Livet med diabetes

Tidssoner og insulindose – prinsippet, og planen du legger med behandleren din

Hvorfor reisedøgnet endrer lengde – og hva du må avtale med behandleren før du drar.

Et døgn er ikke alltid 24 timer. Flyr du vestover, blir døgnet lengre; flyr du østover, blir det kortere. Insulinet ditt vet ingenting om det. Bruker du langtidsvirkende insulin eller pumpe, må planen for basalinsulinet legges om når reisedøgnet endrer lengde – og den planen skal du lage sammen med legen eller diabetessykepleieren din før du drar, ikke på flyplassen.

Denne siden gir deg prinsippet, slik at du forstår hva du snakker om når du tar den samtalen. Den gir deg ikke doser eller et klokkeskjema, og det er et bevisst valg: hvor mye insulin du bruker, hvilket preparat du har, hvor mange soner du krysser og hvilken vei du flyr, gir ulike svar. Et generelt skjema på nett ville vært feil for de fleste som leste det.

Kort oppsummert

Vestover
Reisedøgnet blir lengre enn 24 timer – du skal dekke flere timer.
Østover
Reisedøgnet blir kortere – du skal dekke færre timer.
Måltidsinsulin
Følger måltidene, uansett hvor klokka står.
Basalinsulin
Er det som må planlegges, fordi det dekker hele døgnet.
Pumpe
Enklere: klokka i pumpen styrer, men endringen må gjøres riktig.
Hvem
Planen lages med lege eller diabetessykepleier i god tid før avreise.

Hva som faktisk endrer seg

Det er ikke kroppen som endrer seg i det øyeblikket du flyr. Det er kalenderen. Reiser du fra Oslo til New York, lever du et døgn som er lengre enn vanlig, fordi du henter inn timer du allerede har brukt. Reiser du fra Oslo til Bangkok, blir reisedøgnet tilsvarende kortere.

For deg som ikke bruker insulin, merkes dette mest som dårlig søvn. For deg som bruker insulin, er det et regnestykke: basalinsulinet er beregnet på et døgn, og reisedøgnet er ikke et vanlig døgn. Dekker du et langt døgn med insulin beregnet på et kort, ligger du høyt mot slutten. Dekker du et kort døgn med insulin beregnet på et langt, er risikoen den motsatte.

Kroppens egen døgnrytme henger dessuten igjen i noen dager. Hormonene som påvirker blodsukkeret, følger fortsatt norsk tid en stund etter at klokka på veggen sier noe annet. Hvordan søvn og stresshormoner slår inn på blodsukkeret, er forklart i stress, søvn og hormoner.

Hvorfor basalinsulinet er det vanskelige

Mangeinjeksjonsbehandling består av to deler: hurtigvirkende insulin til måltidene, og NPH-insulin eller en langtidsvirkende analog som dekker grunnbehovet mellom måltidene og gjennom natten. De to delene rammes helt ulikt av en tidssoneendring.

Måltidsinsulinet er det enkle. Det følger maten. Spiser du, er det måltid – uansett om klokka på flyplassen sier 03 eller 15. Karbohydratmengden i måltidet er fortsatt det som styrer, og hvordan du regner på den, står i karbohydrattelling steg for steg.

Basalinsulinet er det vanskelige, fordi det ikke er knyttet til en handling, men til klokka. Når klokka flytter seg, flytter tidspunktet for basaldosen seg med den, og avstanden mellom to doser blir enten for kort eller for lang. Hvor lenge de ulike preparatene faktisk virker, og hvor forskjellige de er på dette punktet, står i insulintyper og virketid og i langtidsvirkende basalinsulin.

Det er her forskjellene mellom preparatene betyr noe. Et insulin med kort virketid tåler en forskyvning dårligere enn et med lang og flat virkning, og et insulin som tas to ganger i døgnet, håndteres ikke likt som et som tas én gang. Det er én av grunnene til at det ikke finnes ett riktig svar – og til at svaret må komme fra noen som vet hvilket preparat du har.

Ingen doser her, og det er med vilje. Vi oppgir aldri insulindoser eller ferdige klokkeskjemaer på dette nettstedet. Et skjema som passer for én person, kan gi alvorlig lavt blodsukker hos en annen. Planen for reisedøgnet ditt skal komme fra legen eller diabetessykepleieren som kjenner behandlingen din – be om den i god tid, og få den gjerne skriftlig så du har den i lomma underveis.

Pumpe og closed loop: klokka i utstyret

Bruker du insulinpumpe, er utgangspunktet enklere. Pumpen leverer basalinsulin kontinuerlig etter et døgnprogram, og når du stiller klokka i pumpen til lokal tid, følger programmet med. Du slipper regnestykket med avstand mellom injeksjoner.

Men det er ikke helt gratis. Selve klokkeskiftet skal gjøres på et tidspunkt og på en måte som ikke skaper et hull eller en dobbeldekning i programmet, og fremgangsmåten varierer mellom modellene. Her er bruksanvisningen for pumpen din fasiten, og spørsmålet hører hjemme i samtalen med diabetessykepleieren før avreise.

Bruker du et sammenkoblet system der pumpen styres av sensorverdier, gjør automatikken mye av jobben etter at klokka er riktig. Hvordan disse systemene regner, og hva de ikke kan kompensere for, står under closed loop. Merk at automatikk ikke er det samme som at du kan slutte å følge med: systemet justerer, men det vet ikke at du nettopp har sittet stille i elleve timer og skal ut i 32 grader.

Når tidsforskjellen er liten

Ikke alle reiser krever en plan. Reiser du innenfor Europa, er tidsforskjellen ofte én eller to timer, og mange lever fint med å forskyve rutinene tilsvarende uten å endre noe annet. Grensen for hva som er «lite» er ikke den samme for alle, og den henger sammen med hvilket insulin du bruker og hvor følsom du er for forskyvninger.

Spør derfor om denne grensen samtidig som du spør om resten: fra hvor mange timers forskjell bør vi legge en plan? Da har du svaret for alle framtidige turer, ikke bare for denne.

Prinsippet kjenner du kanskje igjen fra en annen situasjon: et døgn som ikke følger vanlig rytme. Det er nøyaktig samme problemstilling som ved turnus og nattevakter, og den er behandlet for seg i skiftarbeid, nattevakt og blodsukker.

Underveis: mål oftere enn du tror du trenger

Uansett hvor god planen er, er reisedøgnet et døgn med mer usikkerhet enn vanlig. Da er hyppigere måling den billigste forsikringen du har. Det gjelder særlig timene rundt overgangen, og natten etter ankomst.

Bruker du sensor, er det verdt å huske at sensorverdien ligger etter blodet, og at den overestimerer når blodsukkeret faller raskt. Kjenner du tegn på lavt blodsukker som ikke stemmer med det sensoren viser, måler du med stikk i fingeren. Bakgrunnen står i CGM og sensor.

Ha rask følingsmat tilgjengelig hele veien. Føling regnes fra under 4,0 mmol/L, og fremgangsmåten er den samme på reise som hjemme – den står i slik behandler du føling. Klarer ikke personen å hjelpe seg selv, er forvirret eller mister bevisstheten, er det alvorlig føling: da gjelder glukagon, og i Norge ringer du 113. Er du usikker uten at det haster, er legevakt 116 117.

Natten etter en lang flytur er den perioden mange kvier seg mest for, og med god grunn: du sover i et fremmed rom, i en annen rytme, og eventuelle lave verdier merkes dårligere når du er utslitt. Det som kan gjøres med nattlige lavverdier, og hva nedsatt følingsvarsling er, står i nattlig føling og hypoglykemi-uvarhet.

De første dagene på plass

Regn med at de første dagene ikke ser ut som hjemme. Døgnrytmen henger igjen, måltidene er annerledes, og aktivitetsnivået er sjelden det samme. Verdiene svinger mer enn vanlig, og det er ikke et tegn på at planen var feil.

Det du kan gjøre, er å skrive ned det du ser: når verdiene gikk opp eller ned, hva du spiste, hvor mye du gikk. Det er den informasjonen behandleren din trenger for å justere planen til neste tur, og det er også det som gjør neste reise enklere. Hvor stor del av døgnet du faktisk ligger i ønsket område, er noe sensoren regner ut for deg – det er forklart under Time in Range.

Og bli ikke overrasket om behovet endrer seg i begge retninger i løpet av ferien. Mer gange og bading trekker den ene veien, restaurantmat og varme den andre. Det er en av grunnene til at ferie i varmen har sine egne regler, og til at du bør ha god margin på forsyningene – som er hovedpoenget i reise med insulin.

Spørsmålene du tar med til konsultasjonen

Bestill time i god tid, og kom forberedt. Dette er spørsmålene som gir deg en brukbar plan:

  • Hvor mange timers tidsforskjell er nok til at vi bør endre noe?
  • Hva gjør jeg med basalinsulinet på selve reisedøgnet, vestover og østover?
  • Hvordan skal jeg forholde meg til måltidsinsulinet på flyet?
  • Hvordan og når stiller jeg klokka i pumpen?
  • Hvor ofte bør jeg måle det første døgnet, og hva skal få meg til å ta kontakt?
  • Hvem kan jeg ringe hvis noe ikke stemmer mens jeg er borte?

Er du nydiagnostisert og skal reise for første gang, hører dette hjemme i den generelle opplæringen – se startkurs og opplæring. Resten av det praktiske rundt hverdagen finner du under livet med diabetes.

Vanlige spørsmål

Hvordan justerer man insulin ved tidsforskjell?

Prinsippet er at basalinsulinet skal dekke reisedøgnet, som blir lengre vestover og kortere østover. Måltidsinsulinet følger måltidene som vanlig. Selve planen – hva du gjør og når – skal du lage sammen med legen eller diabetessykepleieren din, fordi svaret avhenger av hvilket preparat du bruker og hvor mange soner du krysser.

Blir døgnet lengre eller kortere når jeg flyr vestover?

Lengre. Flyr du vestover, for eksempel til USA, får reisedøgnet flere timer enn 24. Østover, for eksempel til Asia, blir det tilsvarende kortere. Det er denne forskjellen basalinsulinet må ta høyde for.

Er det enklere med insulinpumpe?

Som regel ja, fordi pumpen leverer basalinsulin etter et døgnprogram som følger klokka i pumpen. Men selve klokkeskiftet må gjøres på riktig måte, og fremgangsmåten varierer mellom modellene. Les bruksanvisningen, og ta det opp med diabetessykepleieren før du reiser.

Må jeg endre noe hvis tidsforskjellen bare er én time?

Mange gjør det ikke, men grensen er ikke lik for alle og henger sammen med hvilket insulin du bruker. Spør behandleren din om hvor stor forskjell som er nok til at dere bør legge en plan – da har du svaret for alle senere turer også.

Kilder og mer informasjon

Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege.