Ramadan er den muslimske fastemåneden, der man ikke spiser eller drikker mellom soloppgang og solnedgang. For personer med diabetes gjelder et viktig utgangspunkt: diabetes er en kronisk sykdom som kan gi unntak fra fasten, og muslimske lærde og helsepersonell er enige om dette. Mange ønsker likevel å faste, og ved velregulert diabetes type 2 er det mulig – også for dem som bruker blodsukkersenkende tabletter – men det krever planlegging, kunnskap og råd fra lege.
Det er denne planleggingen artikkelen handler om. Ikke om hvorvidt du skal faste, som er en avgjørelse du tar selv sammen med legen din, og som mange også drøfter med imamen sin. Men om hva som må være på plass i god tid før måneden starter, hva som skal måles underveis, og hvilke tegn som betyr at fasten skal brytes samme dag.
Det viktigste før ramadan
- Unntaket finnes
- Diabetes er en kronisk sykdom som kan gi unntak fra fasten. Muslimske lærde og helsepersonell er enige om dette.
- Ved velregulert type 2
- Faste er mulig, også med blodsukkersenkende tabletter – men krever planlegging og råd fra lege.
- Opplæring virker
- Tilrettelagt undervisning og god oppfølging før, under og etter ramadan ser ut til å bedre både blodsukkerkontroll og HbA1c.
- Væske
- Væskeinntaket må vektlegges særskilt i forkant. Det er den posten som oftest undervurderes.
- Medisiner
- Tilpasning av kost og legemidler gjøres av lege. Endre aldri noe på egen hånd.
- Timeavtale
- Samtalen bør tas flere uker før ramadan, ikke dagen før.
Hva retningslinjen faktisk sier
Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes omtaler ramadan direkte. Den slår fast at fastemåneden kan være utfordrende ved diabetes, og at diabetes er en kronisk sykdom som kan gi unntak fra fasten – noe muslimske lærde og helsepersonell er enige om. Den legger samtidig til det som er like viktig: det er mange som ønsker å gjennomføre ramadan selv om de har diabetes.
Dette er ikke en artikkel som forteller noen hva de får lov til. Religiøse spørsmål tolker vi ikke; vi gjengir det Helsedirektoratet skriver. Det medisinske spørsmålet – om faste er trygt for deg, med din type diabetes, dine legemidler og din øvrige helse – er derimot et spørsmål legen din kan svare på, og bør få anledning til å svare på i tide.
Hvem som ikke bør faste
Retningslinjen har en konkret liste. Den gjelder personer der risikoen ved å faste vurderes som høy:
- personer med diabetes type 1
- personer med dårlig regulert diabetes
- personer som har hatt alvorlig føling eller syreforgiftning de siste tre månedene
- gravide
- personer med hjerte- og karsykdom
- personer med nyresvikt
- personer som utfører hardt fysisk arbeid
Listen er medisinsk, ikke religiøs. Den sier hva som er forsvarlig ut fra helsetilstanden, og hvorfor unntaket fra fasten finnes. Hvorfor type 1 står øverst – og hva det innebærer at kroppen er helt avhengig av tilført insulin gjennom hele døgnet – har vi skrevet mer om i artikkelen om faste ved type 1.
Alvorlig føling – der du trenger hjelp fra andre, blir forvirret eller mister bevisstheten – og syreforgiftning (ketoacidose) er akutte tilstander. Ring 113. En bevisstløs person skal aldri få mat eller drikke i munnen. Har du hatt en av delene de siste tre månedene, er det i seg selv en grunn til ikke å faste.
Risikovurderingen før måneden
Den samtalen bør tas i god tid, ikke i uken før. Det er flere ting legen skal gå gjennom, og noen av dem tar tid å gjøre noe med: hvor stabilt blodsukkeret ligger nå, hvilke legemidler du bruker og hvor stor risiko de gir for lavt blodsukker, hvordan nyrene fungerer, om du har hjerte- og karsykdom, hvor langt fastedøgnet blir på den tiden av året ramadan faller, og hvor fysisk krevende arbeidet ditt er.
En fersk HbA1c-måling er ofte utgangspunktet, fordi den sier noe om hvordan de siste månedene har vært. Har du diabetes type 2 som er velregulert, er faste altså mulig. Er reguleringen ustabil, er det en grunn til å vente et år og bruke tiden på å få kontroll først.
Det er også verdt å vite at tilrettelagt undervisning og god oppfølging før, under og etter ramadan ser ut til å ha positiv effekt både på blodsukkerkontrollen og på HbA1c. Spør om det finnes et tilbud der du bor – på mange steder arrangeres det egne samlinger i forkant, og noen diabetessykepleiere setter av tid til dette hvert år.
Væsken er den posten som glemmes
Retningslinjen legger særskilt vekt på ett punkt: det må informeres i forkant om hvor viktig det er å få i seg nok væske. Fasten innebærer å la være å drikke i like mange timer som å la være å spise, og høyt blodsukker gir i seg selv økt vanntap gjennom urinen. Kombinasjonen kan gi uttørring raskere enn mange regner med, særlig hvis ramadan faller om sommeren eller arbeidet er fysisk.
Det praktiske rådet er å begynne å drikke rikelig i timene mellom iftar og suhoor, og ikke bare rett før soloppgang. Vann er hovedsaken. Søt drikke gir rask blodsukkerstigning uten å mette, og retningslinjen fraråder sukkerholdig drikke ved diabetes generelt – mer om det står i artikkelen om drikke ved diabetes. Store mengder kaffe og sterk te bidrar lite til væskebalansen.
Iftar og suhoor: to måltider med hver sin jobb
Når hele dagens mat skal inn i to måltider, endres blodsukkerkurven kraftig. Iftar risikerer å bli stort og raskt; suhoor risikerer å bli lite og tidlig. Begge deler kan gi problemer.
Ved iftar er det som regel tradisjon å bryte fasten med dadler. Det fungerer godt nettopp fordi dadler er konsentrert karbohydrat – 68,0 gram per 100 gram, og 12,9 gram i en stor daddel på 19 gram. Det er også grunnen til at antallet betyr noe: to–tre dadler er en full porsjon karbohydrat. Å ta en pause mellom dadlene med vann og suppe, og la hovedmåltidet komme etterpå, jevner ut kurven og gjør det lettere å kjenne metthet.
Suhoor før soloppgang bør være det motsatte: tregt heller enn raskt. Belgfrukter, fullkorn, yoghurt, egg og grønnsaker holder lenger enn hvitt brød og søt te. Kokte grønne linser gir 10,7 gram karbohydrat og 9 gram fiber per 100 gram, og fiberen bremser både fordøyelsen og blodsukkerstigningen. Sammenhengen mellom fiber, fett og protein er beskrevet i artikkelen om fiber, fett og protein, og tallene for de vanligste rettene står i artiklene om sørasiatisk kjøkken og Midtøstens kjøkken.
Måling underveis
Å måle blodsukkeret bryter ikke fasten. Det er en vanlig misforståelse, og den er verdt å rydde bort før måneden starter, for målingene er selve sikkerhetsnettet. Retningslinjen understreker at faste under ramadan krever kunnskap om hvordan man forebygger og håndterer både høye og lave blodsukkerverdier når levesettet endres.
Mål oftere enn du pleier, og særlig midt på dagen og sent på ettermiddagen, når risikoen for lavt blodsukker er størst. Bruker du sensor, er dette en måned der alarmene virkelig gjør nytte. Framgangsmåten for vanlig måling står i artikkelen om hvordan du måler blodsukkeret riktig.
Når fasten skal brytes
Dette er den delen som bør være avtalt på forhånd, slik at du slipper å vurdere det i øyeblikket. Føling regnes fra under 4,0 mmol/L, og da skal fasten brytes med en gang – med raske karbohydrater som druesukker, juice eller sukkerholdig brus. Symptomene på lavt blodsukker er skjelving, svette, sult, hjertebank, hodepine og en følelse av å være «rar innvendig». Førstehjelpen er beskrevet i artikkelen om hvordan du behandler føling.
Det samme gjelder svært høye verdier, tydelig uttørring, kvalme og oppkast, eller tegn på syreforgiftning som magesmerter, rask pust og en fruktaktig lukt fra pusten. Blir du syk med feber eller infeksjon under ramadan, endrer regnestykket seg helt – det er beskrevet i artikkelen om sykedagsregler.
At en fastedag brytes, gjør ikke måneden mislykket. Det er nettopp derfor unntaket for kronisk sykdom finnes.
Medisinene er legens bord
Når måltidene flyttes til natten, må ofte både tidspunkt og mengde for blodsukkersenkende legemidler justeres. Noen typer gir større risiko for lavt blodsukker enn andre, og hvilke som skal endres – og hvordan – er en vurdering legen gjør ut fra din behandling. Retningslinjen er tydelig på at faste ved type 2 krever råd fra lege om tilpasning av både kost og medisiner.
Endre aldri doser, tidspunkt eller legemidler på egen hånd, og slutt aldri med noe for å kunne faste. Det er den enkeltfeilen som gjør en ellers trygg måned utrygg. Hvilke legemiddelgrupper som brukes ved type 2, er beskrevet i artikkelen om behandlingstrappen ved type 2.
Samtalen – med legen, og gjerne med imamen
Avgjørelsen tas sammen med legen din. Mange opplever samtidig at det hjelper å snakke med imamen i moskeen, både fordi unntaket for kronisk sykdom er godt kjent, og fordi det gjør det lettere å stå i en avgjørelse som kan kjennes tung. Helsedirektoratet viser selv til at muslimske lærde og helsepersonell er enige om at diabetes kan gi unntak.
Strekker ikke norsken til for en samtale om medisiner og blodsukker, har du krav på kvalifisert tolk, og retningslinjen gir en sterk anbefaling om det. Diabetesforbundet og Helsenorge har dessuten materiell på flere språk. Mer om møtet med helsetjenesten står i artikkelen om diabetes blant innvandrere i Norge, og resten av seksjonen finner du under mat, kultur og bakgrunn.
Vanlige spørsmål
Kan jeg faste i ramadan når jeg har diabetes?
Ved velregulert diabetes type 2 er det mulig, også med blodsukkersenkende tabletter, men det krever planlegging, kunnskap og råd fra lege om tilpasning av kost og medisiner. Diabetes er samtidig en kronisk sykdom som kan gi unntak fra fasten, og muslimske lærde og helsepersonell er enige om dette.
Hvem bør ikke faste?
Retningslinjen nevner personer med diabetes type 1, dårlig regulert diabetes, alvorlig føling eller syreforgiftning de siste tre månedene, gravide, personer med hjerte- og karsykdom, personer med nyresvikt og personer som utfører hardt fysisk arbeid. Vurderingen gjøres sammen med lege.
Bryter det fasten å måle blodsukkeret?
Å måle blodsukkeret innebærer verken å spise eller å drikke. Målingene er sikkerhetsnettet under ramadan, og de bør gjøres oftere enn ellers – særlig midt på dagen og sent på ettermiddagen, når risikoen for lavt blodsukker er størst.
Når må jeg bryte fasten?
Ved blodsukker under 4,0 mmol/L skal fasten brytes umiddelbart med raske karbohydrater. Det samme gjelder ved svært høye verdier, tydelig uttørring, kvalme og oppkast, eller tegn på syreforgiftning. Avtal grensene med legen din før måneden starter.
Må jeg slutte med medisinene mine for å faste?
Nei, og du skal aldri endre eller slutte med legemidler på egen hånd. Tidspunkt og mengde må ofte justeres når måltidene flyttes til natten, men det er en vurdering legen gjør. Ta den samtalen flere uker før ramadan.
Kilder og mer informasjon
- Nasjonal faglig retningslinje for diabetes – kapitlet om ramadan og faste ved diabetes
- Helsedirektoratet – kostveiledning tilpasset religion, tradisjon og kultur
- Helsenorge – informasjon og råd om ramadan og diabetes
- Diabetesforbundet – veiledning om høyt og lavt blodsukker, også på flere språk
- Matvaretabellen – karbohydratinnhold i dadler og belgfrukter
Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege.