Søtstoff – er de trygge ved diabetes?

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

Energifrie søtstoffer kan brukes som erstatning for tilsatt og fritt sukker. Det er ikke en nettdebatt, det er ordlyden i Nasjonal faglig retningslinje for diabetes, med det forbeholdet at mengden holder seg innenfor det akseptable daglige inntaket europeiske helsemyndigheter har fastsatt. Samtidig er kunnskapsgrunnlaget tynnere enn både tilhengerne og motstanderne pleier å innrømme.

Få emner i diabeteskostholdet utløser like sterke meninger med like svakt belegg. På den ene siden står påstander om at søtstoff er farligere enn sukkeret de erstatter. På den andre står forventninger om vektnedgang og bedre blodsukker som forskningen ikke har klart å bekrefte. Det som faktisk står i kildene, ligger et stykke fra begge.

Hva myndighetene faktisk sier

Listen over kjennetegn ved kostholdet ved diabetes slutter med to setninger som hører sammen: begrenset inntak av alle typer tilsatt og fritt sukker, inkludert fruktose – og deretter at energifrie søtstoffer kan erstatte sukker. Rekkefølgen er ikke tilfeldig. Søtstoffene presenteres ikke som noe sunt i seg selv, men som et alternativ til noe man ønsker mindre av.

Formuleringen er en «kan», ikke en «bør». Ingen anbefaler deg å begynne med søtstoff hvis du ikke bruker det. Men bruker du det allerede, eller vurderer å bytte ut sukkeret i kaffen eller saften, har du myndighetenes ord for at det er et akseptabelt valg. Det er mer enn man kan si om de fleste råd som sirkulerer på dette området.

Retningslinjen legger til en praktisk avgrensning: moderat bruk er en mengde som erstatter tilsatt sukker tilsvarende under 10 energiprosent. Det er altså ikke ment som en åpning for å søte alt du spiser og drikker gjennom dagen, men som et bytte for det sukkeret du ellers ville hatt. Hva de ti energiprosentene betyr i gram, står i gjennomgangen av sukker ved diabetes.

ADI – grensen du sjelden er i nærheten av

ADI står for akseptabelt daglig inntak, og det er den mengden et stoff kan inntas i hver dag gjennom et helt liv uten at det er forventet å gi helseskade. Grensen settes per kilo kroppsvekt, av europeiske helsemyndigheter, og den fastsettes med solid margin ned fra det nivået der man i det hele tatt har sett effekter i forsøk.

Det praktiske ved ADI er at det er et tall du kan forholde deg til, i motsetning til «mye» og «lite». Det upraktiske er at det varierer mellom stoffene og med kroppsvekten din, slik at det ikke finnes ett tall som gjelder alle. Retningslinjen løser det ved å vise videre til Folkehelseinstituttets oversikt over søtstoffene, og det er der du finner de gjeldende verdiene for hvert enkelt stoff.

Bruken i matvareindustrien er strengt regulert av europeiske helsemyndigheter, og sikkerheten gjennomgås av internasjonale vitenskapskomiteer med jevne mellomrom. Det er den delen av bildet som sjelden kommer med når et enkeltstudium får overskrifter.

Søtstoffene du møter i norsk butikk

I ingredienslisten står søtstoffene enten med navn eller med et E-nummer. De vanligste i norske varer er aspartam, acesulfamkalium, sukralose, sakkarin og steviolglykosider. Det siste er verdt en merknad: det du kjøper som «stevia», er ikke planten, men de søte stoffene som er trukket ut av den. Markedsføringen spiller på det naturlige, men regelverket behandler steviolglykosider som et søtstoff på linje med de andre, med sin egen ADI.

Varer som inneholder aspartam, må opplyse om at de inneholder en fenylalaninkilde. Det står med liten skrift under ingredienslisten og er ikke en advarsel til allmennheten, men informasjon til personer med den arvelige stoffskiftesykdommen fenylketonuri, som ikke kan bryte ned aminosyren fenylalanin. Har du ikke den diagnosen, angår ikke opplysningen deg.

Det du derimot bør merke deg, er at et produkt godt kan inneholde både sukker og søtstoff. Kombinasjonen er vanlig i yoghurt, frokostblandinger og «lette» drikker. Merkingen forteller deg at det er søtet med noe, ikke at sukkeret er borte – og det er bare varedeklarasjonen som gir deg tallet.

Sukkeralkoholer er ikke det samme

Erytritol, xylitol, maltitol, sorbitol og isomalt kalles ofte søtstoff i dagligtale, men de er sukkeralkoholer, og de oppfører seg annerledes. På et norsk varedeklarasjonsfelt står de oppført under karbohydrater, som «polyoler» eller under sitt eget navn. Det betyr at de er med i karbohydrattallet du leser, og at de ikke uten videre kan trekkes fra.

Hvor mye av en sukkeralkohol som faktisk påvirker blodsukkeret, varierer kraftig mellom stoffene. Diabetesforbundets oversikt skiller ut erytritol som det ene unntaket i gruppen: den gir ikke blodsukkerstigning, og rene erytritolprodukter er oppført med null kalorier per 100 gram. De øvrige sukkeralkoholene gir både energi og en viss stigning, og vi har ikke tall for hver enkelt vare. Den praktiske konsekvensen er at «sukkerfri sjokolade» søtet med maltitol kan inneholde like mye karbohydrat som vanlig sjokolade, selv om sukkertallet står lavt. Hva merkingen juridisk betyr, og hvordan du ser forskjellen i hylla, står i artikkelen om lightprodukter og «sukkerfri».

Den andre forskjellen merker du i magen. Pakker med større mengder sukkeralkoholer må opplyse om at for mye kan virke avførende, og den opplysningen er verdt å ta på alvor. Mange oppdager grensen sin på den lite elegante måten.

På kjøkkenet oppfører de to gruppene seg også ulikt. Sukkeralkoholer kan ofte måles inn omtrent som sukker i en oppskrift, fordi de har volum. Rene søtstoffer har det ikke: en tablett eller noen dråper gir søtsmak, men ingen masse, ingen konsistens og ingen bruning i stekeovnen. Det er derfor kaker søtet utelukkende med søtstoff ofte blir tørre og bleke, og hvorfor de fleste oppskrifter kombinerer et søtstoff med noe som erstatter volumet.

Hva forskningen viser – og hvor tynn den er

Her fortjener leseren ærlighet. Kunnskapsoppsummeringen som ligger til grunn for anbefalingen, konkluderte med at det er gjort svært lite forskning av høy kvalitet på søtstoff hos personer med diabetes. Utover et funn om fruktose fant den ingen studier som viste overbevisende positive langtidseffekter av energifrie søtstoffer for denne gruppen.

En senere gjennomgang av sukkererstatninger hos voksne og barn uten diabetes fant en liten positiv effekt på kroppsmasseindeks og fastende blodsukker, men ingen forskjell på diabetesutvikling, blodsukkerregulering, spiseatferd, kreft, blodtrykk eller tannhelse. Forfatterne understreket at kunnskapsgrunnlaget var av varierende kvalitet, og at negative effekter ikke kan utelukkes ut fra materialet.

Summen er en anbefaling bygget på fravær snarere enn på bevis: det er ikke vist overbevisende nytte, og det er ikke vist overbevisende skade. Det er en ærligere beskrivelse enn både «trygt» og «farlig», og det er grunnen til at retningslinjen bruker ordet «kan». Den samme nøkternheten er verdt å ta med til andre produkter som markedsføres mot diabetes, enten det gjelder kanel, krom og magnesium eller naturmidler mot diabetes.

Søtstoff og vekt: hva byttet gjør

Forventningen om at søtstoff gir vektnedgang, er den mest utbredte – og den svakest dokumenterte. I to korte forsøk gikk det daglige energiinntaket ned med 250 til 500 kilokalorier da deltakerne byttet sukker mot energifrie søtningsstoffer. Likevel var det bare ett av forsøkene som viste at vekten fulgte etter.

Det er ikke et argument mot å bytte. Det er et argument mot å forvente at byttet alene gjør jobben. Energien som forsvinner fra glasset, har en tendens til å komme inn igjen et annet sted på dagen hvis ikke noe mer endres. Ved diabetes type 2 er vekt likevel noe av det som betyr mest, og allerede 3 til 5 prosent varig vektreduksjon gir klinisk nyttig bedring av blodsukker, blodfettstoffer og blodtrykk. Hvordan det henger sammen, står i artikkelen om vektnedgang ved type 2.

Slik bruker du søtstoff fornuftig

Noen enkle vaner gjør at søtstoffene havner der de faktisk hjelper.

• Bruk dem som bytte, ikke som tillegg. Poenget er sukkeret som forsvinner, ikke søtsmaken som kommer.
• Start med drikke. Det er der byttet gir størst utslag på blodsukkeret, og rangeringen finner du under drikke ved diabetes.
• Les karbohydrattallet, ikke sukkertallet, på varer søtet med sukkeralkoholer. Tallene for vanlige varer ligger i karbohydrattabellen.
• Bytt i bakverk med åpne øyne: melet står igjen selv når sukkeret er borte, som i sjokoladekake uten sukker og julekaker uten sukker.
• La barn få lov til å oppleve at noe smaker søtt uten at alt skal byttes ut. Hvordan bursdager og fredagskos løses i praksis, står under bursdager, godteri og fredagskos.

Og en siste påminnelse som gjelder uansett hva du søter med: blodsukkeret svarer på karbohydratmengden i måltidet, ikke på smaken. Skal du føre regnskap, er det tallene i karbohydrattelling som gjelder, og resten av kostholdsbildet ligger samlet i seksjonen om kosthold ved diabetes.

Vanlige spørsmål

Er søtstoff farlig ved diabetes?

Det er ikke vist overbevisende negative helseeffekter av søtstoff, og Helsedirektoratet skriver at energifrie søtstoffer kan erstatte sukker ved diabetes. Samtidig er kunnskapsgrunnlaget tynt, og forskerne bak gjennomgangene understreker at negative effekter ikke kan utelukkes.

Hva er ADI for søtstoff?

ADI er akseptabelt daglig inntak – mengden som kan inntas hver dag gjennom et helt liv uten forventet helseskade. Den settes per kilo kroppsvekt av europeiske helsemyndigheter, og den er ulik for hvert stoff. Folkehelseinstituttet har en oversikt over de gjeldende verdiene.

Gir erytritol og andre sukkeralkoholer blodsukkerstigning?

Sukkeralkoholer står oppført under karbohydrater i varedeklarasjonen og er med i karbohydrattallet, og de fleste av dem gir både energi og en viss blodsukkerstigning. Erytritol er unntaket: Diabetesforbundet oppgir at det ikke gir blodsukkerstigning, og at rene erytritolprodukter har null kalorier per 100 gram. Sirupsvariantene er noe annet – der oppgir de både kalorier og noe blodsukkerstigning, om enn mindre enn av sirup og honning. Les derfor varedeklarasjonen på akkurat den pakken du kjøper.

Går man ned i vekt av å bytte til lettprodukter?

Ikke av byttet alene. I korte forsøk falt energiinntaket med 250 til 500 kilokalorier per dag når sukker ble byttet mot energifrie søtningsstoffer, men bare ett av forsøkene viste vektnedgang. Byttet hjelper best når det inngår i en større endring.