Sukker ved diabetes – kan du spise det?

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Helsedirektoratet setter samme grense for deg som for alle andre: høyst 10 energiprosent fra tilsatt og fritt sukker, som for en voksen tilsvarer omtrent 50 til 70 gram i døgnet, eller 25 til 35 sukkerbiter. Sukkeret skal telles med i måltidet på linje med annet karbohydrat. Én kategori skiller seg ut med et tydeligere råd enn resten: sukkerholdig drikke bør unngås ved diabetes.

Spørsmålet stilles nesten alltid med litt skyld i seg. Mange har fått høre at sukker er det som ga dem sykdommen, og at det nå er utelukket for godt. Ingen av delene stemmer med det som står i den norske retningslinjen. Det som derimot stemmer, er at sukker er karbohydrat i sin raskeste form, at det sjelden kommer alene, og at det er lett å undervurdere hvor mye av det som ligger i ting du ikke opplever som søte.

Ordet «sukker» betyr tre ulike ting

Forvirringen begynner med språket. Når retningslinjen snakker om sukker, mener den tilsatt og fritt sukker: det som er rørt inn i en vare under produksjon eller på kjøkkenet, pluss sukkeret i honning, sirup og ren fruktjuice. Når varedeklarasjonen på pakken snakker om «sukkerarter», mener den alle enkle sukkerarter i varen, enten de er tilsatt eller satt der av naturen selv. Og når du i dagligtale sier sukker, mener du som regel det hvite i posen.

De tre tallene er ikke like, og forskjellen er verdt å kjenne. En liter melk inneholder melkesukker uten at noen har tilsatt noe. En boks hermetiske pærer i egen saft kan ha et høyt tall for sukkerarter og likevel ikke være tilsatt sukker. Skal du finne ut hvilket tall du ser på, er det ingen vei utenom å lese varedeklarasjonen, og der er det alltid linjen for karbohydrater som betyr mest for blodsukkeret.

For kroppen er poenget et annet. Blodsukkeret kjenner ikke forskjell på om glukosen kom fra en kakestykke eller fra brødskiven ved siden av. Det som avgjør forløpet, er hvor raskt karbohydratet frigjøres og hva det kommer sammen med. Det er derfor en skje sukker i grøten sjelden gjør stor skade, mens et glass saft på tom mage gjør det.

Grensen på ti energiprosent – og hva vi faktisk spiser

Ti energiprosent høres strengt ut, men det er samme grense som gjelder for alle nordmenn, og den er ikke satt særskilt for diabetes. For en voksen med et vanlig energibehov betyr det omtrent 50 til 70 gram sukker i døgnet. Regner du om til noe du kan se for deg: 25 til 35 sukkerbiter.

Et tall fra kunnskapsgrunnlaget er verdt å ta med, fordi det dreier bildet. I den generelle norske befolkningen ligger sukkerinntaket blant voksne rundt 7 til 8 energiprosent, altså allerede under grensen, og retningslinjen skriver at det trolig er enda lavere blant personer med diabetes. De store forsøkene som ligger bak anbefalingen, brukte sukkermengder langt over det et norsk kosthold inneholder. Du har med andre ord sannsynligvis mindre å rette opp enn du tror.

Grensen sier heller ingenting om hvordan sukkeret skal fordeles. Femti gram fordelt utover dagen i form av småsøtt mellom måltidene gir et helt annet blodsukkerforløp enn femti gram i én dessert etter middag. Er du usikker på hvor mye du faktisk får i deg, finner du tallene for de vanligste varene i karbohydrattabellen.

Fruktose er ikke et smutthull

«Sukkerfri – søtet med fruktose» har vært et vanlig salgsargument, og logikken virker besnærende: fruktose gir mindre umiddelbar blodsukkerstigning enn vanlig sukker. Den norske retningslinjen lukker likevel døren tydelig. Rådet gjelder alle typer tilsatt og fritt sukker, «inklusivt fruktose», og fruktose skal regnes inn i de samme ti energiprosentene.

Forskningen bak den formuleringen er interessant, og den er ikke entydig i én retning. I forsøk der deltakerne byttet ut stivelse eller vanlig sukker med ren fruktose uten å endre det samlede energiinntaket, gikk HbA1c litt ned og fastende blodsukker viste en tendens til det samme. Men i forsøk der fruktose ble lagt oppå det vanlige kostholdet, steg både kroppsvekt, fastende blodsukker og triglyserider. Retningslinjen peker på at det først og fremst ser ut til å være den ekstra energien som gjør skaden, og at kvaliteten på enkeltstudiene er lav til moderat.

Praktisk oversatt: fruktose er ikke et fripass, men det er heller ingen grunn til å frykte den i frukt. Det er mengden og hva den kommer i tillegg til, som betyr noe – akkurat som for annet sukker.

Frukt og bær: de ti prosentene som skal telles

De norske kostrådene anbefaler to til tre porsjoner frukt og bær daglig, og det rådet gjelder også ved diabetes. Retningslinjen legger likevel til en tilpasning som er lett å overse: frukt og bær inneholder rundt 10 prosent sukker, og den mengden må regnes med når du vurderer hva som passer i måltidet. Bruker du måltidsinsulin, er det dosen som må tilpasses inntaket, og det er noe du går gjennom sammen med legen eller diabetessykepleieren din.

De fleste tåler en fruktporsjon på størrelse med en håndfull, altså et lite eple eller tilsvarende, uten at blodsukkeret stiger for mye. Noen tåler mer. For enkelte gir en håndfull en stor stigning, og da er det den enkeltes egne målinger som avgjør, ikke tabellen. Retningslinjen sier også at bær inneholder mindre sukker enn frukt, mens banan, druer og mango ligger i det øvre sjiktet – tallene for banan og blåbær og jordbær viser forskjellen tydelig.

Ren fruktjuice og fruktbaserte smoothier står i en egen kategori. De gir rask blodsukkerøkning og bør unngås eller begrenses, selv om råvaren er den samme frukten du gjerne kan spise hel.

Sukkerholdig drikke er unntaket uten nyanser

På ett punkt er retningslinjen kategorisk. Sukkerholdig drikke gir ekstra rask blodsukkerstigning samtidig som den ikke gir samme metthetsfølelse som mat i fast form, og den bør derfor unngås ved diabetes. Det er den eneste matvaregruppen som omtales slik.

Årsaken er mekanisk. Det er ingen fiber som bremser, ingen tygging som forsinker, og ingenting som får magesekken til å holde igjen. Karbohydratet passerer og treffer. Rangeringen av de vanligste norske drikkene, fra vann til energidrikk, har vi satt opp i gjennomgangen av drikke ved diabetes.

Hva et høyt sukkerinntak gjør utover blodsukkeret

Anbefalingen handler ikke bare om tallet på måleren. En stor sammenstilling av forsøk på personer både med og uten diabetes fant at et høyt sukkerinntak, sammenlignet med et lavt, ga høyere triglyserider, høyere totalkolesterol og høyere LDL-kolesterol. Effektene var små i absolutte tall, men de gikk alle samme vei, og forfatterne konkluderte med at de var uavhengige av vektendring.

Det er én av grunnene til at sukker behandles for seg i en retningslinje som ellers er lite opptatt av enkeltmatvarer. Blodfettstoffene er det andre settet tall ved diabetes, og de henger tett sammen med risikoen for hjerte- og karsykdom. Hvordan blodtrykk og kolesterol følges opp ved diabetes, står i artikkelen om de to andre tallene.

Slik gjør du det i praksis

Det finnes noen grep som virker for de fleste, og de har til felles at de endrer forløpet uten å kreve at du dropper noe.

• Legg det søte til et måltid i stedet for å spise det alene. Fett, protein og fiber i resten av måltidet bremser opptaket, som forklart i gjennomgangen av fiber, fett og protein.
• Tell sukkeret som karbohydrat, ikke som en egen kategori. For deg som bruker måltidsinsulin er dette hele poenget, og fremgangsmåten står i karbohydrattelling steg for steg.
• Del opp. En halv porsjon dessert etter middag gir et annet forløp enn en hel på tom mage klokken ni om kvelden.
• Beveg deg etterpå. En rolig gåtur etter måltidet demper toppen målbart for mange.
• Bytt drikken først. Det er der den største gevinsten ligger, og den krever minst av deg.

Skal du bake eller lage noe søtt uten sukker, er ikke svaret nødvendigvis mindre karbohydrat – melet teller også. Det gjelder både sjokoladekake uten sukker og resten av bakesortimentet. Vil du erstatte sukkeret med noe annet, går vi gjennom hva myndighetene sier om søtstoff i en egen artikkel, og hva merkingen «sukkerfri» juridisk innebærer, står under lightprodukter og «sukkerfri».

Til sist en ting som ofte glemmes i denne sammenhengen: raskt sukker er ikke bare et problem. Ved føling er det nøyaktig det du trenger, og da er druesukker, saft eller sukkerholdig brus riktig valg. Resten av kostholdsbildet, med tallerkenmodellen og de fire anbefalte kostmønstrene, ligger samlet i seksjonen om kosthold ved diabetes.

Vanlige spørsmål

Kan man spise sukker når man har sukkersyke?

Ja. Helsedirektoratet anbefaler samme grense som for befolkningen ellers: høyst 10 energiprosent fra tilsatt og fritt sukker, omtrent 50 til 70 gram i døgnet for en voksen. Sukkeret skal telles med i måltidet, og sukkerholdig drikke bør unngås.

Hvor mye sukker kan jeg spise per dag?

Omtrent 50 til 70 gram, som tilsvarer 25 til 35 sukkerbiter. Det er en grense for tilsatt og fritt sukker, ikke for alt sukker i maten. Gjennomsnittlig inntak blant voksne i Norge ligger allerede under grensen, rundt 7 til 8 energiprosent.

Er fruktose bedre enn vanlig sukker ved diabetes?

Nei, ikke som erstatning. Retningslinjen regner fruktose inn i den samme grensen på ti energiprosent. Forsøk der fruktose erstattet annet karbohydrat uten å øke energiinntaket, viste små gunstige utslag, men forsøk der fruktose kom i tillegg, viste økt vekt, blodsukker og triglyserider.

Må jeg slutte å spise frukt?

Nei. To til tre porsjoner frukt og bær daglig gjelder også ved diabetes. Frukt og bær inneholder rundt 10 prosent sukker, og den mengden skal regnes med i måltidet. Ren juice og smoothie er noe annet og bør begrenses.