Periodisk faste og blodsukker – 5:2, 16:8 og hvem som bør la være

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Periodisk faste er ikke omtalt i Helsedirektoratets retningslinje for diabetes. Verken 5:2, 16:8 eller andre varianter er vurdert, og det finnes derfor ingen norsk anbefaling å vise til – verken for eller imot. Det er det ærligste svaret, og det er utgangspunktet for alt annet på denne siden.

Det betyr ikke at vi ikke vet noe. Vi vet en god del om hva som avgjør vekttap, vi har en tydelig norsk liste over hvem som ikke bør faste med diabetes, og vi vet hva som skjer med blodsukkeret hos den som bruker insulin eller blodsukkersenkende tabletter og lar være å spise. De tre tingene til sammen gir et brukbart grunnlag for å bestemme seg.

Hva 5:2 og 16:8 er

De to vanligste variantene gjør det samme på ulike måter. Ved 5:2 spiser du som vanlig fem dager i uken og sterkt redusert på to. Ved 16:8 legger du alle måltidene innenfor et vindu på åtte timer og lar de øvrige seksten være uten mat – i praksis oftest ved å droppe frokosten eller kveldsmaten.

Felles for dem er at de ikke sier noe om hva du spiser, bare når. Det er både styrken og svakheten. Styrken er at regelen er enkel å huske. Svakheten er at et måltidsvindu ikke i seg selv gjør maten sunnere, og at en del ender opp med å spise omtrent like mye som før.

Det finnes også mellomvarianter, som å faste annenhver dag eller å legge et kortere spisevindu bare på hverdager. For blodsukkeret er det likevel ikke navnet på metoden som betyr noe, men to ting: hvor lenge det går mellom måltidene, og hvilken behandling som virker i kroppen din i mellomtiden. Det er de to spørsmålene resten av denne artikkelen handler om, og de har ulike svar ved type 1 og type 2.

Hva vi kan si med dekning

Retningslinjen er klar på hva som driver vekttap: graden av energiunderskudd. Sammensetningen av kosten – hvor mye fett, karbohydrat og protein – har vist seg å ha lite å si så lenge energireduksjonen er den samme, og ulike diettprinsipper har ikke vist forskjellige effekter på varig vekttap målt over to år eller mer.

Overført til periodisk faste betyr det: hvis metoden gjør at du spiser mindre i løpet av uken, vil den virke omtrent som andre måter å spise mindre på. Hvis den ikke gjør det, virker den ikke. Retningslinjen legger til en setning som er verdt å ta med seg her: det beste kostholdet for vektreduksjon er det du greier å gjennomføre og etablere som varig vane, og som samtidig dekker behovet for alle næringsstoffer.

Ved type 2 er det vekten som flytter tallene mest. Målet er 5–10 prosent varig vektreduksjon, og allerede 3–5 prosent gir klinisk nyttig bedring av blodsukker, blodfettstoffer og blodtrykk. Utgangspunktet finner du i BMI og midjemål, og de dokumenterte grepene i vektnedgang ved type 2.

Hva som skjer i kroppen når du ikke spiser

Mellom måltidene holdes blodsukkeret oppe av leveren, som frigjør glukose fra lagrene sine. Hos friske reguleres dette finstilt av insulin og andre hormoner, og blodsukkeret holder seg stabilt gjennom en natt uten mat. Hele samspillet er beskrevet i slik regulerer kroppen blodsukkeret.

Ved diabetes svikter denne finstillingen. Hos den som bruker insulin eller tabletter som øker insulinproduksjonen, fortsetter legemidlet å virke selv om maten uteblir, og da kan blodsukkeret falle for lavt. Hos den som har lite egen insulinproduksjon, kan det motsatte skje: leveren fortsetter å lage glukose, og verdiene stiger i stedet. Hva som er normalt til ulike tider, står i hva er normalt blodsukker.

Det som uansett gjelder ved type 1: kroppen trenger insulin hele døgnet, også når du ikke spiser. Grunndekningen skal ligge der, og å kutte insulinet fordi maten uteblir er en av de farligste misforståelsene som finnes.

Hvem som ikke bør faste

Her har vi faktisk en norsk kilde, selv om den handler om ramadan. Helsedirektoratets liste over hvem som ikke bør faste under ramadan, er den nærmeste faglige rettesnoren vi har for faste ved diabetes i det hele tatt, og den er verdt å lese uavhengig av religion.

• Personer med diabetes type 1.
• Personer med dårlig regulert diabetes.
• Personer som har hatt alvorlig lavt blodsukker eller syreforgiftning de siste tre månedene.
• Gravide.
• Personer med hjerte- og karsykdom.
• Personer med nyresvikt.
• Personer som utfører hardt fysisk arbeid.

For velregulert type 2 sier retningslinjen derimot at faste er mulig å gjennomføre, også for den som bruker blodsukkersenkende tabletter – men at det krever planlegging, kunnskap og råd fra lege om hvordan kost og medisiner tilpasses. Tilrettelagt undervisning og oppfølging før, under og etter fasten ser ut til å ha positiv effekt på blodsukkerkontrollen. Væskeinntaket må vektlegges særskilt.

Hele gjennomgangen av fastemåneden står i ramadan med diabetes, og begrunnelsen for at type 1 frarådes, i faste ved type 1. Merk at dette er råd, ikke forbud – avgjørelsen tas sammen med legen din.

Medisinene: det som må avklares først

Dette er den delen som avgjør om faste er trygt for akkurat deg, og den kan ikke besvares av en nettside.

Praktisk betyr det at samtalen med legen bør handle om tre ting: hvilke av medisinene dine som kan gi lavt blodsukker, hva du gjør hvis det skjer, og hvordan du sikrer nok væske. Førstehjelpen ved føling står i slik behandler du føling.

Er det noe eget ved å droppe frokosten?

16:8 betyr i praksis som regel at frokosten faller bort. Det er verdt å tenke over, for frokosten er også det måltidet som setter rammen for resten av dagen for mange – både når det gjelder blodsukker og når det gjelder hva man ender opp med å spise senere. Det er tema i frokost for stabilt blodsukker.

Spørsmålet om hvor mange måltider som er riktig, er beslektet, og svaret der er det samme: det finnes ingen norsk anbefaling om et bestemt antall måltider ved diabetes. Argumentene for og imot mellommåltider har vi samlet i mellommåltider – trenger du dem?.

Når faste blir noe annet

Et forbehold som fortjener plass. Retningslinjen ber om at risikoen for å utvikle en spiseforstyrrelse vurderes før man går inn i strenge kostopplegg, og periodisk faste har et regelverk som for noen ligner på det man skal vokte seg for: faste tidsvinduer, dager som er «lovlige» og «ulovlige», og en opplevelse av kontroll knyttet til å la være å spise.

Har du eller har du hatt et anstrengt forhold til mat, er dette en grunn til å velge noe annet. Ved diabetes finnes det i tillegg en særegen form for spiseforstyrrelse knyttet til insulin, og den er beskrevet i spiseforstyrrelser og diabulimi.

Bedre dokumenterte veier til det samme

Er målet vektnedgang eller bedre blodsukker, finnes det metoder med langt mer dokumentasjon bak seg. Et strukturert livsstilsbehandlingsprogram over minst seks måneder er en sterk anbefaling ved type 2 med overvekt, og det er noe du kan be fastlegen om å vurdere. Ønsker du et raskere og mer intensivt opplegg, er lavkaloridiett med tett oppfølging den best undersøkte metoden; den går vi gjennom i lavkaloridiett og remisjon, og hva som faktisk menes med at sykdommen går tilbake, i remisjon ved type 2.

Vil du heller endre hva du spiser enn når, er middelhavskost det best dokumenterte kostmønsteret ved diabetes. Effekten på langtidsblodsukkeret måles uansett på samme måte, med HbA1c-prøven, og resten av rådene henger sammen i kostholdsseksjonen.

Vanlige spørsmål

Er periodisk faste anbefalt ved diabetes?

Nei, men det er heller ikke frarådet generelt. Helsedirektoratets retningslinje omtaler ikke 5:2, 16:8 eller andre former for periodisk faste ved diabetes, så det finnes ingen norsk anbefaling å bygge på. Det som er dokumentert, er at energiunderskuddet avgjør vekttapet, uansett hvordan det oppnås.

Kan jeg faste når jeg har diabetes type 1?

Helsedirektoratet skriver at personer med type 1 ikke bør faste under ramadan, og det er den nærmeste norske rettesnoren vi har. Kroppen trenger insulin hele døgnet, også når du ikke spiser, og risikoen for både lavt blodsukker og syreforgiftning gjør dette til noe som eventuelt må planlegges tett sammen med diabetesteamet ditt.

Hva skjer med blodsukkeret når jeg ikke spiser?

Leveren frigjør glukose fra lagrene og holder blodsukkeret oppe. Bruker du insulin eller sulfonylurea, fortsetter legemidlet å virke selv om maten uteblir, og da kan blodsukkeret falle for lavt. Har du lite egen insulinproduksjon, kan verdiene i stedet stige.

Hjelper 16:8 mot høyt langtidsblodsukker?

Det finnes ingen norsk vurdering av det. Går du ned i vekt, vil HbA1c som regel bedre seg, men det gjelder uansett hvordan vekttapet oppnås. Retningslinjen oppgir at kostendringer i seg selv vanligvis gir omkring 11 mmol/mol i reduksjon.