Midjemål og grenseverdier for ulike befolkningsgrupper

Av Sukkersyke.nets redaksjon · Ansvarlig redaktør Terje Moy · Oppdatert september 2026 · Faktasjekket mot Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for diabetes

I Norge regnes et midjemål over 94 centimeter for menn og over 80 centimeter for kvinner som abdominal overvekt. For personer med sørasiatisk bakgrunn bruker International Diabetes Federation en lavere grense for menn – over 90 centimeter. Kroppsmasseindeksen følger samme logikk: WHO anbefaler 18,5 til 22,0 som sunt spenn for denne befolkningsgruppen, og en indisk konsensusgruppe setter grensen for fedme ved 25 i stedet for 30.

Fire centimeter og fem indekspoeng høres lite ut. I praksis avgjør de om et tall havner over eller under grensen legen bruker når hun vurderer om du skal ta en blodprøve. Da er det verdt å vite både hvilket sett som gjelder, og hvordan målingen gjøres slik at tallet betyr noe.

Hvorfor det finnes to sett

Grenseverdier er ikke naturlover. De er satt der risikokurven begynner å stige tydelig i den befolkningen som ble undersøkt, og de europeiske grensene er hentet fra europeiske data. Helsedirektoratets retningslinje sier det rett ut: ved vurdering av risikofaktorer hos etniske minoriteter er det viktig å være oppmerksom på at det er et annet risikobilde knyttet til overvekt og abdominal fedme, fordi andre grenser gjelder for visse etniske grupper.

Bakgrunnen er at risikoen kommer ved lavere vekt, og at fettet fordeler seg annerledes ved samme kroppsmasseindeks. Den forklaringen har vi tatt for seg i artikkelen om hvorfor risikoen er høyere ved sørasiatisk bakgrunn. Her handler det om selve tallene – hvilke de er, hvor de kommer fra, og hvordan du får et brukbart måleresultat.

Kroppsmasseindeks: to skalaer

På grunnlag av data fra risikovurdering av den sørasiatiske befolkningen har WHO anbefalt at en kroppsmasseindeks mellom 18,5 og 22,0 er sunt for denne gruppen, og at en indeks under 23 er forbundet med lav risiko for diabetes type 2. Grensen for fedme flyttes tilsvarende: konsensusgruppen i India har definert fedme i samme befolkning som en indeks på 25 eller mer, mot over 30 for europeere.

Legg merke til hva det innebærer. En person med indeks 26 vil på den europeiske skalaen bli omtalt som «overvektig», og på den sørasiatiske som å ha fedme. Det er ikke to meninger om samme kropp, men to skalaer laget for å forutsi den samme risikoen i to ulike befolkninger.

Indeksen har uansett sine svakheter. Den skiller ikke mellom muskler og fett, og den sier ingenting om hvor fettet sitter. Det er en av grunnene til at retningslinjen ber om at midjemålet måles i tillegg, og ikke i stedet.

Midjemålet – grensene som brukes

De norske anbefalingene bruker 80 centimeter for kvinner og 94 centimeter for menn. Er midjemålet lik eller høyere enn dette, foreligger abdominal overvekt, og det styrker grunnlaget for å tilby hjelp til vektreduksjon. Helsenorge regner stor midjeomkrets med de samme grensene blant risikofaktorene legen ser etter ved mistanke om type 2.

For den sørasiatiske befolkningen har International Diabetes Federation satt grensene til over 80 centimeter for kvinner og over 90 centimeter for menn. Grensene inngår i IDFs definisjon av metabolsk syndrom, og retningslinjen gjengir dem i kapitlet om risikovurdering av etniske minoriteter.

Vil du se hvor du ligger på begge skalaene samtidig, viser kalkulatoren for BMI og midjemål begge settene. De praktiske følgene for oppfølging i Norge står i artikkelen om etnisitet og diabetesrisiko.

Slik måler du så tallet blir riktig

Når forskjellen mellom to grenser er fire centimeter, kan slurv med målebåndet flytte deg fra den ene siden til den andre. WHOs framgangsmåte er enkel, og den er verdt å følge hver gang du måler, slik at målingene dine kan sammenlignes med hverandre over tid.

• Mål direkte mot huden, eller over ett tynt plagg. Aldri utenpå genser eller bukselinning.
• Stå oppreist med vekten jevnt fordelt og armene ned langs siden.
• Legg båndet vannrett rundt livet, midt mellom nederste ribbein og øverste kant av hoftekammen. For mange er det et par centimeter over navlen, ikke på den.
• Pust rolig ut, og les av på slutten av utpusten. Ikke trekk inn magen.
• Stram båndet så det ligger inntil uten å trykke inn huden.
• Mål to ganger. Spriker tallene mer enn en centimeter, mål en tredje gang.

Mål på samme tid av døgnet når du følger utviklingen, helst om morgenen før frokost. Et fullt måltid kan gjøre utslag, og det er endringen over uker som er interessant, ikke svingningen fra dag til dag. Selve fremgangsmåten er beskrevet mer inngående i artikkelen om hvordan du måler midjemålet riktig.

Hvorfor kvinnegrensen er lik i begge sett

Det er et spørsmål som stilles ofte, og svaret er mindre mystisk enn det ser ut. Grensen på 80 centimeter for kvinner ligger allerede lavt nok til at den treffer i begge befolkningene i de dataene IDF bygger på, mens mannsgrensen på 94 centimeter viste seg å være satt for høyt for den sørasiatiske gruppen. Derfor flyttes bare den ene.

Det betyr også at forskjellen mellom de to settene er mindre enn mange tror. For kvinner er tallet det samme uansett bakgrunn – det er kroppsmasseindeksen som skiller, og så kommer alderen, familiehistorien og resten av risikobildet i tillegg. Hvordan alt dette vektes sammen, kan du se i risikotesten for type 2, men husk at det skjemaet undervurderer risikoen ved høy etnisk risiko og ikke kan brukes alene der.

Hvor grensene brukes i helsetjenesten

Retningslinjen ber helsepersonell om aktivt å identifisere personer med diabetes som har overvekt eller fedme – gjennom observasjon, veiing, og måling av høyde og midjeomkrets – før det gis råd om vektreduksjon. Midjemålet er altså ikke en pynteopplysning i journalen. Det er en del av begrunnelsen for hvilket tilbud du får.

Vekt, kroppsmasseindeks og midjemål hører også med på årskontrollen, sammen med blodtrykk, blodprøver og fotstatus. Og har du allerede diabetes, er midjemålet knyttet til risikoen for hjerte- og karsykdom like mye som til blodsukkeret. Hvor mye vektnedgang som faktisk skal til for å flytte tallene, er gjennomgått i artikkelen om vektnedgang ved type 2.

Det grensene ikke fanger

Grenseverdiene er laget for voksne, og de gjelder ikke uten videre for barn og ungdom, der vekt og høyde vurderes mot vekstkurver i stedet. De gjelder heller ikke under graviditet, og de gir lite mening for personer med mye muskelmasse eller med tilstander som endrer kroppssammensetningen.

De er dessuten grove verktøy på individnivå. To personer med identisk midjemål kan ha ulik mengde fett inne i bukhulen, og risikoen følger det siste. Det er en av grunnene til at retningslinjen bruker flere mål samtidig, og at et enkelt tall aldri avgjør noe alene. Mekanismen bak – hvorfor akkurat bukfettet betyr så mye – står i artikkelen om overvekt, bukfett og diabetesrisiko og i gjennomgangen av insulinresistens.

Til slutt: grensene sier noe om risiko, ikke om utseende eller verdi. De er tenkt som en trigger for én konkret handling – å ta en blodprøve i tide. Resten av det som hører til dette temaet, ligger i seksjonen om mat, kultur og bakgrunn og i oversikten over trening, vekt og livsstil.

Vanlige spørsmål

Hva er normalt midjemål for menn og kvinner?

I Norge regnes over 94 centimeter for menn og over 80 centimeter for kvinner som abdominal overvekt. For menn med sørasiatisk bakgrunn bruker International Diabetes Federation grensen over 90 centimeter. Grensen for kvinner er den samme i begge settene.

Hvorfor er BMI-grensen lavere for sørasiatisk bakgrunn?

Fordi risikoen for type 2 kommer ved lavere vekt. WHO anbefaler 18,5 til 22,0 som sunt spenn for denne befolkningsgruppen, og en indisk konsensusgruppe setter fedme ved 25 eller mer mot over 30 for europeere. Bakgrunnen er fettfordeling og kroppssammensetning, ikke levevaner.

Hvor på magen skal målebåndet ligge?

Vannrett rundt livet, midt mellom nederste ribbein og øverste kant av hoftekammen – for mange et par centimeter over navlen. Mål mot huden, pust rolig ut, og stram båndet så det ligger inntil uten å trykke. Mål gjerne to ganger og bruk samme tidspunkt hver gang.

Betyr et høyt midjemål at jeg har diabetes?

Nei. Det er en risikofaktor, ikke en diagnose. Diagnosen stilles med blodprøver, og et midjemål over grensen er en god grunn til å be om måling av HbA1c hos fastlegen – særlig fordi diabetes type 2 ofte ikke gir symptomer i starten.