Mat, kultur og bakgrunn

Sørasiatisk kjøkken ved diabetes: ris, chapati og dal

Hverdagsretter fra Pakistan, India og Sri Lanka – justert for stabilt blodsukker.

En porsjon kokt basmatiris på 160 gram gir 40 gram karbohydrat. Jasminris gir litt mer, upolert naturris litt mindre, og sushiris klart mest. Samtidig er dal, kikerter og grønnsaker blant de beste kortene et kjøkken kan ha ved sukkersyke – Helsedirektoratet framhever selv belgfrukter, linser og bønner som gunstig ved diabetes. Justeringene handler derfor om mengde og sammensetning, ikke om å bytte ut maten.

Det er en viktig forskjell. Råd som starter med at hele kjøkkenet må legges om, blir sjelden fulgt, og de trenger heller ikke være det. Retningslinjen sier at de norske kostrådene kan følges uavhengig av matkultur. Spørsmålet er hvor karbohydratene ligger i en vanlig hverdagsmiddag, og hva som kan flyttes på uten at retten mister det som gjør den verdt å lage.

Tallene du bruker oftest

Ris, basmati, kokt
25,0 g karbohydrat per 100 g. Én porsjon på 160 g gir 40,0 g.
Ris, jasmin, kokt
25,7 g per 100 g. Upolert naturris ligger på 23,5 g.
Linser, grønne, kokt
10,7 g karbohydrat og hele 9 g fiber per 100 g.
Kikerter, hermetisk
8,2 g karbohydrat og 8 g fiber per 100 g.
Yoghurt, naturell
5,6 g per 100 g. Gresk eller tyrkisk type med 2 % fett: 3,4 g.
Chapati og naan
Står ikke i Matvaretabellen. Her teller prinsippene, ikke et tall.

Begynn med det som allerede er bra

Helsedirektoratet skriver at mange innvandrergrupper har en rik tradisjon for å bruke mye og varierte grønnsaker, og bred erfaring med belgfrukter, linser og bønner – noe som er gunstig ved diabetes og bør vektlegges i kostrådgivningen. Det er ikke en høflighetsfrase, men en faglig vurdering.

Grunnen er at belgvekster er blant de få enkeltgrepene med målbar effekt. Retningslinjen viser til metaanalyser der et kosthold med belgfrukter ga bedring i markører for blodsukkerkontroll, og der effekten var størst når belgfruktene inngikk i et kosthold med mye fiber. Et kjøkken der dal, chana og rajma allerede står på ukemenyen, har et forsprang det er dumt å rive ned.

Krydderne er også verdt et ord, mest for å rydde bort en myte: kanel, gurkemeie og bukkehornkløver har ingen dokumentert effekt på langtidsblodsukkeret som kan erstatte behandling. De gjør maten god, og det er grunn god nok. Hva forskningen faktisk viser, står i artikkelen om kanel, krom og magnesium.

Risen: hvilken sort, og hvor mye

Ris er bærebjelken i store deler av det sørasiatiske kjøkkenet, og den er også den enkeltvaren som flytter blodsukkeret mest i et vanlig måltid. Tallene fra Matvaretabellen, per 100 gram kokt ris:

Ris, koktKarbohydrat per 100 gFiberPorsjon 160 g
Upolert naturris, langkornet23,5 g1,0 g37,6 g
Polert langkornet24,5 g0,3 g39,2 g
Basmati25,0 g0,2 g40,0 g
Jasmin25,7 g0,0 g41,1 g
Sushiris33,9 g1,0 g–

Forskjellen mellom basmati og jasmin er liten i gram. Forskjellen mellom en øse og tre øser er stor. Det er derfor mengden kommer først: en porsjon på 160 gram gir 40 gram karbohydrat, og en tallerken som er halvfull av ris, gir fort det dobbelte. Praktisk løsning for mange er å fylle opp med grønnsaker og dal først, og la risen ta den siste tredjedelen av tallerkenen – prinsippet fra tallerkenmodellen, oversatt til en rett som serveres i felles fat.

Deretter kommer sorten. Upolert naturris gir litt færre gram og mer fiber, og retningslinjen peker generelt på fullkornsvarianter og minst mulig bearbeidede kornprodukter som gunstige. En vanlig mellomløsning er å blande halvt om halvt med basmati de første ukene, slik at konsistensen ikke blir fremmed. Mer om hvordan risen oppfører seg, står i artikkelen om karbohydrater i ris.

Chapati, roti og naan – uten tall, men ikke uten svar

Chapati, roti og naan står ikke i den norske Matvaretabellen, og da oppgir vi ingen gram. Det er ærligere enn å gjette, og prinsippene holder likevel.

En chapati laget av sammalt hvete, atta, er et fullkornsprodukt. Det gir mer fiber enn et flatbrød av siktet mel, og retningslinjen framhever nettopp hele korn og mye fiber. Størrelsen avgjør mengden karbohydrat, og størrelsen varierer mye fra kjøkken til kjøkken – en tynn chapati på størrelse med en tallerken og en tykk naan fra bakeriet er ikke i nærheten av det samme.

Tre praktiske holdepunkter, uten tall: bruk atta eller annet sammalt mel framfor siktet, la brødet være tynt heller enn tykt, og vær oppmerksom på at naan ofte lages med både fett og sukker i deigen. Vil du vite nøyaktig hvor mye du får i deg, er varedeklarasjonen på melposen utgangspunktet – hvordan du leser den, står i artikkelen om å lese varedeklarasjonen riktig, og selve regnestykket i karbohydrattelling steg for steg.

Dal, chana og rajma: kjøkkenets sterkeste kort

Her er tallene overraskende gode. Kokte grønne linser inneholder 10,7 gram karbohydrat per 100 gram og 9 gram fiber. Hermetiske kikerter ligger på 8,2 gram karbohydrat og 8 gram fiber. Tørre røde linser er naturlig nok mye mer konsentrerte – 31,9 gram per 100 gram – men de svulmer under koking, og en desiliter tørre linser på 85 gram gir 27,1 gram karbohydrat fordelt på flere porsjoner ferdig dal.

Fiberen er poenget. Karbohydrattallet i Matvaretabellen er oppgitt uten fiber, så de 9 gramene i linsene kommer i tillegg – og fiber bremser både fordøyelsen og blodsukkerstigningen. Retningslinjen anbefaler 25 til 45 gram fiber daglig ved diabetes, mer enn det befolkningen ellers rådes til, og et kjøkken med daglig dal er langt på vei allerede. Hvordan fiber, fett og protein virker sammen, er beskrevet i artikkelen om fiber, fett og protein.

Et forbehold hører med: retningslinjen påpeker at belgvekster vanligvis ikke gir stor blodsukkerstigning – med mindre de spises kokt og moset i større mengder. En tynn, lenge kokt dal oppfører seg annerledes enn hele kikerter i en gryte. Det taler for å la noe av teksturen være i behold.

Tilbehøret som gjør mest

Det er sjelden hovedretten som avgjør. Raita av naturell yoghurt gir 5,6 gram karbohydrat per 100 gram, og gresk eller tyrkisk yoghurt med 2 prosent fett bare 3,4 gram – begge deler lite, og begge gir protein som demper stigningen. Salat av løk, tomat og agurk koster nesten ingenting i karbohydrat. Dampet spinat ligger på 1,3 gram per 100 gram, kokt blomkål på 2,2 og rå aubergine på 2,5.

Det som koster, er de søte innslagene. Mangochutney, sukret lassi og søt te er små porsjoner med mye sukker. En mango er heller ikke liten: 10,6 gram karbohydrat per 100 gram høres beskjedent ut, men en hel frukt på 335 gram gir 35,5 gram – like mye som en god porsjon ris. Det gjør den ikke forbudt, men den bør telles som det den er. Tallene for frukten står i artikkelen om karbohydrater i mango.

Slik du lager det, betyr noe

Tre grep uten at noe fjernes fra bordet. Det første er rekkefølgen: begynn måltidet med grønnsakene og belgfruktene, og ta risen etterpå. Det andre er avkjølingen – ris som er kokt og avkjølt før den varmes opp igjen, er ikke den samme stivelsen som nykokt ris, selv om gramtallet i tabellen er likt. Det tredje er fettet i retten: olje eller ghee endrer ikke karbohydratmengden, men påvirker hvor raskt måltidet forlater magesekken.

Og så en advarsel mot overtenkning: ingen av disse grepene erstatter det å vite hvor du ligger. Den eneste måten å se hva en bestemt middag gjør med blodsukkeret ditt på, er å måle før og et par timer etter. Hvordan du leser de tallene, står i artikkelen om hva som er normalt blodsukker.

Festmat, gjester og de søte dagene

Mithai, gulab jamun, barfi og halva hører til bryllup, id og besøk, og ingen ernæringsartikkel skal stå mellom noen og et familiebesøk. Det som hjelper, er å planlegge rundt dem: spise et vanlig måltid i forkant så du ikke ankommer sulten, velge én liten porsjon i stedet for å smake på alt, og drikke vann eller usøtet te ved siden av. Sukret te og brus er den stille posten – retningslinjen er tydelig på at sukkerholdig drikke bør unngås, fordi sukkeret kommer raskt og uten metthet.

Bruker du insulin, endrer dette regnestykket seg: da handler det om å telle karbohydratene i det du faktisk spiser, ikke om å la være. Strategier for høytider er samlet i artikkelen om jul, id og høytidsmat, og faster du i ramadan, gjelder egne råd som står i ramadan med diabetes.

En vanlig middag, justert

Sett sammen ser det slik ut. En tallerken med rikelig dal eller kikertgryte, en god porsjon grønnsaker, raita ved siden av, og ris eller chapati som følge heller enn hovedperson. Kjøtt eller fisk der det hører hjemme. Ingenting er fjernet – forholdet mellom delene er endret.

Det er også omtrent slik de norske kostrådene beskriver et måltid, noe som sier litt om hvor kort avstanden er. Grunnprinsippene for alle måltider står i kosthold ved diabetes, og de andre kjøkkenene finner du i seksjonen om mat, kultur og bakgrunn. Vil du regne på en konkret rett, er karbohydrattabellen stedet å slå opp gramtallene.

Vanlige spørsmål

Hvor mye karbohydrater er det i en porsjon ris?

En porsjon kokt basmatiris på 160 gram gir 40,0 gram karbohydrat. Jasminris gir 41,1 gram og upolert naturris 37,6 gram for samme porsjon. Sorten betyr mindre enn mengden: dobbel porsjon gir dobbelt så mange gram uansett hvilken ris du velger.

Er chapati bedre enn ris ved diabetes?

Det finnes ikke tall for chapati i den norske Matvaretabellen, så vi kan ikke sammenligne gram for gram. Prinsipielt gir sammalt mel mer fiber enn polert ris, og fiber demper blodsukkerstigningen. Størrelsen på brødet avgjør likevel mengden, og en tykk naan er noe helt annet enn en tynn chapati.

Er dal bra for blodsukkeret?

Ja. Kokte grønne linser gir 10,7 gram karbohydrat og 9 gram fiber per 100 gram, og Helsedirektoratet framhever belgfrukter som gunstig ved diabetes. Effekten er størst når linsene ikke er kokt helt i stykker, og når dalen spises sammen med grønnsaker heller enn med store risporsjoner.

Må jeg slutte med mangochutney og søt lassi?

Nei, men de bør telles. Søt drikke er den posten som gir mest sukker med minst metthet, og retningslinjen fraråder sukkerholdig drikke ved diabetes. Usøtet lassi eller vann til maten, og chutney som smakstilsetning heller enn som porsjon, er som regel nok til å gjøre forskjellen.

Kilder og mer informasjon

Innholdet er generell informasjon og erstatter ikke kontakt med lege.