Kanel, krom og magnesium – hva sier forskningen?

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Ingen av de tre står oppført som behandling i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes. Diabetesforbundet oppsummerer kanelstudiene med at de fleste av dem konkluderer med at kanel ikke har ønsket effekt, og skriver om krom at tilskudd bare hjelper dem som har et dårlig kosthold fra før. For magnesium har vi ingen kilde som tallfester noe, og da setter vi ikke noe tall. Det retningslinjen derimot har vurdert, er kostfiber, marine omega-3-fettsyrer og nøtter.

Hyllene på helsekostbutikken og apoteket er fulle av bokser som lover jevnere blodsukker. De tre navnene over går igjen oftest. Spørsmålet folk stiller er rimelig nok: virker det, eller er det bortkastede penger? Det ærlige svaret er mer sammensatt enn ja og nei, og det handler like mye om hvordan slike produkter er regulert som om hva studiene viser.

Tilskudd er mat, ikke legemiddel

Kosttilskudd selges i Norge som næringsmidler. De går ikke gjennom den samme godkjenningen som et legemiddel, der effekt og sikkerhet må dokumenteres før produktet kan omsettes. Det er heller ikke tillatt å markedsføre mat med påstander om at den forebygger eller behandler sykdom.

Det betyr to ting i praksis. For det første: at et produkt står i hylla, er ingen kvalitetsstempel på at det virker mot diabetes. For det andre: når en nettbutikk likevel skriver at kapslene «regulerer blodsukkeret», har de trådt over en grense de ikke har lov til å tråkke over. Da sier annonsen mer om selgeren enn om innholdet. Vi har skrevet mer inngående om de groveste utslagene av dette i artikkelen om «naturmidler mot diabetes».

Det er også verdt å merke seg hva fraværet av en anbefaling betyr. At en retningslinje ikke nevner kanel, betyr sjelden at noen har konkludert med at kanel er skadelig. Det betyr at kunnskapsgrunnlaget ikke er sterkt nok til at et fagpanel vil legge en anbefaling på det – en helt annen konklusjon enn «virker ikke», men også en helt annen enn «virker».

Kanel

Kanel er det tilskuddet som har fått mest oppmerksomhet, og påstandene spenner fra det beskjedne til det ville. Diabetesforbundet oppsummerer forskningen slik: studiene gir ikke noe entydig svar, og de fleste av dem konkluderer med at kanel ikke har ønsket effekt – verken på blodsukkeret eller på kolesterolet. Studiene er gjennomgående små, korte og gjort med ulike mengder og ulike typer kanel, og det er en stor del av forklaringen på at bildet spriker.

Å bruke kanel i moderate mengder er ikke skadelig, så her er det opp til den enkelte. Kanel i havregrøten er hyggelig, det koster ingenting og det erstatter ofte litt sukker eller syltetøy. Den gevinsten er reell, men den kommer fra det du lar være å spise, ikke fra kanelen.

Mengden fortjener likevel en advarsel, og den handler ikke om blodsukkeret. Kanel inneholder kumarin, som er skadelig for leveren i store mengder. Ren kanel bør derfor ikke overskride 1 gram per dag, altså en halv til en teskje – og kapsler med kanelpulver kommer fort over det. Noen kapsler inneholder et vandig kanelekstrakt i stedet for pulver, og der er kumarinet fjernet; da er mengdebegrensningen mindre viktig, og anvisningen på pakken kan følges. Bruker du kanel som tilskudd over tid, ta det opp på årskontrollen sammen med resten av det du bruker.

Krom

Krom er et av de mest populære kosttilskuddene blant folk med diabetes, og Diabetesforbundet skriver rett ut at populariteten er større enn virkningen skulle tilsi. Argumentet for tilskudd bygger på at kroppen trenger krom for å omsette karbohydrat og fett.

Studiene spriker. Noen finner at kromtilskudd bedrer insulinfølsomheten eller senker fastende glukose; andre finner ingen effekt i det hele tatt. Her ligger det mest nyttige funnet: studiene som finner en effekt, bruker ofte høyere doser, og deltakerne har gjerne et dårlig kosthold i utgangspunktet. Kromtilskudd hjelper med andre ord bare dem som spiser dårlig fra før – jo bedre du spiser, desto mindre er det igjen å hente. Ølgjær, østers, lever og poteter er de rikeste kildene i maten, og sjømat, helkorn, ost og kjøtt er også gode.

Hvor mye kroppen faktisk trenger, er ikke sikkert kjent, men et sted mellom 50 og 200 mikrogram er anbefalt. Sikkerheten ved å ta krom som tilskudd over lengre tid er heller ikke avklart. Og er det søtsuget du vil til livs, er dette verdt å ta med: et svingende blodsukker kan i seg selv gi økt søtsug. Da er jevnere regulering gjennom dagen et mer treffsikkert tiltak enn en kapsel.

Magnesium

Magnesium skiller seg litt fra de to andre, fordi det her finnes et reelt medisinsk spørsmål under overflaten: lavt magnesiumnivå i blodet er en tilstand legen kan måle og behandle. Det er noe annet enn å ta magnesium «for blodsukkeret».

Skillet er viktig. Har du en påvist mangel, er behandlingen av mangelen legens bord, og den har sin egen begrunnelse. Har du ikke det, finnes det ikke grunnlag i den norske retningslinjen for å anbefale magnesium som blodsukkersenkende tiltak. Magnesium er også den av de tre der vi har minst å støtte oss på: vi har ingen kilde som sier hva tilskudd gjør med blodsukkeret, og da skriver vi ikke et tall.

Magnesium tas dessuten ofte sammen med flere andre produkter, uten at legen vet om det. Ta med boksene neste gang du er hos fastlegen, eller vis dem på apoteket. Det tar to minutter, og er den eneste måten noen kan se hele bildet på.

Det retningslinjen faktisk har vurdert

Her skiller dette nettstedet lag med mye av det som er skrevet om tilskudd og diabetes. Helsedirektoratet har nemlig gått systematisk gjennom flere kost- og tilskuddsspørsmål, og konklusjonene er konkrete. De handler bare ikke om de tre produktene som selges mest.

Legg merke til fiberraden. Den viser den største enkelteffekten på denne siden, og den kommer fra vanlig mat: grove kornprodukter, belgvekster, grønnsaker, bær og nøtter. Anbefalingen ved diabetes er 25 til 45 gram fiber om dagen, altså høyere enn de 25 til 35 gramene som gjelder befolkningen ellers. Hvordan fiber, fett og protein trekker i hver sin retning gjennom et måltid, går vi gjennom i artikkelen om fiber, fett og protein.

Omega-3-raden er like lærerik, men på en annen måte. Her fantes det en Cochrane-gjennomgang, og den fant en effekt på blodfettstoffene – men ingen effekt på langtidsblodsukkeret. Konklusjonen ble at man verken ser grunn til å anbefale eller å advare mot slike tilskudd ved type 2. Den typen svar er langt vanligere i faglitteraturen enn et rungende ja eller nei.

Nøtteraden viser hvor små tallene fort blir. En reduksjon på 0,07 prosentpoeng i HbA1c er knapt målbar for den enkelte. Nøtter hører likevel hjemme i kostholdet som fettkilde, og karbohydratinnholdet er lavt – tallene finner du under karbohydrater i nøtter.

Metformin og vitamin B12

Det finnes ett tilskuddsspørsmål ved diabetes som faktisk står i retningslinjen, og det er ikke noe av det som selges som blodsukkerregulerende. Blant de kjente ulempene ved metformin er vitamin B12-mangel.

Dette er verdt å vite av to grunner. Metformin er førstevalget ved type 2, så det gjelder mange. Og symptomene på B12-mangel – tretthet, prikking og nummenhet i hender og føtter – ligner på både høyt blodsukker og begynnende nerveskade. Det er en forveksling som kan koste tid.

Løsningen er ikke å begynne på B12 på egen hånd. Den er å nevne det for fastlegen, som kan ta en blodprøve og vurdere om det er noe der. Skulle det vise seg å være mangel, er den enkel å behandle. Og uansett hva svaret blir: endre aldri på metformindosen din uten å snakke med legen først.

Slik leser du en tilskuddspåstand

Du trenger ikke være forsker for å sortere de fleste påstandene du møter. Fire spørsmål tar deg langt.

• Hvor stor er effekten, i tall? «Bedrer blodsukkeret» betyr ingenting. 0,07 prosentpoeng HbA1c betyr noe – nemlig at effekten er for liten til å merkes.
• Hvor mange, og hvor lenge? Tretti personer i åtte uker er en pilotstudie, ikke et svar. Diabetes varer resten av livet.
• Sammenlignet med hva? Uten en kontrollgruppe måler en tilskuddsstudie mest at deltakerne passer bedre på kostholdet mens de er med.
• Hva lover annonsen? Står det at produktet kan erstatte medisiner, eller at diabetes kan gå over, er det ikke en overdrivelse. Det er en påstand som ikke er lov å komme med.

Det siste punktet er det som gjør skade. Diabetes kan ikke kureres. Type 2 kan gå i remisjon, der blodsukkeret holder seg normalt uten blodsukkersenkende legemidler – men det er en tilstand som kan snu, ikke en avsluttet sykdom, og den oppnås gjennom vektreduksjon og endret kosthold, ikke gjennom kapsler.

Det som virker mer enn noe tilskudd

Om du leser bort alt det usikre, står det igjen en kort liste med tiltak der dokumentasjonen faktisk er god, og der effektene er store nok til å merkes på prøvesvaret.

Vekt er det tyngste. Allerede 3 til 5 prosent varig vektreduksjon gir klinisk nyttig bedring av blodsukker, blodfettstoffer og blodtrykk, og målet i retningslinjen er 5 til 10 prosent for dem som har type 2. Større vektreduksjon gir større effekt. Vi har regnet på hva dette betyr i kilo i artikkelen om vektnedgang ved type 2.

Kostmønsteret er det nest tyngste. Fire retninger er anbefalt ved type 2: tradisjonell middelhavskost, moderat karbohydratredusert kost, kost med lav glykemisk indeks og vegetarisk kosthold. Alle fire er forenlige med de norske kostrådene, og hovedlinjene er de samme i alle: mye grønnsaker, daglig bær og frukt, belgvekster, fullkorn, fisk framfor rødt kjøtt og begrenset tilsatt sukker. Hele bildet står i kosthold ved diabetes, og resten av seksjonen om kosthold går gjennom måltidene ett for ett.

Fysisk aktivitet er det tredje, og det virker uavhengig av vekten. Kom i gang-rådene står i artikkelen om trening ved diabetes.

Målet du styrer etter, er HbA1c, som for de fleste ligger omkring 53 mmol/mol (7 %). Det er ikke det samme målet for alle – alder, sykdomsvarighet, andre sykdommer og risiko for føling flytter det, og lavest mulig er ikke best. Har du et gammelt prøvesvar oppgitt i prosent, kan du regne det om i HbA1c-kalkulatoren. Vil du se hvilke kilder vi har brukt og hvordan vi faktasjekker, ligger det samlet under kilder og faktasjekk.

Vanlige spørsmål

Hjelper kanel mot høyt blodsukker?

Trolig ikke. Studiene gir ikke noe entydig svar, og de fleste av dem konkluderer med at kanel ikke har ønsket effekt på blodsukker eller kolesterol. Kanel er heller ikke tatt inn i den norske retningslinjen. Som krydder på maten er kanel trygt i moderate mengder, men ren kanel bør ikke overskride 1 gram om dagen, fordi kumarinet i kanel er skadelig for leveren i store mengder.

Bør jeg ta krom- eller magnesiumtilskudd hvis jeg har diabetes?

Kromtilskudd hjelper ifølge Diabetesforbundet bare dem som har et dårlig kosthold fra før, og spiser du variert, får du nok krom fra maten. For magnesium finnes det ikke grunnlag i retningslinjen for å anbefale det som blodsukkersenkende tiltak, og påvist magnesiummangel er en sak for legen. Bruker du tilskudd allerede, ta dem med og vis dem til fastlegen eller på apoteket.

Kan kosttilskudd erstatte metformin eller insulin?

Nei. Ingen kosttilskudd har dokumentasjon i nærheten av det blodsukkersenkende legemidler har, og ved type 1 er insulin livsnødvendig. Slutt aldri med et legemiddel, og endre aldri dosen, uten å snakke med legen din først.

Trenger jeg B12-tilskudd når jeg bruker metformin?

Kanskje, men det er legen som avgjør. Vitamin B12-mangel er en kjent ulempe ved metformin, og den påvises med en blodprøve. Nevn det på neste kontroll, særlig hvis du kjenner tretthet eller prikking i hender og føtter.

Finnes det tilskudd som faktisk er vurdert ved diabetes?

Ja. Helsedirektoratet har vurdert kostfiber, marine omega-3-fettsyrer, nøtter og belgvekster. Fiber kom best ut, med gjennomsnittlig 0,55 prosentpoeng lavere HbA1c i den gjennomgåtte meta-analysen. For omega-3 var konklusjonen at man verken anbefaler eller advarer.