Hjerte- og karsykdom ved diabetes – de fire tallene som senker risikoen

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Hjerteinfarkt og hjerneslag er den vanligste alvorlige følgen av diabetes, og etter et infarkt har personer med diabetes dårligere prognose enn andre infarktpasienter. Det er derfor forebyggingen ved diabetes handler om langt mer enn blodsukkeret: blodtrykk og kolesterol senker risikoen minst like mye, og de blir likevel oftere glemt.

Denne artikkelen handler om det store karsystemet – kranspulsårene, halspulsårene og blodårene i beina. Det er noe annet enn de bittesmå karene i øyne og nyrer, selv om årsaken er den samme. Og det er den delen av diabetesomsorgen der det finnes best dokumenterte tiltak, med tall på hvor mye de faktisk hjelper.

Hvorfor de store blodårene rammes

Åreforkalkning er en betennelsesdrevet prosess i karveggen, der fett, betennelsesceller og bindevev bygger opp plakk som trange passasjer. Prosessen finnes hos de fleste mennesker etter hvert, men ved diabetes går den raskere, starter tidligere og rammer flere kar samtidig.

Forklaringen er sammensatt. Høyt blodsukker skader karveggens innerste lag, blodet har lettere for å levre seg, og de fleste med type 2 har i tillegg forhøyet blodtrykk og en ugunstig fettsammensetning i blodet. Det er summen som teller, og det er derfor behandlingen angriper flere tall på én gang. Bukfett er en drivkraft i dette – mekanismen er beskrevet i overvekt, bukfett og diabetesrisiko.

Type 1 er ikke unntatt. Retningslinjen peker på at hjerte- og karsykdom ved diabetes type 1 kan opptre i yngre alder enn ved type 2, og at den i enda større grad debuterer med stum iskemi. Derfor er anbefalingene om blodtrykk og statiner felles for begge typene.

Når symptomene ikke ser ut som symptomer

Dette er punktet som gjør diabetes spesielt. Med stum – eller stille – iskemi menes koronarsykdom som gir for dårlig blodtilførsel til hjertemuskelen, uten at personen kjenner brystsmerter. Det som melder seg i stedet, kan være uvanlig tung pust, utmattelse eller at formen plutselig er dårligere enn den pleier.

Forklaringen ligger delvis i nervene: ved autonom nevropati kan smertesignalene fra hjertet være svekket. Retningslinjen ber derfor om at personer med etablert eller høy risiko for koronarsykdom, eller med autonom nevropati, får informasjon om nettopp de atypiske symptomene, og om å kontakte lege ved nye eller endrede plager.

Ett forhold er verdt å merke seg særskilt: den relative risikoøkningen sammenlignet med befolkningen ellers er størst for kvinner med diabetes. Symptomer som blir tolket som stress eller dårlig form, fortjener derfor en ekstra runde.

De fire tallene

Forebyggingen lar seg koke ned til fire størrelser som alle følges på årskontrollen. Ingen av dem virker dramatisk hver for seg. Summen av dem er det som flytter risikoen.

Et femte punkt er ikke et tall, men veier like tungt: tobakk. Røyking er den risikofaktoren som gir raskest gevinst når den fjernes, og den påvirker både de store og de små blodårene – se røyk og snus ved diabetes. Grenseverdiene for midjemål er ikke like for alle; du kan måle deg selv riktig med BMI- og midjemålsverktøyet.

Blodtrykket – det som gir mest igjen

Retningslinjen gir en sterk anbefaling: personer med diabetes og blodtrykk over 140/90 mm Hg bør behandles med blodtrykkssenkende legemidler, og foreslått behandlingsmål er under 135/85 mm Hg. Legg merke til at det er 135/85, ikke 135/80 – det tallet sirkulerer feil.

Målet justeres etter hvem du er. Et lavere mål på 130/80 bør vurderes for yngre, ved mikrovaskulære komplikasjoner og særlig ved nyreskade, og ved økt risiko for hjerneslag. Et høyere mål på 150/85 er mer fornuftig for dem over 80 år, ved isolert systolisk hypertensjon, ved blodtrykksfall når man reiser seg, og ved plagsomme bivirkninger. En frisk person over 80 i god allmenntilstand kan likevel ha 135/85 som mål.

Hvilket legemiddel som velges, betyr mindre enn at trykket kommer ned – valget styres som regel av hva du ellers har av sykdom og av hva du tåler. Måleteknikken betyr derimot mye, og prosedyren med hvile før målingen og gjennomsnitt av flere avlesninger er gjennomgått i blodtrykk og kolesterol – de to andre tallene.

Kolesterol og statiner

Også her er anbefalingen sterk. Statin anbefales til alle med diabetes i alderen 40 til 80 år uten kjent hjerte- og karsykdom dersom LDL-kolesterol overstiger 2,5 mmol/L, eller når den samlede risikoen er høy. Under 40 år vurderes det individuelt, og retningslinjen nevner uttrykkelig type 1 i alderen 10 til 40 år med høy LDL eller mikrovaskulære komplikasjoner, personer med sørasiatisk bakgrunn, etablert mikrovaskulær sykdom og type 2 med høy risiko.

Har du allerede hatt hjerteinfarkt, hjerneslag, TIA eller påvist åreforkalkning i beina, gjelder intensiv behandling med LDL under 1,8 mmol/L som veiledende mål. Det finnes et anbefalt førstevalg blant statinene, men hvilket preparat og hvilken styrke som passer deg, er legens vurdering – vi oppgir ingen doser her.

Effekten er målbar. Ved forebygging hos dem uten kjent hjertesykdom vil 28 færre av 1000 behandlede oppleve en alvorlig hjerte- og karhendelse i løpet av knapt fire år. Ved kjent hjertesykdom er tallet 42 færre per 1000 over fem år for hver mmol/L LDL-kolesterol behandlingen senker.

Bivirkninger er verdt å snakke åpent om. Muskelplager rapporteres ofte, men i randomiserte studier melder omtrent like mange muskelsmerter på placebo som på statin. Det finnes flere strategier ved plager – pause og nytt forsøk, lavere styrke, eller bytte til et annet statin – og ved fullstendig intoleranse finnes alternativer. Det er også riktig at statiner kan gi en liten forverring av blodsukkerreguleringen, i størrelsesorden en tidel av et prosentpoeng på HbA1c. Det er en kjent og akseptert avveining, ikke en grunn til å slutte på egen hånd.

Blodfortynnende: ikke lenger til alle

Her har anbefalingen endret seg, og mange går fortsatt på en behandling som ikke lenger anbefales. Retningslinjen fraråder forebyggende bruk av acetylsalisylsyre til personer med diabetes uten kjent hjerte- og karsykdom. Begrunnelsen er at gevinsten er liten eller fraværende i denne gruppen, mens blødningsrisikoen er reell.

Har du derimot påvist koronarsykdom, gjennomgått hjerneinfarkt eller TIA, eller åreforkalkning i beina, anbefales lavdose acetylsalisylsyre – og et alternativ i form av en ADP-reseptorhemmer for dem som ikke tåler det. Tallene er tydelige: behandles 1000 slike pasienter i fem år, gir det 13 færre dødsfall, 37 færre ikke-dødelige hjerteinfarkt og 26 færre hjerneslag, mot 25 flere alvorlige blødninger.

Bruker du acetylsalisylsyre forebyggende uten å ha kjent hjertesykdom, er det verdt å ta opp med fastlegen ved neste anledning. Men ikke slutt på egen hånd – for noen finnes det en god grunn til at den står der.

Blodsukkermedisiner som også beskytter hjertet

De siste årene har skillet mellom «blodsukkermedisin» og «hjertemedisin» blitt uklart, og det er en god nyhet. For personer med etablert hjerte- og karsykdom har flere SGLT2-hemmere og flere GLP-1-analoger dokumentert positiv effekt på viktige utfall – total dødelighet, hjerte- og kardød, hjertesvikt, hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Flere av SGLT2-hemmerne har i tillegg dokumentert beskyttende effekt på nyrefunksjonen hos dem som har nyresykdom. Nyrer og hjerte henger tett sammen ved diabetes, og risikoen ved albuminuri og lav filtrasjon legger seg oppå hverandre – det er utdypet i nyrer og nyreskade. Skaden på de minste karene følger samme mønster i øynene: se øyne og netthinne.

Utredning – og hvorfor det ikke screenes

Retningslinjen foreslår hvile-EKG når diabetes type 2 diagnostiseres, og når en person med type 1 kommer i voksen alder. Undersøkelsen er smertefri og kan avdekke tegn til tidligere infarkt, fortykket hjertemuskel eller rytmeforstyrrelser.

Utover det gjøres hjerteutredning bare ved klinisk mistanke. Det kan virke passivt, men er en bevisst avveining: studier har ikke vist at rutinemessig leting etter hjertesykdom hos personer uten symptomer reduserer død, infarkt eller slag, mens den fører med seg stråling, overdiagnostikk og unødvendige inngrep. Til gjengjeld skal terskelen for å henvise være lav når det faktisk er mistanke – og det er nettopp derfor du bør si fra om nye symptomer i stedet for å vente på neste kontroll.

Det du gjør selv

Fysisk aktivitet virker på flere av de fire tallene samtidig, og gevinsten kommer også uten vektnedgang. Har du kjent hjerte- og karsykdom, kjent autonom nevropati eller tidligere stum iskemi, bør du vurderes av lege før du øker aktiviteten vesentlig – se trening ved diabetes.

Vektnedgang gir målbar effekt tidlig: allerede 3 til 5 prosent varig reduksjon bedrer blodsukker, blodfettstoffer og blodtrykk, og målet i strukturerte program er 5 til 10 prosent. Hvordan det ser ut i praksis, står i vektnedgang ved type 2. Kostholdet bygger på de vanlige norske kostrådene med tilpasning av sukker og stivelse, gjennomgått i kosthold ved diabetes.

Én ting kan du derimot droppe: omega-3 i tablettform. Retningslinjen konkluderer med at det ikke er vitenskapelig belegg for at omega-3-tilskudd reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom hos personer med diabetes, verken for dem med eller uten kjent hjertesykdom. Det gjelder tilskudd – ikke fet fisk som mat. Andre tilskudd er vurdert i kanel, krom og magnesium.

Har du allerede gjennomgått et hjerteinfarkt, finner du mer om forløpet og rehabiliteringen på Hjerteinfarkt.com. Resten av senskadene er samlet i oversikten over komplikasjoner ved diabetes.

Vanlige spørsmål

Hvor høyt kan blodtrykket være når man har diabetes?

Blodtrykk over 140/90 mm Hg bør behandles med legemidler, og foreslått behandlingsmål er under 135/85 mm Hg. Målet justeres individuelt: lavere ved nyreskade og hos yngre, høyere hos de eldste og ved plagsomme bivirkninger.

Må alle med diabetes bruke statiner?

Ikke alle, men mange. Anbefalingen gjelder alle med diabetes i alderen 40 til 80 år uten kjent hjerte- og karsykdom når LDL-kolesterol overstiger 2,5 mmol/L, eller når den samlede risikoen er høy. Under 40 år vurderes det individuelt.

Bør jeg ta Albyl-E forebyggende når jeg har diabetes?

Ikke hvis du ikke har kjent hjerte- og karsykdom. Retningslinjen fraråder acetylsalisylsyre som forebygging i den gruppen, fordi gevinsten er liten og blødningsrisikoen reell. Har du hatt infarkt, slag eller TIA, er anbefalingen motsatt. Ta det opp med legen din før du endrer noe.

Kan man få hjerteinfarkt uten brystsmerter ved diabetes?

Ja. Stum iskemi er vanligere ved diabetes, og symptomene kan i stedet være uvanlig tung pust, utmattelse eller dårligere form ved anstrengelse. Ved autonom nevropati er smertesignalene fra hjertet ofte svekket. Nye eller endrede symptomer bør derfor vurderes av lege.