Livet med diabetes

Ferie i varmen med diabetes – insulin, utstyr, føtter og væske

Varme ødelegger insulin og endrer opptaket. Slik holder du utstyret i orden.

Varme gjør tre ting samtidig, og bare den første handler om selve insulinet. Insulinet kan ta skade av temperaturen, opptaket under huden går raskere når kroppen er varm, og symptomene på lavt blodsukker ligner til forveksling på symptomene på å bli overopphetet. Til sammen gjør det sydenturen mer uforutsigbar enn en vanlig uke hjemme – og det er nettopp derfor den er verdt å planlegge.

Ingen av delene betyr at du skal la være å reise. De betyr at du bør måle oftere enn hjemme de første dagene, holde utstyret i skyggen, og vite på forhånd hvilke tegn du ikke skal avfeie som «bare varmen».

Kort oppsummert

Insulinet
Tåler ikke sterk varme. Skaden vises sjelden på væsken.
Opptaket
Går raskere når huden er varm – etter bad, sol eller dusj.
Forvekslingen
Svette, trøtthet, hodepine og hjertebank kan være både varme og føling.
Væske
Høyt blodsukker gir væsketap i seg selv. Varme kommer i tillegg.
Føttene
Aldri barbeint på sand, asfalt eller fliser. Sjekk føttene hver kveld.
Utstyret
Sensor, plaster og måleapparat har alle sine grenser i varme og svette.

Insulinet i varmen – kortversjonen

Insulin er et protein, og sterk varme ødelegger strukturen uten at du nødvendigvis ser det på væsken. Den vanligste tabben på ferie er ikke dramatisk: pennen blir liggende i strandvesken i sola, eller i en bil som står parkert mens dere spiser lunsj.

Alle reglene for kjøling, kjøleelementer, romtemperatur og hvordan du ser at insulinet kan være ødelagt, står samlet i oppbevaring av insulin. Den siden eier temaet, og vi gjentar den ikke her. Det ene poenget som er spesielt for ferien, er dette: ha nok reserve til at du kan kaste en penn uten at det blir en krise. Hvor mye du bør ta med, og hvorfor forsyningen skal deles i to bager, står i reise med insulin.

Opptaket går raskere når du er varm

Dette er den delen folk sjelden får med seg. Insulin som settes i underhuden, tas opp raskere når blodgjennomstrømningen i huden er høy – og den er høy når kroppen er varm. Temperatur står uttrykkelig blant de forholdene Helsedirektoratets oversikt over insulinpreparater nevner som påvirker virketiden, sammen med injeksjonssted og muskelaktivitet.

I praksis betyr det at et varmt bad, en lang stund i sola, en varm dusj eller en boblebadkveld kan få insulinet til å virke fortere enn du er vant til. Det samme kan en varm dag med mye gange. Effekten er ikke lik hos alle, men retningen er den samme.

Det praktiske svaret er ikke å regne på det. Det er å måle oftere, særlig etter bading og sol, og å ha rask følingsmat innen rekkevidde. Hvor du setter insulinet og hvordan vevet påvirker opptaket ellers, er beskrevet i injeksjonssteder, rotasjon og fettkuler.

Varme eller føling? Symptomene overlapper

Føling regnes fra blodsukker under 4,0 mmol/L, og de typiske tegnene er svetting, skjelvinger, økt puls, trøtthet, hodepine, plutselig sult og en følelse av å bli rar innvendig. Les den listen om igjen med en solseng i tankene: svette, sliten, hodepine og hjertebank er akkurat det man forventer av en varm ettermiddag.

Det er denne overlappingen som gjør varme farlig for gjenkjenningen. En føling som blir tolket som varme, blir ikke behandlet – og da fortsetter den nedover. Den eneste sikre måten å skille dem på, er å måle. Tegnene i detalj står i føling – slik kjennes lavt blodsukker, og fremgangsmåten når tallet er lavt, i slik behandler du føling.

Ha derfor med følingsmat som tåler varme. Sjokolade er feil valg uansett, fordi fettet bremser opptaket, men i 35 grader er det dessuten en klissete masse i bunnen av vesken. Druesukker og glukosegel tåler varmen bedre og tar mindre plass.

Blir noen så påvirket at de ikke klarer å hjelpe seg selv, blir forvirret eller mister bevisstheten, er det alvorlig føling. Da brukes glukagon etter opplæringen dere har fått, og det ringes etter ambulanse – i Norge 113. Slå opp nødnummeret på reisemålet før du drar, og lagre det i mobilen. En bevisstløs person skal aldri få mat eller drikke i munnen.

Væske: tørste er ikke bare tørste

Høyt blodsukker gir i seg selv væsketap: du tisser oftere, blir tørr i munnen og dehydrert. Legger du varme og svette oppå det, går det fort. Og fordi tørste er et symptom på begge deler, er det lett å drikke seg gjennom en dag uten å oppdage at blodsukkeret er årsaken.

Drikk jevnt gjennom dagen, ikke bare når du kjenner tørsten. Vann er hovedregelen – hva de ulike drikkene gjør med blodsukkeret, inkludert juice, saft og brus, står i drikke ved diabetes. Husk at juice og sukkerholdig brus er følingsmat, ikke tørstedrikk.

Alkohol hører til de vanskeligste på ferie. Alkohol har en blodsukkersenkende virkning, og større mengder kan gi alvorlig lavt blodsukker flere timer etterpå – gjerne om natten. Kombinert med varme, sen middag og en lang dag i sola er det en kombinasjon som fortjener respekt. Reglene står i alkohol og diabetes.

Sensor, plaster og måleapparat

Utstyret ditt har sine egne grenser. Både blodsukkerapparatet og teststrimlene har et temperaturområde de skal brukes og oppbevares innenfor, og det står i bruksanvisningen. Strimler som har ligget i en varm bil eller i direkte sol, kan gi feil svar – og et feil svar er verre enn ingen.

Sensorer sitter dårligere når huden er svett, saltvannsvåt og solkremete. Praktiske grep som virker: sett sensoren et par dager før avreise så limet får festet seg ordentlig, ha ekstra festeplaster i baggen, tørk huden godt før du setter på nytt, og ikke smør solkrem rett på plasteret. Hvordan sensorene ellers oppfører seg, og hvorfor de henger etter når blodsukkeret faller raskt, står i CGM og sensor.

Ha alltid med blodsukkerapparat i tillegg til sensor. Mister du sensoren i bassenget den andre dagen, er det fingermålingen som redder resten av ferien.

Føttene tåler mindre enn du tror

Dette er det punktet som oftest ender med legebesøk. Varm sand, solvarme fliser rundt bassenget og asfalt kan være langt varmere enn du regner med, og nye sandaler gnager på en fot som ikke er vant til dem.

Har du nedsatt følelse i føttene, merker du ikke nødvendigvis at det går galt før skaden er der. Nerveskade utvikler seg ofte snikende, og mange vet ikke at de har den – tegnene står i nerveskade og nervesmerter. Derfor gjelder disse vanene for alle, ikke bare for dem som allerede har fått en diagnose:

  • Aldri barbeint – heller ikke på stranda, i bassengområdet eller på hotellrommet.
  • Bruk badesko på stein- og korallstrender.
  • Ta med innkjørte sko, ikke nye sandaler du skal «gå inn» på ferie.
  • Se over føttene hver kveld, også under og mellom tærne.
  • Ta kontakt med lege ved sår, blemmer som ikke gror, hevelse eller rødhet.

Hele systematikken rundt fotstell, sårforebygging og når du skal henvises videre, står i diabetesfot – fotstell og sårforebygging.

Basseng, sjø og pumpe

Bruker du insulinpumpe, er badingen det praktiske spørsmålet. Noen pumper tåler vann, andre skal kobles fra, og hvor lenge du kan være frakoblet, er en del av behandlingsplanen din – ikke en regel du finner på nettet. Avklar det med diabetessykepleieren før avreise.

Det du bør vite, er hvorfor det er viktig: blir du stående lenge uten insulin, stiger blodsukkeret, og ved type 1 kan det utvikle seg mot syreforgiftning. Det gjelder også hvis et infusjonssett løsner i vannet eller i svetten uten at du merker det. Sjekk settet når du kommer opp av vannet, og mål hvis verdiene oppfører seg rart.

Snorkling, lange svømmeturer og vannaktiviteter er i tillegg fysisk aktivitet, og effekten på blodsukkeret kan vare lenge etterpå. Det er samme mekanisme som ved trening ellers, gjennomgått i trening og blodsukker ved type 1.

Når varmen gjør deg syk

Omgangssyke, matforgiftning og feber rammer oftere på reise, og varmen gjør det ikke bedre. Ved sykdom endres insulinbehovet, og du får ofte i deg mindre mat samtidig – det er en kombinasjon som krever en plan du har fått på forhånd. Den står i sykedagsregler.

Ved type 1 skal du kjenne tegnene på ketoacidose: magesmerter og tydelig sykdomsfølelse, fruktaktig acetonlukt fra pusten, rask pust, kvalme og tørste. Det er akutt, og i Norge ringer du 113. Er du i tvil uten at det haster, er legevakten 116 117. Mer om tilstanden står i ketoacidose – tegnene du må kjenne.

Skulle du trenge nytt insulin på stedet, er det nå du får bruk for kopien av resepten og navnet på virkestoffet. Og har du krysset flere tidssoner på veien, hører planen for basalinsulinet hjemme i tidssoner og insulindose. Resten av reisestoffet ligger samlet under livet med diabetes.

Vanlige spørsmål

Påvirker varme blodsukkeret?

Indirekte, på flere måter. Insulin tas raskere opp fra underhuden når kroppen er varm, du beveger deg som regel annerledes enn hjemme, og væsketapet øker. I tillegg kan sterk varme ødelegge selve insulinet. Derfor bør du måle oftere de første dagene av en ferie i varmen.

Hvordan kan jeg skille føling fra varme?

Du kan ikke skille dem på følelsen alene – svette, trøtthet, hodepine og hjertebank passer på begge. Den eneste sikre måten er å måle. Er verdien under 4,0 mmol/L, behandler du det som føling.

Kan jeg bade med insulinpumpe?

Det avhenger av modellen. Noen pumper tåler vann, andre skal kobles fra, og hvor lenge du kan være uten pumpe, er en del av behandlingsplanen din. Avklar begge deler med diabetessykepleieren før du reiser, og sjekk infusjonssettet når du kommer opp av vannet.

Hvorfor skal jeg ikke gå barbeint på stranda?

Varm sand, asfalt og bassengfliser kan gi brannskader, og skarpe gjenstander gir sår. Har du nedsatt følelse i føttene, merker du det ikke nødvendigvis før skaden er der. Bruk sko eller badesko, og se over føttene hver kveld.

Kilder og mer informasjon

Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege.