Den norske retningslinjen for diabetes har ingen naturmidler i behandlingen, og det finnes ikke et plantepreparat som kan erstatte insulin eller blodsukkersenkende legemidler. Den største faren er sjelden selve produktet – det er at noen slutter med behandlingen som virker mens de prøver det. Ved type 1 kan det bli livstruende i løpet av få dager.
Markedet er stort, og språket er gjennomtenkt. «Naturlig», «uten bivirkninger», «slik leger ikke vil du skal vite». Noen av produktene er harmløse og dyre. Noen få er direkte farlige. Under går vi gjennom hva som faktisk kan gå galt, hvordan du kjenner igjen de verste påstandene, og hva du gjør hvis du allerede har begynt på noe.
Det korte svaret
- Kan naturmidler erstatte medisiner?
- Nei. Ingen slike produkter har dokumentasjon i nærheten av det legemidler har.
- Ved type 1
- Insulin er livsnødvendig. Å utsette eller redusere dosen på egen hånd kan gi syreforgiftning.
- Den vanligste skaden
- Utsatt behandling. Månedene går, og blodsukkeret ligger høyt hele tiden.
- Den undervurderte risikoen
- Samspill med legemidlene du allerede bruker
- Ved kjøp fra utlandet
- Ingen norsk myndighet har kontrollert hva som er i pakken
- Akutt
- Magesmerter, tung pust og acetonlukt av pusten: ring 113
Hva et «naturmiddel» er i norsk regelverk
Ordet har ingen egen juridisk betydning. Produktene som selges under den merkelappen, er som regel kosttilskudd, altså næringsmidler. De må være trygge å spise, men de går ikke gjennom den dokumentasjonen av effekt og sikkerhet som kreves av et legemiddel før det kan selges.
Det er heller ikke tillatt å markedsføre mat med påstander om at den forebygger eller behandler sykdom. Når en nettbutikk likevel skriver at produktet «normaliserer blodsukkeret», har de brutt en regel. Det er et nyttig signal: selgeren som er villig til å bryte markedsføringsreglene, er ikke nødvendigvis nøye med innholdet i kapslene heller.
Et lite skille er verdt å ta med. Noen planteprodukter er registrert som tradisjonelle plantelegemidler. Da er kvaliteten kontrollert, men godkjenningen bygger på lang tids bruk, ikke på dokumentert effekt ved en bestemt sykdom. Ingen av dem er godkjent som behandling av diabetes.
Den farligste påstanden: at du kan slutte med medisinene
Alle andre problemer på denne siden blekner mot dette ene. Når et produkt selges med budskapet om at du kan trappe ned eller slutte med tablettene, er skaden allerede i gang – uavhengig av om kapslene inneholder noe virksomt.
Grunnen er at høyt blodsukker over tid ikke gjør vondt. Du merker ikke at netthinnen, nyrene og nervene belastes. Et halvt år med et blodsukker som ligger for høyt, gir ingen symptomer som stopper deg, men det teller. Det er derfor behandlingen ved type 2 skal justeres minst hver tredje måned når målet ikke nås – ikke settes på pause. Trappen av tiltak og legemidler står i artikkelen om behandlingstrappen ved type 2.
Regelen er enkel og har ingen unntak: endre aldri på medisinene dine, og slutt aldri med dem, uten å ha snakket med legen din først. Vil du prøve noe, er det fullt mulig å ta det opp – legen din har hørt spørsmålet før.
Ved type 1 er insulin ikke valgfritt
Har du diabetes type 1, lager ikke kroppen insulin lenger. Uten tilført insulin begynner kroppen å bryte ned fett i stedet, og det danner syrer i blodet. Tilstanden heter ketoacidose, og den kan utvikle seg på timer til dager. Tegnene er magesmerter, tydelig sykdomsfølelse, kvalme, tørste, rask og tung pust og en fruktaktig acetonlukt fra pusten. Dette er en akuttilstand: ring 113. Ved alvorlig føling, der personen er forvirret eller bevisstløs, gjelder glukagon og 113 – og en bevisstløs person skal aldri få mat eller drikke i munnen.
Ingen produkter som selges som naturmidler kan ta insulinets plass. Det gjelder også når nettsiden viser til studier: en studie på blodsukker hos personer med type 2 sier ingenting om en kropp som ikke produserer insulin i det hele tatt. Hva som skjer i kroppen underveis, har vi beskrevet i artikkelen om ketoacidose og hyperosmolar tilstand.
Når et produkt faktisk senker blodsukkeret
Det finnes historier om folk som har fått overraskende lave verdier etter å ha begynt på et tilskudd. Det høres ut som en bekreftelse på at produktet virker. Det er også den situasjonen der du bør være mest på vakt.
Et produkt som senker blodsukkeret merkbart, gjør det fordi det inneholder noe med den virkningen. Da er spørsmålet hva det er, hvor mye det er, og om mengden er den samme i neste boks. Kosttilskudd kjøpt fra utenlandske nettsteder er ikke kontrollert av norske myndigheter, og varedeklarasjonen er ikke noen garanti for hva som faktisk er oppi.
Konsekvensen er konkret. Et ukjent blodsukkersenkende stoff på toppen av insulin eller sulfonylurea kan gi føling, og dosen er umulig å styre når du ikke vet hva du får. Slik behandler du en føling som først har oppstått: reglene står i 15-regelen.
Samspillet med medisinene du allerede bruker
Planteprodukter er ikke inaktive. Flere av dem påvirker enzymene i leveren som bryter ned legemidler, og da endres mengden legemiddel i kroppen din – opp eller ned. Johannesurt er det mest kjente eksempelet, og den svekker effekten av en lang rekke legemidler.
Dette treffer folk med diabetes ekstra ofte, rett og slett fordi mange bruker flere medisiner samtidig: blodsukkersenkende legemidler, blodtrykksmedisin og statin. Jo flere preparater, desto større er sjansen for at et tilskudd griper inn et sted.
Ta med boksene, eller et bilde av dem, neste gang du er på apoteket. De kan slå opp interaksjoner på minuttet, og det koster ingenting. Har du time hos fastlegen, hører listen hjemme på årskontrollen sammen med resten av det du bruker.
«Kurert på 30 dager» – og hva som egentlig skjer
Historiene følger en mal: noen hadde høyt blodsukker, begynte på et produkt, og har nå normale verdier uten medisiner. Ofte er historien sann på et vis. Den mangler bare det som skjedde ved siden av.
Diabetes kan ikke kureres. Type 2 kan derimot gå i remisjon: blodsukkeret holder seg normalt uten blodsukkersenkende legemidler, men anlegget er der fortsatt, og tilstanden kan snu igjen. Det er dokumentert at dette skjer, og vi vet hva som driver det – vektreduksjon. Kortere sykdomsvarighet og større vekttap øker sannsynligheten.
Og her er poenget: den som starter på et kurprodukt, legger som regel om kostholdet samtidig, kutter snacks og begynner å gå turer. Allerede 3 til 5 prosent varig vektreduksjon gir klinisk nyttig bedring av blodsukker, blodfettstoffer og blodtrykk. Det er den endringen som gir resultatet. Kapslene får æren. Hvor mye som skal til, har vi regnet på under vektnedgang ved type 2.
Slik kjenner du igjen en useriøs påstand
- Produktet lover at du kan slutte med eller trappe ned medisiner.
- Ordet «kur» brukes om diabetes, eller det påstås at sykdommen forsvinner helt.
- Det hevdes at legene, myndighetene eller legemiddelindustrien skjuler noe.
- Dokumentasjonen består av kundehistorier og bilder av blodsukkerapparater, ikke av studier.
- Det er tidspress: rabatten går ut i kveld, eller det er «få igjen på lager».
- Produktet skal hjelpe mot alt – blodsukker, vekt, søvn, ledd og energi på én gang.
- Selgeren er et utenlandsk nettsted uten adresse, uten navn på ansvarlig og uten mulighet for å klage.
Treffer to eller flere av punktene, er sannsynligheten stor for at pengene er den minste kostnaden. Vil du sjekke noe du har sett, er både fastlegen, diabetessykepleieren og apoteket gode adresser. De blir ikke fornærmet av spørsmålet.
Det som faktisk virker
Det er lett å bli sittende igjen med en følelse av at ingenting hjelper. Det stemmer ikke. Tiltakene med best dokumentasjon er bare mindre spektakulære enn en kapsel.
Kosten som helhet betyr mest. Helsedirektoratet anbefaler fire kostmønstre ved type 2: middelhavskost, moderat karbohydratredusert kost, kost med lav glykemisk indeks og vegetarisk kosthold. Rikelig med grønnsaker, daglig bær og frukt, belgvekster, fullkorn, fisk framfor rødt kjøtt og begrenset tilsatt sukker går igjen i alle fire. Hele gjennomgangen ligger i kosthold ved diabetes, og resten av seksjonen om kosthold tar måltidene ett for ett.
Fysisk aktivitet virker på blodsukkeret uavhengig av om vekten går ned, og en rolig gåtur etter måltidet er det enkleste stedet å begynne. Vil du se om noe av det du gjør har effekt, er det ikke kundehistorier som gir svaret, men HbA1c-prøven hos fastlegen. Har du et eldre svar oppgitt i prosent, regner du det om i HbA1c-kalkulatoren.
Og om du fristes av noe fra hylla: de tre mest solgte tilskuddene har vi gått gjennom hver for seg i artikkelen om kanel, krom og magnesium. Konklusjonen der er ikke at alt er svindel – den er at vi ikke har tall vi kan stå for.
Vanlige spørsmål
Finnes det naturmidler som kan kurere diabetes?
Nei. Diabetes kan ikke kureres, og ingen kosttilskudd eller plantepreparater er godkjent som behandling av sykdommen i Norge. Type 2 kan gå i remisjon, men det oppnås gjennom vektreduksjon og endret kosthold, ikke gjennom et produkt du kjøper.
Kan jeg ta kosttilskudd samtidig med metformin?
Ofte går det helt fint, men det må sjekkes i hvert enkelt tilfelle. Flere planteprodukter påvirker hvordan kroppen bryter ned legemidler. Ta med boksene til apoteket eller fastlegen, så kan de slå opp om noe av det du bruker gir en kjent interaksjon.
Hva gjør jeg hvis blodsukkeret faller etter at jeg har begynt med et tilskudd?
Behandle følingen først, etter 15-regelen, og slutt så med tilskuddet. Ta deretter kontakt med fastlegen og ta med produktet. Gjentatte lave verdier etter oppstart kan bety at produktet inneholder noe blodsukkersenkende, og da bør legen din vite om det.
Er «naturlig» det samme som trygt?
Nei. Planter inneholder virkestoffer, og et stoff som er sterkt nok til å påvirke blodsukkeret, er også sterkt nok til å gi bivirkninger. Mengden i et kosttilskudd er dessuten ikke styrt på samme måte som i et legemiddel.
Bør jeg si fra til legen at jeg bruker tilskudd?
Ja, alltid. Legen trenger hele listen for å tolke prøvesvar og for å velge riktig behandling. Det er ingen som skal irettesette deg for det – de fleste bruker noe, og informasjonen er til for din skyld.
Kilder og mer informasjon
- Nasjonal faglig retningslinje for diabetes – behandling, levevaner og oppfølging ved diabetes type 1 og type 2
- Helsedirektoratet – kostrådene og de anbefalte kostmønstrene ved diabetes type 2
- Direktoratet for medisinske produkter – regelverket for legemidler og plantebaserte preparater
- Mattilsynet – regelverket for kosttilskudd og forbudet mot medisinske påstander om mat
- Diabetesforbundet – praktiske råd og informasjon om behandling ved diabetes
Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege.