Sikkerhetskontrollen er den delen av reisen folk gruer seg mest til, og som regel den delen som går raskest. Nøkkelen er å si fra før du går inn i maskinen, ikke etterpå: at du har diabetes, at du bærer utstyr på kroppen, og hva du ønsker skal skje med det. Resten er opptelling og tålmodighet.
Det som gjør dette forvirrende, er at det ikke finnes ett svar som gjelder overalt. Flyplassene håndhever reglene litt ulikt, og produsentene av pumper og sensorer gir ulike råd om hva utstyret tåler. Derfor er det to kilder som faktisk gjelder for deg: bruksanvisningen for utstyret ditt, og flyplassen og flyselskapet du reiser med.
Kort oppsummert
- Si fra først
- Nevn diabetes og utstyr på kroppen før du går gjennom kontrollen.
- Pumpe og sensor
- Hva utstyret tåler, står i bruksanvisningen. Den er fasiten, ikke gode råd på nett.
- Håndsøk
- Du kan be om det. Om det innvilges, avgjør kontrollen.
- Alt i kabinen
- Insulin, målere og reserveutstyr hører hjemme i håndbagasjen.
- Væske og nåler
- Reglene for medisiner er ikke like overalt – spør flyselskapet før du drar.
- Om bord
- Ha følingsmat i setelommen, ikke i bagasjehyllen.
Den ene setningen du bør ha klar
Før du legger tingene på båndet, sier du fra til den som står i kontrollen: at du har diabetes, at du har med insulin og måleutstyr, og eventuelt at du har en pumpe eller en sensor festet på kroppen. Det tar fem sekunder og fjerner nesten all friksjon.
Grunnen er at kontrollen reagerer på det de ikke forventer. Et utstyr på magen som dukker opp i en kroppsscanner uten forvarsel, blir et spørsmål. Det samme utstyret, nevnt på forhånd, blir en rutine. Har du med en attest fra legen om at du trenger utstyret, kan du legge den fram samtidig – hvordan du skaffer en slik attest, står i reise med insulin.
På engelsk er ordene du trenger få: «I have diabetes. This is an insulin pump» eller «This is a glucose sensor.» Det er nok til å bli forstått i de aller fleste kontroller.
Insulin, nåler og væske i håndbagasjen
Alt medisinsk hører hjemme i kabinen. Innsjekket bagasje kan bli kald nok til at insulin fryser, og frosset insulin skal kastes selv om det ser helt normalt ut når det tiner. Hele regelverket for temperatur, kjøleelementer og hva du ser på væsken, står i oppbevaring av insulin.
Væskereglene er der de fleste blir usikre. Det finnes egne ordninger for medisiner, men de er ikke like på alle flyplasser og i alle land, og de endrer seg. Det som gjelder for akkurat din reise, får du bekreftet hos flyselskapet og flyplassen du reiser fra – ikke i et diskusjonsforum. Spør noen dager før avreise, ikke i køen.
Nåler, pennkanyler og lansetter reiser du med fordi du må, og de skaper sjelden problemer når de ligger sammen med insulinet og ikke løst i en lomme. Ha gjerne en liten boks for brukte kanyler i baggen. Riktig teknikk og hvorfor kanylen byttes hver gang, står i insulinpenn – riktig teknikk.
Pumpe og sensor: bruksanvisningen bestemmer
Her er det viktigste å vite at det ikke finnes én felles regel. Produsentene av insulinpumper og sensorer gir forskjellige råd om hva utstyret tåler av røntgen og kroppsscanner, og rådene endres når nye modeller kommer. Noen produsenter fraråder uttrykkelig at utstyret sendes gjennom bagasjescanneren eller bæres gjennom en helkroppsscanner; andre er mindre strenge.
Derfor er fremgangsmåten alltid den samme: les avsnittet om flyreise i bruksanvisningen for ditt eget utstyr, eller på produsentens nettsider, før du pakker. Mange produsenter har et ferdig reisebrev på engelsk som beskriver utstyret, og det er verdt å skrive ut. Hvordan pumpene og de sammenkoblede systemene fungerer til daglig, er beskrevet under insulinpumpe og closed loop.
Sier produsenten at utstyret ikke skal gjennom scanneren, er alternativet håndsøk. Da sier du fra i god tid, gjerne allerede når du nærmer deg køen. Det er kontrollen som avgjør hvordan søket gjennomføres, men et varsel på forhånd gjør at det går fortere for alle.
Ta med blodsukkerapparat, strimler og lansetter selv om du stoler fullt på sensoren. Skulle sensoren bli slått av, revet av eller vise noe du ikke tror på, er fingermålingen det eneste du har igjen. Feilkildene ved begge metodene står i CGM og sensor og i slik måler du blodsukkeret riktig.
Telefonen, avleseren og flymodus
Mange leser av sensoren på telefonen, og noen styrer pumpen fra den. Flymodus slår av mobilnettet, og da forsvinner delingen av verdier til pårørende og til skytjenesten – men sammenkoblingen mellom sensor og telefon skjer som regel over kortdistansesamband, som ofte kan slås på igjen etter at flymodus er aktivert.
Sjekk hvordan dette virker for ditt oppsett før avreise, ikke ved gaten. Det samme gjelder batteriene: en avleser eller en pumpe som går tom over Atlanteren, er et unødvendig problem. Ha ladere og et reservebatteri i håndbagasjen. Hvilke apper og hjelpemidler som finnes, og hva de faktisk gjør, er samlet i apper og digitale hjelpemidler.
Om bord: måling, mat og bevegelse
En flytur er en lang periode med stillesitting, uvante måltider og ofte dårlig søvn. Det er tre ting som hver for seg påvirker blodsukkeret, og på en langtur virker de sammen.
Mål oftere enn du pleier. Ha rask følingsmat i setelommen og ikke i bagasjehyllen – du kommer ikke alltid til når du trenger det, og du får ikke alltid reist deg. Føling regnes fra under 4,0 mmol/L, og fremgangsmåten er den samme i luften som på bakken: raske karbohydrater, en kort ventetid, ny måling. Den står i slik behandler du føling.
Blir noen i reisefølget så påvirket av lavt blodsukker at de ikke klarer å hjelpe seg selv, er det alvorlig føling. Om bord varsler du kabinpersonalet med én gang – de har rutiner for akutt sykdom og kan kalle på helsepersonell blant passasjerene. På bakken i Norge er nummeret 113. Er du i tvil, men ikke akutt bekymret, er legevakt 116 117.
Maten om bord er sjelden planlagt for stabilt blodsukker, og serveringstidspunktet bestemmer du ikke over. Mange løser det ved å ha med noe eget som tåler å ligge i en sekk. Drikk vann underveis: kabinluften er tørr, og dehydrering gjør både målingene og hodet dårligere.
Trykk, kabin og pennen din
Trykket i kabinen er lavere enn på bakken, og luft utvider seg. I en insulinpenn eller en pumpe med reservoar kan det gi seg utslag i små luftbobler som ikke var der da du pakket. Det er ikke farlig, men det er en grunn til å gjøre det du uansett skal gjøre før en dose: se etter luft i sylinderampullen og gjøre klar pennen på vanlig måte.
Bruker du pumpe, følger du produsentens anvisning for hva som skal gjøres før og etter flyturen. Også her er bruksanvisningen kilden – det er den som er skrevet for akkurat din modell.
Når du lander
De første timene etter landing er som regel udramatiske, men to ting er verdt å ha tenkt på i forkant.
Det første er tidsforskjellen. Har du krysset flere tidssoner, kommer spørsmålet om hva som skjer med basalinsulinet når døgnet blir kortere eller lengre. Det er ikke noe du skal improvisere: prinsippet, og samtalen du må ta med legen eller diabetessykepleieren din før avreise, er beskrevet i tidssoner og insulindose.
Det andre er temperaturen der du lander. Går du rett ut i sterk varme, endrer både insulinet og kroppen oppførsel, og utstyret får det tøffere. Det er tema i ferie i varmen med diabetes. Og skulle bagasjen mangle, er det nå du merker verdien av å ha delt forsyningen i to – som er hovedpoenget i pakkelisten.
Reiser du med barn eller ungdom
Det praktiske er det samme, men rollene er annerledes. Barnet bærer utstyret, den voksne bærer reservene og snakker med kontrollen. Avtal på forhånd hvem som sier hva, slik at barnet slipper å svare på spørsmål fra fremmede i uniform.
Ungdom som reiser uten foreldre bør ha attesten, reservene og nødnumrene i sin egen bag, og gjerne ha øvd på setningen de skal si. Hvordan pumper og sensorer håndteres i hverdagen for de yngste, står i barn med pumpe og sensor, og hvordan man forteller omgivelsene om diabetesen uten å gjøre det stort, i å fortelle andre om diabetesen. Resten av reisestoffet ligger samlet under livet med diabetes.
Vanlige spørsmål
Kan insulinpumpe gå gjennom sikkerhetskontrollen?
Det avhenger av modellen. Produsentene gir ulike råd om røntgen og helkroppsscanner, og bruksanvisningen for ditt eget utstyr er fasiten. Sier produsenten nei, ber du om håndsøk i stedet, og da er det lurt å si fra før du går inn i køen.
Må jeg ha legeattest for å ta med insulin på fly?
Kravene er ikke formulert likt overalt, men en kort attest fra legen gjør kontrollen enklere og løser spørsmål i tollen. Ta den med sammen med kopi av resepten og navnet på virkestoffet i insulinet ditt.
Kan sensoren ødelegges av scanneren på flyplassen?
Noen produsenter fraråder at sensor eller avleser utsettes for røntgen eller helkroppsscanner, andre ikke. Les avsnittet om flyreise i bruksanvisningen før du drar, og ta alltid med blodsukkerapparat som reserve i tilfelle sensoren må byttes underveis.
Hvor skal insulinet ligge på flyet?
I håndbagasjen, aldri i innsjekket koffert. Lasterommet kan bli kaldt nok til å fryse insulinet, og bagasje kan komme fram senere enn deg. Ha gjerne halve forsyningen i en egen bag hos reisefølget.
Kilder og mer informasjon
- Nasjonal faglig retningslinje for diabetes – insulinbehandling, egenmåling og bruk av sensor
- Felleskatalogen – preparatomtale og oppbevaringsbetingelser for insulin
- Direktoratet for medisinske produkter – produktinformasjon for legemidler og medisinsk utstyr
- Diabetesforbundet – praktiske råd om reise, utstyr og dokumentasjon
- Helsenorge – pasientinformasjon om legemidler på reise
Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege.