge du har hatt diabetes, røyking, nyrepåvirkning, HbA1c-nivå og hjerte- og karsykdom.

Undersøkelsen inngår i årskontrollen, og du skal få utdelt en brosjyre som passer til risikoklassen din. Får du ikke beskjed om hvilken klasse du havnet i, er det en rimelig ting å spørre om – svaret avgjør hva du har krav på videre. I dag får bare rundt 30 til 40 prosent undersøkt føttene slik retningslinjen anbefaler, så spørsmålet er ikke overflødig. Hvem som har ansvaret for hva i oppfølgingen, står i diabetesomsorgen i Norge.

Den daglige rutinen

For deg med moderat eller høy risiko anbefales daglig egenundersøkelse. Den tar under et minutt når den sitter, og den gjøres best på et fast tidspunkt – for eksempel når du tar av deg sokkene om kvelden.

• Se over hele foten, også under sålen og mellom tærne. Bruk et speil på gulvet hvis du ikke kommer til.
• Se etter sår, blemmer, sprekker og rifter – også de små.
• Se etter hard hud og fortykkede partier, særlig på trykkpunkter.
• Se etter endring i farge, hevelse eller uvanlig varme.
• Se etter fotsopp mellom tærne, og tørr, sprukken hud i hælen.
• Kjenn etter i skoene med hånden før du tar dem på.

Tørr hud og sopp er ikke bagateller i denne sammenhengen, men inngangsporter for bakterier – mer om behandlingen i kløe, tørr hud og soppinfeksjoner. Smør derfor huden, men ikke mellom tærne, der fuktighet gjør vondt verre.

Klarer du ikke å gjennomføre undersøkelsen selv på grunn av syn eller bevegelighet, anbefales det at noen andre gjør den – familie, fotterapeut eller hjemmesykepleie. Det er ikke et nederlag, det er retningslinjens eget forslag.

Skoene er den vanligste enkeltårsaken

Et fotsår starter som regel ikke med noe dramatisk. Det starter med en sko som trykker, over tid, på en fot som ikke sier fra. Derfor står skoene eksplisitt på listen over det legen skal se på ved fotundersøkelsen.

Gode vaner er få og enkle: kjøp sko sent på dagen når foten er på sitt største, velg en modell med plass i tåboksen og uten indre sømmer som ligger mot trykkpunkter, bruk nye sko korte perioder i starten og se over foten etterpå. Tradisjonelle vernesko er ikke trykkavlastende – skal de brukes av en fot i risikosonen, må de tilpasses av ortopediingeniør.

Trykkavlastende fotsenger og sko

Ved moderat eller høy risiko foreslår retningslinjen individuelt tilpassede fotsenger, og sko i de tilfellene der fotsenger alene ikke holder. Poenget er å fordele trykket slik at det ikke konsentreres på ett punkt.

Det praktiske er verdt å kjenne på forhånd, for det tar tid. Rekvisisjonen må fylles ut av en spesialist i indremedisin, ortopedi, nevrologi eller fysikalsk medisin – fastlegen kan ikke skrive den selv. Deretter skal fotsengene lages og tilpasses hos et ortopediteknisk verksted, og du må regne med at de ikke sitter perfekt ved første forsøk. Flere justeringer i starten er normalt, ikke et tegn på at noe er feil.

Fotsengene slites, og ved vanlig bruk må de fornyes omtrent to ganger i året. Prefabrikkerte terapeutiske sko er ikke en erstatning for spesialsydde ortopediske sko ved uttalte feilstillinger. Det påløper en egenandel både for fotsenger og for sko, og over et langt liv med diabetes blir det en reell utgift – hva diabetes koster i året, er tema i hva koster diabetes. Retningslinjen er tydelig på at personer med nevropati skal informeres om rettighetene sine til dekning av fotsenger, så be om den informasjonen hvis du ikke får den.

Fotterapeut – og hvem som gjør hva

Ved moderat og høy risiko anbefales regelmessig oppfølging hos autorisert fotterapeut med kompetanse på diabetesføtter. Det er der hard hud fjernes trygt, negler stelles og trykkpunkter oppdages før de blir sår.

Det du ikke skal gjøre selv, er å skjære i hard hud eller bruke liktornplaster og etsende midler på egen hånd. Har du nedsatt følsomhet, merker du ikke når du er kommet for dypt, og et lite kutt i en fot med dårlig sirkulasjon er nettopp begynnelsen på et sår.

Er det først oppstått et sår, overtar spesialisthelsetjenesten. Behandlingen anbefales organisert i tverrfaglige fotsårteam med kirurg, indremedisiner og sårsykepleier, og studier av slike team har vist både færre amputasjoner og lavere dødelighet enn ved vanlig oppfølging. Grensene for når et sår skal henvises – og hvorfor bare halvparten av infeksjonene i diabetesfoten ser ut som infeksjoner – står i sår som ikke gror. Trykkavlastning av et sår som allerede finnes, er en spesialistoppgave og ikke noe du skal improvisere hjemme.

Hva dette handler om på lang sikt

Det er lett å lese en fotartikkel som en liste over plikter. Perspektivet er et annet: dette er den komplikasjonen der egeninnsats og tidlig kontakt gir størst utslag. Forsinket henvisning er i seg selv en risikofaktor for amputasjon, og tidlig behandling i et kompetent fotteam kan bedre prognosen betraktelig.

Omfanget er reelt. I 2014, det siste året retningslinjen oppgir tall for, ble det registrert 413 amputasjoner hos personer med diabetes i Norge. De aller fleste av dem hadde et fotsår i forkant – og et fotsår begynner med noe som kunne vært oppdaget.

Det som virker ellers, er det samme som virker på resten av karsystemet: stabile blodsukkerverdier, blodtrykk og lipider i orden, og røykeslutt. Tobakk rammer nettopp de blodårene beina er avhengige av – se røyk og snus ved diabetes. Aktivitet er bra for sirkulasjonen, men den må tilpasses når følsomheten er nedsatt: se trening når du har komplikasjoner. Hvordan de årlige undersøkelsene henger sammen, står i slik forebygger årskontrollen alvorlige skader, og resten av senskadene i oversikten over komplikasjoner ved diabetes. Står HbA1c-svaret ditt i prosent, kan du gjøre det om i HbA1c-kalkulatoren.

Vanlige spørsmål

Hvor ofte skal føttene undersøkes av lege?

Årlig for alle med diabetes – ved type 2 fra diagnosetidspunktet, ved type 1 fra og med fem års sykdomsvarighet. Har du hatt fotsår eller amputasjon tidligere, skal føttene undersøkes ved hver diabeteskontroll, og du bør gå regelmessig til fotterapeut.

Hvordan steller jeg føttene riktig når jeg har diabetes?

Se over hele foten daglig, også under sålen og mellom tærne, og bruk speil hvis du ikke kommer til. Smør tørr hud, men ikke mellom tærne. Ikke gå barbeint, kjenn etter i skoene før du tar dem på, og la fotterapeut ta hard hud og negler hvis følsomheten er nedsatt.

Hvem betaler for spesialsko ved diabetes?

Trykkavlastende fotsenger og sko dekkes som ortopediske hjelpemidler når vilkårene er oppfylt, men rekvisisjonen må skrives av en spesialist i indremedisin, ortopedi, nevrologi eller fysikalsk medisin. Det påløper en egenandel. Be behandleren din om å gå gjennom rettighetene dine konkret.

Hva er Charcot-fot?

En tilstand der skjelettet i foten svekkes og kan brytes ned, som regel hos noen med uttalt nevropati. Den viser seg som en varm, rød og hoven fot, ofte i midtfoten, med eller uten smerte. Den skal vurderes raskt i spesialisthelsetjenesten, fordi foten kan feilstille seg varig hvis den ikke avlastes.